Hvorfor skal barn vite hvor maten kommer fra?

[Anonym bruker]

Veldig mange er veldig opptatte av at barna omtrent fra første stund de kan snakke skal vite "hvor maten kommer fra", og at man må drepe en sau for at fårikålen står på bordet. Det er helt greit at man sier: "man må drepe en gris for å lage pølser", men noen drar det så langt at de tar med barna på slakt så de får se et levende dyr bli slaktet og "sløyet" foran øynene på dem. Det synes jeg ikke er greit. 

 

Hva er tanken bak at barn skal vite hvor kjøttet kommer fra? Holder det ikke at de lærer seg å passe inn i samfunnet ellers? Jeg, personlig, kjenner ingen (nei, absolutt ingen) voksne mennesker som ikke vet hvor pølsa eller biffen kommer fra. 

 

Jeg vet at det er voksne som ikke har lært seg det, men de er svært få og i mindretall, helt klart. Man lærer seg det tidsnok! 

 

Noe jeg mener man heller bør fokusere på er å lære barna hvilket kjøtt som er OK å kjøpe, og at man lærer dem å unngå merkevarer/produsenter som mishandler dyrene sine. 

 

Når det er sagt har jeg som sagt overhodet ingenting imot at man forteller barna at pølsa er laget av døde griser, at man forklarer dersom man som voksen føler et behov for å gjøre det. Det tar ingen skade, men det å vise barn (det er altså ingen aldersgrense på det å ta med barn for å se på slakt, flåing og/eller "sløying" av dyr) stegene fra levende dyr, klippet dyr, drept dyr og til oppskåret dyr og innvoller, det synes jeg faktisk ikke noe om for det er ikke noe barn behøver å vite. De lærer det tidsnok! Tilnærmet alle norske voksne vet hva kjøtt er og hvordan dyr blir drept. 

 

Men hva er tanken bak å ta med barn for å se på slakt? Mange barn gråter når de ser det, og foreldrene står der med en innbilt og absurd tanke om at "dette er sunt".

Anonymous poster hash: 8481f...40c

[Anonym bruker]

Det er kunnskap som må læres, på samme måte som kunnskapen om årstider, solsystemet, naturen, kultur, litteratur.

 

Det er ikke sånn at kynnskap kommer automatisk. Jeg kjenner flere voksne som spiser kjøtt men er imot jakt. Da er man kunnskapsløs uansett hvordan man vrir og vender på det.

 

Anonymous poster hash: 388d0...7d3

[Anonym bruker]

Lurer på om de samme folkene viser bilder og filmer av sex og fødsel, slik de vet hvor babyer kommer fra også? Det er jo også naturlig....

 

Anonymous poster hash: c4c1e...1a9

[Anonym bruker]

Jeg synes det er viktig å få et forhold til de tingene som er viktige k livet så tidlig at det blir naturlig. Mat er en av de tingene. Mennesker, både barn og voksne lærer som regel mye bedre av å se ting og å være med å gjøre ting enn bare å få fortalt at slik er det.

 

Heldig vis fikk vi barna inn i en barnehage som hadde fokus på slike ting. De dyrket grønnsaker, dro på fisketur og sløyet fisken, plukket blåskjell og kokte, fikk sauehode som de Brandt hårene av over bål før de lagde smallahovelag, plukket sopp i skogen, fikk inn dyr de parkerte og laget blant annet pølser osv. Det tror jeg har gitt barna et mye bedre grunnlag for å ta stilling til dyrevenner ol enn om noen bare skulle godtatt om opprinnelsen til maten.

 

Anonymous poster hash: ebd04...2e2

[Anonym bruker]

Lurer på om de samme folkene viser bilder og filmer av sex og fødsel, slik de vet hvor babyer kommer fra også? Det er jo også naturlig....

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: c4c1e64a967e2a9cc05fb9f5a5c621a9"] c4c1e...1a9 [/acronym]

Ikke akkurat film, men de har sett det i virkeligheten.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: ebd0469fb69e50109f4ca0a3e0bd82e2"] ebd04...2e2 [/acronym]

[Anonym bruker]

Det er kunnskap som må læres, på samme måte som kunnskapen om årstider, solsystemet, naturen, kultur, litteratur.

 

Det er ikke sånn at kynnskap kommer automatisk. Jeg kjenner flere voksne som spiser kjøtt men er imot jakt. Da er man kunnskapsløs uansett hvordan man vrir og vender på det.

