uenigheter om et barn til og giftemål

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, mannen min har ingen. Jeg kjenner jeg kunne ønske meg et barn til, med denne mannen. Men mannen har ikke lyst på flere. Jeg har lenge ønsket å gifte meg, men han har aldri hatt noe behov for det. Han har gått med på å gifte seg en gang, om noen år. Men ønsker da ikke å gifte seg i kirke eller ha noen stor fest. Jeg har alltid hatt lyst på kirkebryllup og hele "en prinsesse for en dag"-pakken.

 

Er jeg urimelig som fortsetter å mase om dette, når mannen har sagt hva han vil? Disse to temaene krangler vi om jevnt, og det er nesten at vi vurderer å gjøre det slutt Vi har vært sammen i 5 år.

Anonymous poster hash: 18465...5e4

[Anonym bruker]

Det er jo forsåvidt to ekstremt viktige ting som en bør være enige om i livet. Lett for meg å si at jeg hadde nok gjort det slutt, men skjønner det er en vanskelig situasjon. Men hadde ikke følt meg så bra om jeg hadde mast og mast til han til slutt gikk med på det bare for å få slutt på maset, liksom.

Anonymous poster hash: 4fdfe...4f0

[Anonym bruker]

Høres ut som du heller sulle lett etter en med samme ønsker som deg.

Anonymous poster hash: 2d743...0ad

[Anonym bruker]

oi, dette er kollisjonskræsj av hva man vil og synes er viktig i livet..ikke rart dere krangler, for det går ikke an å kompromisse på dette, her må en av dere gi dere.

 

Det virker som du kanskje må bestemme deg for om de tingene du vil er så viktige for deg at du heller vil finne en annen å leve sammen med. Eller kanskje du kan ofre 1 av ønskene mot at han går med på et annet? Det aller viktigste er at du kommuniserer tydelig med han, ikke i sinne, at disse tingene er så viktig for deg at du vurderer å ende forholdet. Er det like stort offer for han å gjennomføre et bryllup etter dine ønsker? Er det slik at han ALDRI vil ha unger..eller bare "en gang i fremtiden"? Jeg tror timing er ALT. Når man skal snakke om slike vanskelige ting i et forhold må man forberede seg, og være tydelig. Jeg tenker at enten så passer dere ikke sammen, eller så hører dere ikke på hverandre når dere snakker om disse vanskelige tingene. Har du forsøkt å ta det opp med han i fredstid, og IKKE på en bedende "værsåsnill" måte, men en tydelig, dette-er-min-plan-er-du-med-eller-ikke-måte

 

PS: min mann skulle 1. aldri være samboer, 2. aldri får barn eller 3. aldri gifte seg. Vi var sammen i ca 6 mnd før jeg satte foten ned. jeg sa til han at "greit, jeg trenger ikke være gift, men jeg vil bo med min livspartner og jeg vil ha familie...om du vil noe annet så er vi ikke rett for hverandre!" Vi er nå gift med samme adresse og har 2 små Giftermålet er det HAN som har presset på, men da en meget lowkey affære på tinghuset, og det var helt greit for meg.

Anonymous poster hash: 47b0c...d10

[Anonym bruker]

Jeg har aldri skjønt dette, hvorfor noen kvinner "maser" seg til både barn og giftemål?

Hvorfor i allverden vil du gifte deg med noen du må mase deg til og ville?

Sier ikke det alt egentlig? Jeg prøver ikke være frekk eller kvass nå, men dette er noe jeg har lurt på. Man vil vel ikke mase seg til at noen skal love deg i gode og onde dager? Det skal jo være gjensidig (mitt syn).

Det finnes mange nok i verden som mer enn gjerne vil gifte seg, skjønner det ikke bare er og bryte opp et langt forhold men dere har jo veldig forskjellige tanker og ønsker rundt framtiden.

Kan heller ikke se for meg at et giftemål man har mast seg til kan føles spesielt bra for deg heller?

Mulig jeg tar veldig feil her da jeg ikke er den typiske jenta som alltid har drømt om det store bryllupet

 

Anonymous poster hash: 7b96f...cb5

[Anonym bruker]

Jeg har aldri skjønt dette, hvorfor noen kvinner "maser" seg til både barn og giftemål?

Hvorfor i allverden vil du gifte deg med noen du må mase deg til og ville?

Sier ikke det alt egentlig? Jeg prøver ikke være frekk eller kvass nå, men dette er noe jeg har lurt på. Man vil vel ikke mase seg til at noen skal love deg i gode og onde dager? Det skal jo være gjensidig (mitt syn).

Det finnes mange nok i verden som mer enn gjerne vil gifte seg, skjønner det ikke bare er og bryte opp et langt forhold men dere har jo veldig forskjellige tanker og ønsker rundt framtiden.

Kan heller ikke se for meg at et giftemål man har mast seg til kan føles spesielt bra for deg heller?

Mulig jeg tar veldig feil her da jeg ikke er den typiske jenta som alltid har drømt om det store bryllupet

 

Anonymous poster hash: 7b96f...cb5

Helt enig! Ekteskapet i seg selv er en så stor og tung jobb i utgangspunktet, at skal man sippe seg til det er det dømt til å mislykkes! Ekteskap/forhold er hardt arbeid og lykkes kun hvis man virkelig er samkjørte, har felles interesser/grunnholdninger, og dyp kjærlighet for hverandre.

 

Anonymous poster hash: be16d...c27