Alzheimers. Hvem kan jeg snakke med?

[Anonym bruker]

Min mor har etter mye om og men fått diagnosen Alzheimer, og det gjør så fryktelig vondt. Hun bor på en annen kant av landet. Heldigvis bor mine søsken i nærheten, og kan hjelpe henne. Jeg føler stort behov for å prate med noen om hva diagnoseninnebærer, om den i det hele tatt er riktig, og om hva jeg kan gjøre for henne. Noen råd?

 

Anonymous poster hash: 90ef0...260

[Anonym bruker]

Her finner du noe informasjon:

http://nasjonalforeningen.no/demens/

 

Hvis du går inn på ulike former for demens så ser du at alzheimers er en variant av demens. Nasjonalforeningen har jo grupper de fleste steder, så vil tro du der kan få mange gode råd, kanskje finnes det en lokalgruppe nær deg.

Det går også an å kontakte kommunen du bor i og høre om det finnes en gruppe for pårørende til demente/alzheimerspasienter.

Sett dere litt inn i lover og regler, hvilke rettigheter din mor har som syk og med denne diagnosen.

 

Det er en del som kan bli bedre med riktig tilskudd med D-vitaminer, større mengder riktige fettsyrer, og det er også noen som kan få "alzheimers" av f.eks. borreliainfeksjon eller lignende infeksjoner - men dette gjelder langt fra alle, og kunnskapen om dette her tillands er foreløpig for dårlig.

 

Uansett hvordan moren din blir fremover, behold bildet du har hatt av henne inni deg, hvem du vet hun er/var, hvilke følelser hun har hatt, hennes kjærlighet og positive sider. Besøk henne så ofte du har mulighet før hun blir for dårlig slik at du får flere gode stunder med henne. Og ikke føl på dårlig samvittighet fordi du bor langt borte, men gjør det beste ut av situasjonen. Send bilder av deg selv og ev. barn du har, legg gjerne med barndomsbilder av deg selv også. Ring henne når du kan. Noen ganger vil hun kjenne deg igjen, andre ganger ikke.

Men få noen å snakke med også, for det kan være veldig vanskelig å se en mann er så glad i forsvinne samtidig som de fremdeles er her.

 

Du og søsknene dine bør også finne ut hvilket tilbud hun trenger og har rett på. Bor hun alene må hun gjerne i omsorgsbolig eller på sykehjem etterhvert. Sikkerhetsordninger i hjemmet (og ev. omsorgsbolig) må på plass, det kan kommunens ergoterapeut hjelpe med mtp. tilpasninger og søknader. Sørg for at hun får god oppfølging av helsevesenet, noen kommuner er bedre på slik eldreomsorg enn andre, så sjekk også ut mulighetene i kommunen. Får hun den medisinske oppfølgingen hun trenger for ev. andre fysiske problemer hun måtte ha, smerter e.l.? De medisinene hun tar, er de i riktige diagnoser, eller kan det være at noen av de medisinene i kombinasjon kanskje kan forverre demenssymptomene hennes?

 

Samle hennes favoritt-ting som hun kan ha rundt seg. Må hun i en omsorgsbolig kan dere søsknene lage en bok som forteller både henne selv og pleiepersonalet hvem hun er. Bilder av henne, familien hennes (hennes søsken, foreldre osv. og dere barna og mann og barnebarn), fortell kort hvor hun vokste opp, gjerne med et bilde fra barndomshjemmet eller -stedet hennes, litt om hva hun har gjort i livet, ev. utdannelse, hvor hun ev. har jobbet. Ferieturer dere har vært sammen på. Bryllupet hennes, dere barnas brylluper. Bursdager. Bilder av barnebarna osv.

Jeg synes at dere søsknene skal sette av en helg sammen hvor dere lager en slik bok. Det kan være en tøff emosjonell reise for dere, men det kan også være godt å mimre litt og bli minnet om masse gode ting som dere har delt med deres mor.

 

Lag gjerne en enkel oversikt på 1-2 sider av familien hennes også, med bilder og fødselsdager.

Dere kan også lage en kalender hvor dere fører inn bursdager, viktige hendelser i deres liv f.eks. det neste halve året eller året - det vil gjøre det lettere for pleiepersonell å snakke om dere og forberede henne, minne henne på ting.

 

Dere kan også lage en bok hvor pleiepersonalet kan skrive ned småhendelser med henne - at hun f.eks. har snakket om noen av dere, kanskje hun husket noe fra sin ungdom eller da dere var små, eller kanskje hun viste humoristisk sans eller glede rundt noe. Det kan gi dere en følelse av at hun ikke er fullt så borte som hun kanskje kan føles den kortere tiden når dere er på besøk.

 

Dette er bare ideer, men se hva dere føler for, hva som er riktig for dere.

 

Stor klem til deg <3

Anonymous poster hash: b064a...a83

[Anonym bruker]

 

Her finner du noe informasjon:

http://nasjonalforeningen.no/demens/

 

Hvis du går inn på ulike former for demens så ser du at alzheimers er en variant av demens. Nasjonalforeningen har jo grupper de fleste steder, så vil tro du der kan få mange gode råd, kanskje finnes det en lokalgruppe nær deg.

Det går også an å kontakte kommunen du bor i og høre om det finnes en gruppe for pårørende til demente/alzheimerspasienter.

Sett dere litt inn i lover og regler, hvilke rettigheter din mor har som syk og med denne diagnosen.

 

Det er en del som kan bli bedre med riktig tilskudd med D-vitaminer, større mengder riktige fettsyrer, og det er også noen som kan få "alzheimers" av f.eks. borreliainfeksjon eller lignende infeksjoner - men dette gjelder langt fra alle, og kunnskapen om dette her tillands er foreløpig for dårlig.