 

Anonymous poster hash: 388d0...7d3

Ikke enig med at jakt er det samme som slakt. Leser jo stadig om dyr som er blitt skadeskyt. Ved slakting så foregår det i alle fall i ordnede former. 

 

Anonymous poster hash: 0c631...ccc

[Anonym bruker]

Ikke akkurat film, men de har sett det i virkeligheten.Anonymous poster hash: ebd04...2e2

Ja, ingenting er mer sexy enn en ungeflokk som observerer når en skal herje i halmen

 

Anonymous poster hash: c4c1e...1a9

[Anonym bruker]

Drar ikke ungen på slakt for å se hvordan det foregår, men her i huset er det en naturlig ting at vi vet.

Fra tidlig alder har hun sett naturprogrammer. Der hender det at dyr blir drept og spist.

OG når vi har kjøtt til middag, så spør hun av og til hvilket dyr det er. Helt uproblematisk.

 

Vi har også fisket. Da dreper vi fisken, renser den og spiser den.

Anonymous poster hash: 8a94e...b90

[Anonym bruker]

Hvor har du det fra at mange barn gråter når de ser på? Det kan hende noen barn gjør det, men min erfaring er at barna pleier å synes dette er veldig spennende. Jeg har jobbet i gårdsbarnehage, og har over en periode på mange år hatt med utallige barn på slakt. Vi pleide riktignok ikke la barna se akkuratt idet dyret blir drept, de så det levende dyret bli tatt inn i slakterommet, og fikk komme inn rett etterpå. De ffikk se hvordan dyret ble partert, stite masse spørsmål, var med å røre i blodet, og synes stort sett dette var stor stas. Dette gjorde vi hvert år i barnehagen, og ungene pleide å glede seg veldig, også de som hadde gått hos oss i flere år og vært med på dette før. Jeg har til dags dato ikke opplevd et eneste barn som har grått pga slakten.

 

Hva med fiske? Fisketurer er en naturopplevelse som det er kjempefint å ta med barn på! Men man kan faktisk ikke dra på fisketur uten å drepe fisken. Skal vi bare la vær åta barne med påfisketur fordi vi er redd for å vise de verden sånn som den egentlig er?

Anonymous poster hash: 31b1f...375

[Anonym bruker]

Ja, ingenting er mer sexy enn en ungeflokk som observerer når en skal herje i halmen

 

Anonymous poster hash: c4c1e...1a9

Sett det som at de har sett kaninene i barnehagen parre seg og få unger og fått forklart va som skjer.

 

 

Anonymous poster hash: ebd04...2e2

[Anonym bruker]

 

Ikke enig med at jakt er det samme som slakt. Leser jo stadig om dyr som er blitt skadeskyt. Ved slakting så foregår det i alle fall i ordnede former.

 

Anonymous poster hash: 0c631...ccc

 

 

 

Du mener altså at det er bedre at dyr i fangenskap hele livet blir slaktet enn at man går på jakt og skyter dyr som har levd et fritt liv.

 

..........folk flest altså.......

 

(Jeg spiser og synes begge deler er Ok. Men om jeg selv fikk velge, vil jeg heller være en hjort enn en gris som er oppvokst i et grisefjøs)

 

 

Anonymous poster hash: 5ff0a...f1e

[Anonym bruker]

 

Ikke enig med at jakt er det samme som slakt. Leser jo stadig om dyr som er blitt skadeskyt. Ved slakting så foregår det i alle fall i ordnede former.

 

Anonymous poster hash: 0c631...ccc

Ville dyr som blir jaktet på lever et naturlig liv. Å bli drept er naturlig. Å bli skadet er også vanlig for ville dyr, også uten at mennesker er innblandet.

 

Anonymous poster hash: ebd04...2e2

[Anonym bruker]

 

Ikke enig med at jakt er det samme som slakt. Leser jo stadig om dyr som er blitt skadeskyt. Ved slakting så foregår det i alle fall i ordnede former.

 

Anonymous poster hash: 0c631...ccc

Ville dyr som blir jaktet på lever et naturlig liv. Å bli drept er naturlig. Å bli skadet er også vanlig for ville dyr, også uten at mennesker er innblandet.

 

Anonymous poster hash: ebd04...2e2

[Anonym bruker]

 

Ikke enig med at jakt er det samme som slakt. Leser jo stadig om dyr som er blitt skadeskyt. Ved slakting så foregår det i alle fall i ordnede former. 

