Gratispassasjerer

[Anonym bruker]

Noen ganger vet jeg ikke hva som irriterer meg mest , de som alltid kommer til dekket bord ( skoleavslutning , fritidsaktiviter , sammenkomster ) eller meg selv som alltid tar å drar i gang og lager i stand for alle andre . De fleste sier , ingen må gjøre noe , men faktisk noen må, hvis ting skal arrangeres må det stå noen ansvarlige også . Hvorfor tror de fleste at noen tryller frem aktiviteter for felleskapet

 

Anonymous poster hash: d70cf...400

[Anonym bruker]

Bli tydelig neste gang - "jeg gjorde slik sist, Kari og Hans, jeg regner med at dere tar ansvar neste gang, eller finner noen som vil ta ansvar, for dette må gå på omgang!".

Anonymous poster hash: 56e8d...929

[Anonym bruker]

 

Bli tydelig neste gang - "jeg gjorde slik sist, Kari og Hans, jeg regner med at dere tar ansvar neste gang, eller finner noen som vil ta ansvar, for dette må gå på omgang!".

 

Anonymous poster hash: 56e8d...929

De fleste sitter uten å si noe, kan godt hjelpe tii , men ønsker ikke ansvaret . Ikke jeg heller , men nå blitt automatisk at jeg ordner opp. Nesten så jeg blir stressa om ingen melder seg så jeg føler at da er det mitt ansvar

 

Anonymous poster hash: d70cf...400

[Anonym bruker]

De fleste sitter uten å si noe, kan godt hjelpe tii , men ønsker ikke ansvaret . Ikke jeg heller , men nå blitt automatisk at jeg ordner opp. Nesten så jeg blir stressa om ingen melder seg så jeg føler at da er det mitt ansvar

 

Anonymous poster hash: d70cf...400

 

Det er derfor du må bli veldig direkte.

 

Ingen sier noenting... da sier du slik jeg sa. "Kari og Hans, nå har jeg tatt ansvar de siste gangene, nå overlater jeg ansvaret for neste arrangement til dere, ev. er det opp til dere å finne noen andre som tar ansvar neste gang". Ikke si "ok?" eller spør om det er greit, bare ikke si noe mer - da hører alle det og det blir opp til Kari og Hans å ta ansvaret eller finne noen andre, eller der og da protestere. Protesterer de, så sier du bare rolig "jeg har nå flere ganger hatt ansvaret og nå må noen andre ta det, om ikke Hans og Kari vil ta ansvar, så må noen andre ta ansvar - hvem melder seg frivillig?"

Og om ingen melder seg frivillig så må du nesten være tøff nok til å si at "siden ingen vil ta noe som helst anvar for videre arrangement blir det ikke noe mer, for jeg kan ikke lenger være den som drar lasset. Enten går ansvaret på omgang, eller så blir det ikke flere arrangement. Er det noen som har kommentarer til dette?"

 

Anonymous poster hash: 56e8d...929

[Anonym bruker]

 

Det er derfor du må bli veldig direkte.

 

Ingen sier noenting... da sier du slik jeg sa. "Kari og Hans, nå har jeg tatt ansvar de siste gangene, nå overlater jeg ansvaret for neste arrangement til dere, ev. er det opp til dere å finne noen andre som tar ansvar neste gang". Ikke si "ok?" eller spør om det er greit, bare ikke si noe mer - da hører alle det og det blir opp til Kari og Hans å ta ansvaret eller finne noen andre, eller der og da protestere. Protesterer de, så sier du bare rolig "jeg har nå flere ganger hatt ansvaret og nå må noen andre ta det, om ikke Hans og Kari vil ta ansvar, så må noen andre ta ansvar - hvem melder seg frivillig?"

Og om ingen melder seg frivillig så må du nesten være tøff nok til å si at "siden ingen vil ta noe som helst anvar for videre arrangement blir det ikke noe mer, for jeg kan ikke lenger være den som drar lasset. Enten går ansvaret på omgang, eller så blir det ikke flere arrangement. Er det noen som har kommentarer til dette?"

