Hva er det verste som kan/har skjedd deg?

[Anonym bruker]

Bare litt nysgjerrig. Alle kan mene forskjellig, ikke vits i å kommentere hverandres erfaringer.

 

For min del er det at jeg måtte føde mitt barn som var allerede død.

 

Anonymous poster hash: 362c3...71b

[Anonym bruker]

At mannen min døde og barna mine mistet pappaen sin.

Anonymous poster hash: cfe35...4fb

[Anonym bruker]

At mitt barn ble narkoman.

 

Anonymous poster hash: 475d1...736

[Anonym bruker]

Å bli seksuelt misbrukt og at faren min døde. Begge deler har gitt meg så store skader på sjelen at jeg knapt fungerer sosialt sammen med andre.

Anonymous poster hash: fb873...660

[Anonym bruker]

Å gifte meg med en psykopat. Har kommet meg unna etter 10 år, men har barn sammen. Livet blir aldri det samme...

 

Anonymous poster hash: 226fe...f6a

[Anonym bruker]

Alt det som har skjedd til nå, gjør at jeg føler meg nærmest usårlig.

 

Seksuelt misbruk i store deler av oppveksten, min fars hang til alkohol og ubrukelige foreldreevner, min brors depresjoner (og sannsynligvis bipolare lidelse), mitt første barn som ble født etter at samboeren min gikk tilbake til eksen, min neste samboer som gradvis viste fram sin løgnaktighet, utroskap og sine enda mer usympatiske trekk, og til slutt tenåringen min som gikk inn i en akutt psykose.

 

Han er frisk nå, og alt det andre er tilbakelagt. Det føles som om ingenting kan ramme meg mer! Og jeg har så mye glede i livet! Jeg er en tvers igjennom lykkelig person. Den eneste tingen jeg innimellom føler redsel for, er konkrete situasjoner i trafikken.

 

Anonymous poster hash: aebe3...998

[Anonym bruker]

Værste som kan skje, er å miste barna. Forelde har jeg allerede mistet

Var 6 uker på rikshospitalet med ett av barna i sommer. Gikk heldigvis bra. Men den frykten.....

 

Anonymous poster hash: efa25...b6d

[Anonym bruker]

Å miste mamma som 8 åring

 

Anonymous poster hash: 4c1e3...5c8

[Anonym bruker]

Det er flere ting.Jeg mistet min mor i kreft da hun var 42 år.Noen år senere mistet jeg også faren min i kreft.Gikk ti år som ufrivillig barnløs og fikk selv kreft i fjor.Er bare glad jeg lever:-)

 

Anonymous poster hash: 27559...6db

[Anonym bruker]

Har vært heldig så langt og ikke mistet noen nære. Det verste for meg er at jeg har blitt kronisk syk for resten av livet og at jeg i begynnelsen var sengeliggende i nesten 1.5 år. Har blitt bedre men blir aldri frisk. Kan hende at vi ikke kan få flere barn pga dette Har ett barn og vil ha ett til.

 

Anonymous poster hash: a194a...37b

[Anonym bruker]

Det verste som skjedde var at jeg overlevde et selvmordforsøk som 15 åring.

Siden da levde jeg fra dag til dag i denne verden kun for å ikke såre mine nærmeste mer, så fik jeg barn og nå

eksisterer jeg kun for de. Holder ut for dem, det å se dem vokse opp og få lov til å følge dem igjennom livet og være her for 

å støtte dem når de trenger meg. 

 

Hva er vitsen med livet, våkne, jobbe og betale skatt og oppdra barna for å gjøre det samme. Mistet troen på mennesker når jeg var yngre, aldri fått den tilbake. Så redd for å bli såret eller dømt at jeg isolerer meg selv fra andre. Men later som jeg er utadvendt og sosial. Ganske slitsomt egentlig. 

 

Venter på den dagen jeg endelig får fred. 

 

Anonymous poster hash: 4b5d0...485

[Anonym bruker]

Det verste var at mamma tok livet av seg. Det verste som kan skje er at barnet mitt forsvinner og at hun aldri blir funnet. Å ikke vite hvor barnet er og hva som har skjedd må være verdens verste mareritt.

 

Anonymous poster hash: a3595...79c

[Anonym bruker]

En bilulykke som invalidiserte meg for livet.

 

Å ligge hjelpeløs på sykehus i flere uker med helsepersonell som "mishandler" deg psykisk ved å ha så forskjellige krav, så forskjellig innstilling osv til deg. Inkludert at du burde se å komme deg ut av senga og hjem.....

 

 

Anonymous poster hash: 22407...6bc

[Anonym bruker]

 

Det verste som skjedde var at jeg overlevde et selvmordforsøk som 15 åring.

Siden da levde jeg fra dag til dag i denne verden kun for å ikke såre mine nærmeste mer, så fik jeg barn og nå

eksisterer jeg kun for de. Holder ut for dem, det å se dem vokse opp og få lov til å følge dem igjennom livet og være her for

å støtte dem når de trenger meg.

 

Hva er vitsen med livet, våkne, jobbe og betale skatt og oppdra barna for å gjøre det samme. Mistet troen på mennesker når jeg var yngre, aldri fått den tilbake. Så redd for å bli såret eller dømt at jeg isolerer meg selv fra andre. Men later som jeg er utadvendt og sosial. Ganske slitsomt egentlig.