 

Anonymous poster hash: 0c631...ccc

 

Jeg har mye bedre samvittighet når jeg spiser vilt enn når jeg spiser oppdrettet mat! Vilt har levd hele livet i naturen, og hatt friheten til å bevege seg og leve på den måten som er naturlig for dem. Ja, det hender at et dyr blir skadeskutt, det blir i så fall sporet opp og avlivet så fort som mulig. (Alle jaktlag er pliktig til å ha mulighet til å tillkalle etterøskshund). Alle jegere prøver i det lengste å unngå å skadeskyte, men man kan aldri sikkre seg 100% mot feil. Et skadeskutt dyr har det ikke bra, men det er snak om en kort periode. Et oppdrettet dyr lever hele livet i fangenskap. Noen har det bra, andre ikke. Det er desverre stor forskjell påprodusentene, og ikke alltid lett for forbrukeren å vite hvilke kjøtt som kommer fra dyrevennlige produsenter. Hellerskadeskutt på slutten av livet, en et helt liv hos en dårlig produsent!

 

Jeg spiser både oppdrettet kjøtt og vilt. Når det gjelder oppdrettetkjøtt velger jeg i så stor grad som mulig kjøtt fra lokale produsenter som jeg kjenner, og vet at behandler dyrene sine bra.  

 

Anonymous poster hash: 31b1f...375

[Anonym bruker]

Enig i at de ikke trenger å se det, men å få det fortalt kan være en fordel. Jeg husker i alle fall at de tingene jeg fikk vite at var laget av noe "ekkelt" (som lever, blod osv) da jeg var ungdom sluttet jeg å like, mens det jeg hadde visst fra jeg var liten var helt greit. Små barn godtar gjerne ting lettere.

Anonymous poster hash: 5af8b...a3d

[Anonym bruker]

Her har barna vokst opp med flåing og partering av rådyr, elg og fugl.

Ser ikke helt problemet med dette.....

 

Anonymous poster hash: 89ed6...39d

[Anonym bruker]

Her har barna vokst opp med flåing og partering av rådyr, elg og fugl.

Ser ikke helt problemet med dette.....

 

Anonymous poster hash: 89ed6...39d

Og fisking! Med alt det innebærer.

 

Anonymous poster hash: 89ed6...39d

[Gjest Antarctica]

Hvor har du det fra at "mange" tar med barna og ser på slakting? Har vel heller inntrykk av at veldig, veldig få (for få!) gjør det.

 

Jeg er blant dem som lar ungene delta i å slakte høns, sløyfe fisk og ta opp gulrøtter og poteter, høste epler, plukke sopp og bær, alt som er med på å gi dem kunnskap og mestring mht mat og miljø. De skal se at det å produsere maten er tidkrevende og anstrengende. Å si at man får samme respekten ved bare å prate om det er jo illusjon.

 

Å late som om f eks blodige drap av dyra ikke skjer, syns jeg er veien til fremmedgjøring. (Til slutt får man voksne som kaster opp når de skjønner at potetene har vært nedi jorda og vært skitne...)

[Gjest Antarctica]

* sløye fisk!!

[Anonym bruker]

Jeg mener unger bør vite dette, jo seinere de får vite jo værre syns de det er. Naturens gang er ikke alltid like hyggelig, så jo mer naturlig de får vite om det i små doser fra de er små jo bedre. Jeg har aldri satt meg ned for å fortelle ungene om slikt, men de har fått kunnskap om det. De har fisket og da må fisken drepes. De har fisket krabber, da må de bøte med livet osv.

 

Så når vi fant en død sel på stranden var ikke det noe som har brent seg fast i netthinna. De syns det var trist, vi ordnet opp med selen for ikke like hyggelig å ha den der vi bader.

 

Anonymous poster hash: f67cb...a5a

[Mamma_til_2]

For det er ikke bra med store barn som tror at kjøtt og fisk kommer fra butikken.

 

Begge mine har vært sammen med bhg ( 4 og 5 åringer) på skal ting av sau, de var ikke med på selve avlivning men de var med på alt annet. Ingen traumer, de har og vært med på sorbet og fisket og sett forløpet til fiskekaker og fiskepinner.

[Anonym bruker]

Fordi det er slik det er! Mine barn har vært med på slakt, flåing, partering, tapping av blod og røring i blodbøtta og rett etterpå spist pannekaker av det samme blodet. Sett dyr bli slaktet, vært med på å partere det og koke det det rett etterpå. Dette er noe de har respekt for og syns er gøy. Alltid stas når det er slakt. Første gang jenta så et lam bli født var første reaksjonen at den der kan ikke spises, før det er ikke nok kjøtt på den. Hun var akkurat fylt to år.

