Ville dere gått fra denne mannen?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 13 år og har to barn sammen. To nydelige gutter. Han er veldig glad i de, og flink med de. Men veldig ofte sur og urettferdig med de. Han stiller opp på alt av fritidsaktiviteter, foreldremøter, alt barna er med på, fau, SU. Han er alltid med når vi finner på ting og tar det som en selvfølge at vi er sammen som en familie i helger/etter jobb og skole. Men han er en drittsekk mot meg til tider. Jeg har ingen liv utenom familien, hvis jeg planlegger ting alene så er jeg "egoistisk". Jeg lengter etter på kunne bare gå ut med venner en helg, men sånt får jeg ikke lov til. Jeg er kun på jobb og hjemme med familien og en sjelden gang på besøk hos venninner. Men da har jeg "innetid". Dvs jeg blir grillet om hvor lenge jeg var ute osv. Han har et høyt temperament og jeg må gå på eggeskall hele tiden. Jeg kan ikke vise andre følelser enn å være glad, for da blir han sur. Jeg kan ikke si noe tilbake hvis vi diskuterer for da eskalerer det fra hans side og det kan ta helt av for han og kaller meg stygge ting. Så jeg må jatte med å holde det på et rolig nivå og kan ikke si han imot.

 

 

Anonymous poster hash: 7326f...a83

[Anonym bruker]

Jeg ville nok prøvd å kjempe litt for å få ting bedre før jeg hadde forlatt han. Anbefaler virkelig parterapi. Hvis det er uaktuelt for han,da er vel svaret på spørsmålet ditt: ja!

 

Anonymous poster hash: 94dae...d5f

[Anonym bruker]

Gud så slitsomt å bli eid av et annet menneske..jeg har en teori om at mennesker som er så sjalu ofte har noe å skjule selv jeg da...men skjønne d ikke er lett å bare bryte opp.. Men alle burde ha litt frihet innimellom og bare være seg selv😊

 

Anonymous poster hash: 7c5f3...cef

[Anonym bruker]

Din mann har psykopatiske trekk.. Går du fra ham vil du se hvor ille det egentlig var. Kjenner igjen mange kjennetegn på det du beskriver. Levde selv med en man med disse trekkene. Ikke sunt for verken deg eller barna.

 

Anonymous poster hash: 91b0f...14e

[Anonym bruker]

Hadde ikke gått, hadde løpt!

 

Anonymous poster hash: 969d3...ca1

[Anonym bruker]

JA, han hadde jeg gått fra!! Uten tvil!!

Anonymous poster hash: 34836...1c4

[Christinesnm]

Hadde gått. Har vært i slike forhold før. Han høres ut som en veldig overkontrollerende fyr 😕

[Anonym bruker]

Hadde først og fremst forsøkt å prate med han. Om det ikke hadde hjulpet å ta en alvorlig prat hadde jeg kontaktet familievernkontoret og forhørt meg om samlivsterapi. Hadde ikke gått fra ham om han er en god person som bare har en vanskelig periode. Kommunikasjon er nøkkelen!

 

Anonymous poster hash: f0f67...4ef

[Gjest Antarctica]

It takes two to tango... Han forventer at du danser etter hans pipe, men du velger jo selv å gjøre det. Hva med å bare la han bli sur? Hva med å si at han ikke bestemmer over deg?

[Anonym bruker]

Bare å gå.

Dette er ikke et forhold...

 

Anonymous poster hash: 5845b...464

[Anonym bruker]

Han oppfører seg som en drittsekk mot deg fordi du tillater det! Parterapi neste! Si ifra. Hvis ingen endring, løper du.

 

Anonymous poster hash: 66d5a...d8a

[Anonym bruker]

Har han alltid vært slik?

Hvis ikke, hva skjedde i deres/hans liv da han endret seg?

 

Jeg ville gitt ham en eneste sjanse - parterapi så fort som mulig.

Om ikke han ser lyset rimelig raskt og beklager måten han har behandlet deg på, så hadde jeg gjort som noen sa over her... løpt!

Anonymous poster hash: de9d9...ba5

[Anonym bruker]

Høres nesten ut som min samboer var før (men ikke så veldig hissig av seg.)

 

Jeg kunne fint diskutere me han men der var mye krangling om fks viss jeg var ute og han ville vite hva klokke jeg kom hjem om jeg sa 12 tiden fks men klokka ble halv 1 så ble han sint fordi han hadde sitter og vente på meg. Han taklet ikke å være alene med ungene på kvelden (mens de sov)

 

Etter mye krangling på dt og latskapen hans så ble det slutt. Vi var fra hverandre i 1 år ca før vi prøvde på nytt og ting er helt annerledes nå.

Ikke sikkert det funker for din mann men noen ganger må man vise alvor av hvordan man vil ha ting.

Man skal kunne ha sine egne meninger og si sine egne meninger.

Og som voksen skal man ikke ha innetider osv som et barn. Det var i vertfall ikke jeg intressert i.

 

Så du må tenke på hva du vil og hvordan du vil ha dt. Og med de tingene su beskriver så er der ikke urimelige ting men helt normale ting som burde vært i et forhold.

 

Anonymous poster hash: e800c...bf6

[Anonym bruker]

Ja. Han har alltid vært slik og jeg er på en måte fanget. Jeg klarer ikke å snakke med han om det, heller ikke si han i mot. For jeg vet at da har jeg satt i gang noe som kan bli ille og det vil jeg ikke foran barna. Han blir ekstremt høylytt. Jeg trur jeg er manipulert til å gjøre som han sier. Med en gang jeg viser tegn til å slippe meg litt løs å være meg selv foran andre (tøysete, morsom, pratsom), da har jeg "forandret meg så mye og flørter og han kjenner meg ikke igjen)

 

Anonymous poster hash: 7326f...a83

[Anonym bruker]

Han skulle fått ett år på seg i terapi

 

Anonymous poster hash: 7b08f...76b

[Anonym bruker]

Han skulle fått ett år på seg i terapi

 

Anonymous poster hash: 7b08f...76b

Han nekter terapi dessverre

 

Anonymous poster hash: 7326f...a83

[Anonym bruker]

Han nekter terapi dessverre

 

Anonymous poster hash: 7326f...a83

Ja, da hadde løpet vært kjørt! Igjennom et langt liv kan det skje så mye på godt og vont at det å vere to som er åpne og villige til å ta alle muligheter for endring/forbedring er etter mitt skjønn avgjørende for og kunne lykkes. Han velger selv resultatet her synes jeg

 

Anonymous poster hash: 7b08f...76b

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet jo egentlig svaret. Ble spurt av ei venninne i sta om jeg ville være med ut en lørdag og sove over (hun bor i byen). Men jeg har allerede lagd en unnskyldning i hodet til ikke å være med. Jeg har sååå lyst, men vil ikke engang bringe det opp hjemme

 

 

Anonymous poster hash: 7326f...a83