 

Uansett hvordan moren din blir fremover, behold bildet du har hatt av henne inni deg, hvem du vet hun er/var, hvilke følelser hun har hatt, hennes kjærlighet og positive sider. Besøk henne så ofte du har mulighet før hun blir for dårlig slik at du får flere gode stunder med henne. Og ikke føl på dårlig samvittighet fordi du bor langt borte, men gjør det beste ut av situasjonen. Send bilder av deg selv og ev. barn du har, legg gjerne med barndomsbilder av deg selv også. Ring henne når du kan. Noen ganger vil hun kjenne deg igjen, andre ganger ikke.

Men få noen å snakke med også, for det kan være veldig vanskelig å se en mann er så glad i forsvinne samtidig som de fremdeles er her.

 

Du og søsknene dine bør også finne ut hvilket tilbud hun trenger og har rett på. Bor hun alene må hun gjerne i omsorgsbolig eller på sykehjem etterhvert. Sikkerhetsordninger i hjemmet (og ev. omsorgsbolig) må på plass, det kan kommunens ergoterapeut hjelpe med mtp. tilpasninger og søknader. Sørg for at hun får god oppfølging av helsevesenet, noen kommuner er bedre på slik eldreomsorg enn andre, så sjekk også ut mulighetene i kommunen. Får hun den medisinske oppfølgingen hun trenger for ev. andre fysiske problemer hun måtte ha, smerter e.l.? De medisinene hun tar, er de i riktige diagnoser, eller kan det være at noen av de medisinene i kombinasjon kanskje kan forverre demenssymptomene hennes?

 

Samle hennes favoritt-ting som hun kan ha rundt seg. Må hun i en omsorgsbolig kan dere søsknene lage en bok som forteller både henne selv og pleiepersonalet hvem hun er. Bilder av henne, familien hennes (hennes søsken, foreldre osv. og dere barna og mann og barnebarn), fortell kort hvor hun vokste opp, gjerne med et bilde fra barndomshjemmet eller -stedet hennes, litt om hva hun har gjort i livet, ev. utdannelse, hvor hun ev. har jobbet. Ferieturer dere har vært sammen på. Bryllupet hennes, dere barnas brylluper. Bursdager. Bilder av barnebarna osv.

Jeg synes at dere søsknene skal sette av en helg sammen hvor dere lager en slik bok. Det kan være en tøff emosjonell reise for dere, men det kan også være godt å mimre litt og bli minnet om masse gode ting som dere har delt med deres mor.

 

Lag gjerne en enkel oversikt på 1-2 sider av familien hennes også, med bilder og fødselsdager.

Dere kan også lage en kalender hvor dere fører inn bursdager, viktige hendelser i deres liv f.eks. det neste halve året eller året - det vil gjøre det lettere for pleiepersonell å snakke om dere og forberede henne, minne henne på ting.

 

Dere kan også lage en bok hvor pleiepersonalet kan skrive ned småhendelser med henne - at hun f.eks. har snakket om noen av dere, kanskje hun husket noe fra sin ungdom eller da dere var små, eller kanskje hun viste humoristisk sans eller glede rundt noe. Det kan gi dere en følelse av at hun ikke er fullt så borte som hun kanskje kan føles den kortere tiden når dere er på besøk.

 

Dette er bare ideer, men se hva dere føler for, hva som er riktig for dere.

 

Stor klem til deg <3

 

Anonymous poster hash: b064a...a83

Tusen takk for langt og fint svar, og masse gode tips❤️ Det gjør så vondt å se hvor trist hun blir av at hun roter og glemmer. Ting hun tidligere fant glede i har hun helt sluttet å gjøre. Jeg forstår bare ikke diagnosen. Hun er "bare" 70. Ingen demente i familien. Hennes forelde døde godt opp i 90-årene, begge skarpe i hodet. Hun er svært slank, har alltid holdt seg aktiv både fysisk og med etterutdanninger, bøker, kultur, reiser etc. Hun har alltid hatt lavt blodtrykk og kolesterol. Hun gikk inn i en dyp depresjon da min far ble alvorlig syk og døde for noen år siden. Mulig denne depresjonen utløste sykdommen? Hvor sikker er en alzheimerdiagnose? Kan det "bare" være depresjon?

 

Anonymous poster hash: 90ef0...260

[Anonym bruker]

Depresjon kan ligne på demens. Men når hun har fått en spesifisert demensdiagnose har hun nok blitt utredet med kognitiv testing og CT/MR.

 

En stor del av Alzheimersyke har fått sykdommen tidlig, i denne sammenhengen er ikke 70 spesielt tidlig. Selv om sykdommen ser ut til å ha en arvelig komponent trenger det ikke å være slik at foreldre/søsken er syke.

 

Let etter en prørendeforening der du bor. Der kan du få informasjon og snakke med andre i samme situasjon.

 

Anonymous poster hash: d767e...8fe

[Anonym bruker]

Her i byen har de et veldig godt tilbud, en slags Alzheimer-skole. Noen kvelder med informasjon om sykdommen. Dette letter forståelsen veldig. Hør med sykehuset om det finnes et slikt tilbud for pårørende. Har hørt mye skryt om dette tilbudet.

 

En utrolig vanskelig sykdom med ulike faser. Veldig krevende og tøft å være pårørende.

 

Anonymous poster hash: 35cb6...3a7

[Anonym bruker]

Det er som regel et demensteam i hver kommune. Ta derfor kontakt med kommunen din og du bør få svar på det du lurer på.

Anonymous poster hash: 1d56a...7d1