Orker noen å lese?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal stapte for jeg vet ikke hva som har sammenheng med hva.

Men prøver å fortelle kort..

 

For 5 år siden fikk jeg mitt første barn. Det ble ikke helt som jeg trodde og led nok av fødselsdepresjon en lang periode.

Gikk seg til etter et års tid, men hatt det liggende i bakhodet mye.

Når jeg begynte å jobbe igjen etter permisjon fikk vi vite at noen mistet jobben. Og jeg var en av dem.

Så mistet jobben og måtte ut på jobbmarked igjen. Var heldig og fikk en ny jobb. Helt ok med ok lønn..Men ikke drømmejobben.

Fikk andre barn for et års tid siden og det gikk mye bedre mtp fødselsdepresjon.

 

Men under permisjon nå sist snakket sjefen min mye om at jeg må forbedre meg på lange dager når jeg er tilbake. At det ble mye å gjøre og mye overtid..

Han maste om dette allerede i februar og jeg skulle ikke tilbake før i juli..

Ved hver anledning maste han om dette.

De hadde en vikar de er veldig fornøyd med og følte jeg egentlig ikke var ønsket tilbake.

Vi sleit mye med sykt barn i starten og et passet vel ikke dem så godt.

Derfor føltes det som at han prøvde å " skvise" meg ut.

Nå er jeg tilbake og føler meg bare veldig uønsket.

De nekter å legge til rette for meg mtp pendling og arbeidstid og fått beskjed om at jeg helst skal jobbe sene ettermiddager enn å komme tidligere morninger.

Jeg sliter allerede med å få dagene til å gå opp og løper bokstavelig talt hver dag for å rekke toget og alt.

Jeg har blitt ekskludert fra møter jeg helt klart burde tatt del i, mens det er min nye vikar som har deltatt ( fordi han er der en liten ekstra periode)

Har slitt mye med hodepine den siste tiden og føler meg bare deprimert og skikkelig uønsket på jobb.

Alt jeg vil er å slippe å dra tilbake dit.... jeg søker andre jobber men ikke napp enda.

jeg vil bare til legen og fortelle hva dette gjør med meg og håpe at jeg kan få sykemelding.

Men dette sitter lang inne ettersom jeg egentlig har en veldig høy arbeidsmoral..Men dette sliter så veldig på meg at det går utover alt gruer meg hver dag og gråter altfor ofte.

 

Huff

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette..men takk for at dere leste.

Mye ble nok utelatt her men er vanskelig å få med alt.

Ingen vesentlige ting men alt er med på å gjøre hverdagen min slik den er...

Vet ikke hvordan jeg skal løse det..

 

Anonymous poster hash: cc349...e63

[Anonym bruker]

Håper du finner ny jobb snart har hatt en jobb jeg mistrivdes i selv og selv om det bare var 6 mnd så føltes det ut som 6 år er så grusomt å ha det sånn. God klem og lykke til i jobbjakten. Ps: jeg fant ny jobb som jeg virkelig elsket, håper du finner det samme.

 

Anonymous poster hash: 70d8f...170

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende ord!! Føler meg som en taper når mitt eneste fokus er å sykemelde seg.

Men takk, det gir meg litt mer håp å høre at det kan ordne seg:)

 

Anonymous poster hash: cc349...e63

[Anonym bruker]

Ingen fler som orker å gi meg tips/oppmuntrende ord eller hva som helst?

Føler jeg synker mer og mer ned i et svart hull

....

 

Anonymous poster hash: cc349...e63

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta kontakt med verneombudet ditt på jobb. Om møter du er blitt utelatt fra, og om manglende tilrettelegging. Eller om du er organisert ta kontakt med fagforbundet ditt og hør hva de sier. 

 

Søk nye jobber imens - for det er klart at man trenger å trives på jobb. 

 

Skaff deg vaskehjelp om du ikke har det, få nabogutten (eller noe lignende) til å måke i vinter - prioriter hyggelige ting sammen med familien.

 

 

Anonymous poster hash: 4d66c...246

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt den turen til legen, jeg.

Har sjefen din en sjef over seg? I såfall ville jeg også gått dit. Høres jo helt uholdbart ut!

Sender en klem og håper alt ordner seg snart

 

Anonymous poster hash: 3db41...b57