Å være alene i graviditeten...

[Anonym bruker]

Noe som har erfaring og kan gi meg mot her?

Jeg mister snart meg selv.

 

Anonymous poster hash: 2d8db...7f0

[Anonym bruker]

Det gikk greit her, var i jobb ganske lenge da. Etter fødsel var det mest kos.

Er du i jobb og hvor langt er du på vei? Har vel ikke så mye tips, annet enn at du bare må innfinne deg med at sånn er det. Gjør innkjøp, og fiks sengen, vask klær, pakk fødebag og prøv å kose deg litt med magen. Tenk på all kosen du får når babyen kommer

Anonymous poster hash: bce73...49d

[Anonym bruker]

Jeg var også alene, og jeg sysla rundt med mine ting, skrev dagbok, gjorde innkjøp og så på TV på kveldstid.

Dusjet lenge og hadde "spa"kvelder der jeg bare ordna meg selv.

Prøv å nyt det!

 

Jeg var alene med min ganske lenge, og det har resultert i verdens tryggeste og snilleste gutt, vi har et innmari bra forhold odag😊

 

Anonymous poster hash: 402e4...338

[Singelmamma <3 <3]

Hei, har vært alene i to svangerskap. Har forholdet til barnefar endt nylig? Hva konkret er det som gjør at du føler at du mister deg selv?

[Anonym bruker]

Hei, har vært alene i to svangerskap. Har forholdet til barnefar endt nylig? Hva konkret er det som gjør at du føler at du mister deg selv?

 

Alene i to svangerskap? Selvvalgt?

 

Anonymous poster hash: af17c...109

[Marriet]

Jeg ble alene mot slutten av svangerskapet. Var veldig ensom i graviditeten også da dette var noe faren ikke ønsket eller anerkjente. Det hele var egentlig ganske enkelt sykt. Nok om det!

 

Jeg brukte kollegaer og venner som støtte under svangerskapet. Jeg delte det meste med dem, hadde med venninne på ultralyd, viste bildene på jobb og snakket masse om det. Mulig folk synes jeg var irriterende og plagsom med alt dette gravidsnakket, men jeg opplevde alle som veldig nysgjerrig og glade på mine vegne. Opplevde det også som om de gledet seg sammen med meg. Når bruddet med faren ble et faktum og jeg flyttet, flyttet jeg hjem til mamma. Det var en helt utrolig fin støtte jeg fikk der. Mamma fungerte som en barnefar. Og jeg kosa meg veldig på tross av det stygge bruddet og alle følelsene rundt det. Jeg bestemte meg vel egentlig på et tidspunkt der at det handler ikke om MEG, men om OSS. Jeg og babyen min. Mamma var med på fødsel og jeg bodde i kjelleren hos mamma de tre neste månedene. ALt i alt gikk det fint. Og nå, to og et halvt år etter er alt veldig bra! Jeg har verdens skjønneste unge så klart og da han bare var noen måneder gammel møtte jeg en fantastisk mann som jeg fort ble veldig glad i.

 

Mitt beste råd til deg er å bruke menneskene rundt deg. Ikke vær redd for å være en byrde, en annen gang er det de som trenger deg. Snakk om følelsene dine og bruk dette forumet, det gjorde jeg og jeg skal love deg at det hjalp! Både som tidtrøyte, men også en plass hvor jeg fikk mange gode råd og støtte ❤ Innimellom tar jeg meg selv i å søke på mine gamle tråder for minnene sin skyld😂

 

Hvis det er noe du lurer på, eller vil snakke om så send meg gjerne en PM

 

Lykke til, dette blir fint 💕

[Anonym bruker]

Hvorfor mister du deg selv?

 

 

Anonymous poster hash: 5c0ea...589

[Anonym bruker]

Meld deg på fødselsforberedende kurs hos Amathea for å

treffe andre i samme situasjon.

 

Anonymous poster hash: b4af7...565

[Anonym bruker]

Dytter for deg.

 

Anonymous poster hash: b8fad...c66

[Anonym bruker]

Jeg var alene i hele svangerskapet å følte meg veldig ensom.

Følte at det kun var jeg som brydde seg om babyen i magen,å det er ingen god følese

 

Anonymous poster hash: a1630...522

[Anonym bruker]

Jeg var også alene i 2 svangerskap.

2 forskjellige fedre. Er imot abort. Så da ble det sånn. Det var ganske så jævlig.

 

 

Anonymous poster hash: 76615...79f

[Anonym bruker]

Jeg var alene. Barnefar stakk da jeg ble gravid, enda vi hadde vært sammen i 5 år og ville ha barn begge to. Jeg kunne valgt å være bitter, men jeg snudde det til noe positivt. Jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville og når babyen var født; vi storkoste oss! Og vi har ett spesielt nært og godt forhold . Du klarer dette!! Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 0db8a...dde

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine svar

Det er ikke selvvalgt å være alene fra hverken min eller barnefaren sin side.

Samboeren min er fra et annet land i Europa og har bodd og jobbet her i snart fire år.

Etter et avslag fra UDI som ikke var riktig (lang historie), siden han jobber og betaler skatt.

Politiet kom på døra og han ble sendt hjem innen 48 timer. De har utestengt han fra landet i to år for brudd på utlendingloven. Vi jobber hardt for å få ordnet dette, men systemet i Norge er vanskelig å nå fram til og de har lang behandlingstid.

Så nå sitter jeg her fem mnd på vei, med to barn (fra et tidligere forhold) og gravid

Skal på ul på fredag, vi mister så mye verdifull tid sammen.

Alt er helt forferdelig!!

Og jeg kan ikke slutte å gråte ;(

 

Anonymous poster hash: 2d8db...7f0

[Isola&Lille+julegave]

Vært alene i to svangerskap og har hatt det veldig bra med det!

Jeg valgte det selv. Nå er jeg alene med to, og jeg koser meg med barna mine og singelmamma-tilværelsen😊

[Lille- MO]

Jeg kan forstå at det er vanskelig. Barnefaren her ble drept da jeg var 17 uker på vei. Det er tøft og det er ensomt til tider, Sorgen/savnet gjør det enda litt vanskeligere. Men jeg fokuserte på barnet som skulle komme, og du har jo også to fra før. Prøv å hold fokus på de, bygg deg et nettverk nå slik at du har noen til å evnt hjelpe til når den tredje kommer. Muligheten for at far kan komme tilbake er der, selv om det kan ta litt tid. Og du kan dra til han hvis det er mulig økonomisk, evnt lei en hytte i Sverige(hvis han får komme dit) og bo sammen en uke/langhelg i blandt. Det finnes muligheter, bare du er åpen for de.

Håper du klarer å nyte svangerskapet, og se mer positivt på ting. Kos deg med de du har og den som kommer. Lykke til! Håper det ordner seg slik at far får komme hjem snart

[Singelmamma <3 <3]

 

Alene i to svangerskap? Selvvalgt?

 

Anonymous poster hash: af17c...109

 

 

Nei, ikke planlagt. Men ikke noe etablert forhold bare. Forstår veldig godt at du (hun?) har det forferdelig i situasjonen du/hun er i. <3