 

Venter på den dagen jeg endelig får fred.

 

 

Anonymous poster hash: 4b5d0...485

Wow... Du må jo ha d forferdelig i hverdagen 😰 Burde du ikke søke hjelp noe sted? Fikk bare en veldig vond følelse inni meg når jeg leste d triste innlegget ditt😰

 

Anonymous poster hash: 05868...748

[Anonym bruker]

At jeg ikke har fått jobb innen det jeg er utdannet til.

 

Har jobb i dag, som lærer. Det er helt greit, men ikke det jeg ønsket meg. Jobber mest for å få inn penger.

 

Det verste som kan skje er at jeg mister noen av barna.

Anonymous poster hash: 310ad...dfb

[Anonym bruker]

At søstera mi har en psykisk sykdom.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79bc5...b7d

[Anonym bruker]

Det verste som kan skje er noe med min datter, mine nevøer eller mamman min

 

Det verste som har skjedd er vel at faren min har vært blind for sin nye kones urimeligheter og har av den grunn ikke hatt kontakt med meg og søstrene mine på 12 år.

 

Anonymous poster hash: 0880b...399

[Anonym bruker]

Det verste som har skjedd er at jeg levde i et psykisk og fysisk voldelig forhold i 6 år.

 

Verste som kan skje er at det skjer barna mine noe. Er svert redd for at min eldste skal bli narkoman eller lignende siden han er arvelig belastet fra sin fars side...

 

Anonymous poster hash: 8e164...c31

[Anonym bruker]

Det verste jeg har opplevd er å bli seksuelt misbrukt.

 

Det verste som kunne skjedd meg hadde vært å miste barna mine på en grusom måte, som kidnapping.

 

Anonymous poster hash: 12332...35d

[Anonym bruker]

Det verste som har skjedd meg er at jeg ble brutalt voldtatt av tre stykker da jeg var 15 år.

 

Det verste som kan skje er for meg er at min tenåringsdatter opplever det samme og holder tett slik jeg har gjort.

 

Anonymous poster hash: a49d5...846

[februarprins2013]

hvis sønnen min dør

[Anonym bruker]

 

Det verste som skjedde var at jeg overlevde et selvmordforsøk som 15 åring.

Siden da levde jeg fra dag til dag i denne verden kun for å ikke såre mine nærmeste mer, så fik jeg barn og nå

eksisterer jeg kun for de. Holder ut for dem, det å se dem vokse opp og få lov til å følge dem igjennom livet og være her for

å støtte dem når de trenger meg.

 

Hva er vitsen med livet, våkne, jobbe og betale skatt og oppdra barna for å gjøre det samme. Mistet troen på mennesker når jeg var yngre, aldri fått den tilbake. Så redd for å bli såret eller dømt at jeg isolerer meg selv fra andre. Men later som jeg er utadvendt og sosial. Ganske slitsomt egentlig.

 

Venter på den dagen jeg endelig får fred.

 

 

Anonymous poster hash: 4b5d0...485

Jeg håper du klarer å vente til du blir gammel ❤ og at barna dine ikke merker hvordan du tenker

 

 

Anonymous poster hash: 5f85b...3ad

[Anonym bruker]

Det verste som har skjedd meg er at jeg ble ufør etter en bilulykke.å se traileren komme i full fart på E6 front mot front og at vi måtte bare vente på å bli truffet.hadde ikke sjans til å slippe unna.

 

Å ha kronisk migrene og vondt 24 t i døgnet, og at familien,mine nærmeste, ikke skjønner hvordan jeg har det (selvom jegvforklarere) og forventer og dømmer meg forsiden jeg ikke orker ting.

 

Anonymous poster hash: 5f85b...3ad

[Anonym bruker]

På 30. oktober 2016 den 12.14, Anonym bruker skrev:

Alt det som har skjedd til nå, gjør at jeg føler meg nærmest usårlig.

 

Seksuelt misbruk i store deler av oppveksten, min fars hang til alkohol og ubrukelige foreldreevner, min brors depresjoner (og sannsynligvis bipolare lidelse), mitt første barn som ble født etter at samboeren min gikk tilbake til eksen, min neste samboer som gradvis viste fram sin løgnaktighet, utroskap og sine enda mer usympatiske trekk, og til slutt tenåringen min som gikk inn i en akutt psykose.

 

Han er frisk nå, og alt det andre er tilbakelagt. Det føles som om ingenting kan ramme meg mer! Og jeg har så mye glede i livet! Jeg er en tvers igjennom lykkelig person. Den eneste tingen jeg innimellom føler redsel for, er konkrete situasjoner i trafikken.

 

Anonymous poster hash: aebe3...998

Hadde egentlig glemt denne tråden. I ettertid har jeg mistet mannen min, nettopp i en trafikkulykke. Skulle nesten tro det gikk troll i ord. 

Anonymkode: c22b2...fa8

[Gjest grønteple]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde egentlig glemt denne tråden. I ettertid har jeg mistet mannen min, nettopp i en trafikkulykke. Skulle nesten tro det gikk troll i ord. 

Anonymkode: c22b2...fa8

😮 Ja, livet skal ikke alltid være lett... 

Stor klem til deg!