 

Anonymous poster hash: fa368...1fd

[Anonym bruker]

 

Veldig mange er veldig opptatte av at barna omtrent fra første stund de kan snakke skal vite "hvor maten kommer fra", og at man må drepe en sau for at fårikålen står på bordet. Det er helt greit at man sier: "man må drepe en gris for å lage pølser", men noen drar det så langt at de tar med barna på slakt så de får se et levende dyr bli slaktet og "sløyet" foran øynene på dem. Det synes jeg ikke er greit.

 

Hva er tanken bak at barn skal vite hvor kjøttet kommer fra? Holder det ikke at de lærer seg å passe inn i samfunnet ellers? Jeg, personlig, kjenner ingen (nei, absolutt ingen) voksne mennesker som ikke vet hvor pølsa eller biffen kommer fra.

 

Jeg vet at det er voksne som ikke har lært seg det, men de er svært få og i mindretall, helt klart. Man lærer seg det tidsnok!

 

Noe jeg mener man heller bør fokusere på er å lære barna hvilket kjøtt som er OK å kjøpe, og at man lærer dem å unngå merkevarer/produsenter som mishandler dyrene sine.

 

Når det er sagt har jeg som sagt overhodet ingenting imot at man forteller barna at pølsa er laget av døde griser, at man forklarer dersom man som voksen føler et behov for å gjøre det. Det tar ingen skade, men det å vise barn (det er altså ingen aldersgrense på det å ta med barn for å se på slakt, flåing og/eller "sløying" av dyr) stegene fra levende dyr, klippet dyr, drept dyr og til oppskåret dyr og innvoller, det synes jeg faktisk ikke noe om for det er ikke noe barn behøver å vite. De lærer det tidsnok! Tilnærmet alle norske voksne vet hva kjøtt er og hvordan dyr blir drept.

 

Men hva er tanken bak å ta med barn for å se på slakt? Mange barn gråter når de ser det, og foreldrene står der med en innbilt og absurd tanke om at "dette er sunt".

 

Anonymous poster hash: 8481f...40c

Utrolig lærerikt for barn å se slakting. De får vite hva som er inni, hvordan man skal slakte, ++ Bestefaren til ungene her har fortalt alt om spiserør, magesekk osv, ungene er superinteressert. Aldri noen gang grått når de har sett på slakting.

 

Anonymous poster hash: e1ce8...f6e

[Anonym bruker]

Bare det å spørre om hvorfor dette er viktig beviser jo AT det er viktig at barna får vite hvor maten kommer fra.

 

Det går på bevissthet, det å ha et bevisst forhold hva som skal til for å skape sunn mat, ydmykhet overfor de prosessene som fører frem til at vi har mat på bordet.

 

Og den som sa at vanlig slakting skjer i ordnede forhold, den vet tydeligvis ikke hvilket enormt stress det er for de dyrene, hvor mye stress og ubehag og frykt det innebærer å bli fraktet til slakteriet og prosessen der. Det gjøres i "ordnede" forhold, men det er ikke en bedre ordning fordi det uansett er en masseproduksjon som ikke tar hensyn til de individuelle dyrenes behov. Det gjøres så godt som er mulig innen masseproduksjon, men det betyr ikke nødvendigvis at det er spesielt bra for dyrene. Man kan bare se på ordinær produksjon av kyllinger - bare fordi produsentene nylig ble presset til å kutte antibiotika i foret deres tror folk at kyllingproduksjonen nå er "friskmeldt". Men kyllingproduksjon har lite med dyrevelferd å gjøre, de overfores på en grotesk måte for å vokse langt raskere enn hva som er normalt for dem, med alle de smertene og sykdommene (og død) det fører til.

Ved jakt har dyrene i hvert fall fått leve liv de er skapt for å leve, de slipper som regel frykt og stress rundt dødsøyeblikket. De har det best mulig frem til de dør - det er mer enn man kan si for de aller fleste dyr som avles til matproduksjon i dag.

Anonymous poster hash: d317b...783

[Anonym bruker]

Kanskje det er sunt å lære dem det så de kan vokse opp og skjønne det at man faktisk dreper dyrene. Forhåpentligvis vil de lære seg at man ikke trenger å spise kjøtt for å bli mett.

 

https://youtu.be/kK_KEQb_YVA

 

Anonymous poster hash: 1d355...8ba