 

Anonymous poster hash: 56e8d...929

Takk for råd skal prøve

 

Anonymous poster hash: d70cf...400

[Anonym bruker]

Takk for råd skal prøve

 

Anonymous poster hash: d70cf...400

 

Lykke til

 

Jeg har vært i lignende situasjoner og i tillegg vært konfliktsky fordi jeg ikke turde stå opp for meg selv. Men på et tidspunkt fant jeg ut at jeg mer enn gjerne stiller opp stadig vekk, men jeg nekter å la meg utnytte. Og så gjorde jeg feilen å gå inn i en diskusjon med folk, og da kom alle de vanskelige tilbakemeldingene "du gjør det jo så bra, det er ingen som kan gjøre det så bra som deg, nå har du jo erfaring og vet hvordan det skal gjøres, vi vet jo ikke" osv. osv. Spør man noen så er det så lett for dem å si nei eller komme med slike avsporinger for å få deg til å fortsette... og da har de kastet ansvaret over på deg igjen for å finne en løsning. Så jeg har lært meg å bli veldig direkte og overlate ansvaret til andre i slike situasjoner, og gjøre det tydelig at nå har jeg gjort mitt for en stund, og noen andre får ta over. Og det er lettere om man henvender seg direkte til en-to-tre personer og overlater ansvaret direkte til dem, da må de respondere på det.

 

Anonymous poster hash: 56e8d...929

[Anonym bruker]

Noen ganger vet jeg ikke hva som irriterer meg mest , de som alltid kommer til dekket bord ( skoleavslutning , fritidsaktiviter , sammenkomster ) eller meg selv som alltid tar å drar i gang og lager i stand for alle andre . De fleste sier , ingen må gjøre noe , men faktisk noen må, hvis ting skal arrangeres må det stå noen ansvarlige også . Hvorfor tror de fleste at noen tryller frem aktiviteter for felleskapet

 

Anonymous poster hash: d70cf...400

Jeg tenker at det faktisk er forskjell på folk og deres kapasitet. For eksempel når jeg er fulltidsstudent og i tillegg jobber 80% og er alenemamma uten bil, så vet jeg med meg selv at jeg ikke har sjans til å stille opp på disse tingene, jeg har faktisk ikke mulighet til å være fau-representant. Men jeg vet også at om et par år, når jeg er ferdig å studere, har fast jobb og sikkert også bil, så er det mye lettere for meg å stille opp. Da trenger jeg ikke sitte oppe hver kveld og lese, skrive oppgaver osv.. så når mitt yngste barn begynner i første klasse er det jeg som kan melde meg frivillig og stille opp, og da er det sikkert noen andre som er i en situasjon der de ikke har mulighet..

det kan også være andre ting, du vet faktisk ikke hvordan fikk har det. Har de en sykdom (leddgikt, ms, brystkreft, psykisk feks angst, hva som helst) og du bruker alt du har av krefter for å komme på et foreldremøte, så er det faktisk jævlig å sitte og ikke kunne bidra samtidig som du kjenner du har lyst. Og tror du ikke det er flaut for den personen som sitter der, tror du ikke han/hun tenker at alle hater henne/ser ned på henne? Kanskje personen har lyst å skrike ut "jeg er faktisk syk, jeg har det ikke bra, det er vanskelig for meg å være her!" Men personen gjør det ikke for han har faktisk så pass med sosiale antenner at han forstår det er upassende. Så der sitter de og lider i stillhet mens noen irriterer seg over at de ikke gjør noe? Hvis noen ikke melder seg frivillig så tror jeg faktisk det er en grunn til det. Og jeg sitter ikke og spekulerer i hvorfor denne personen "ikke gidder". De fleste sliter med noe, og de få som ikke gjør det kan faktisk ta den lille ekstra biten. For den personen så er det ikke vanskelig en gang. Og det hadde det sannsynligvis vært for de andre.

 

Anonymous poster hash: b8975...032

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det faktisk er forskjell på folk og deres kapasitet. For eksempel når jeg er fulltidsstudent og i tillegg jobber 80% og er alenemamma uten bil, så vet jeg med meg selv at jeg ikke har sjans til å stille opp på disse tingene, jeg har faktisk ikke mulighet til å være fau-representant. Men jeg vet også at om et par år, når jeg er ferdig å studere, har fast jobb og sikkert også bil, så er det mye lettere for meg å stille opp. Da trenger jeg ikke sitte oppe hver kveld og lese, skrive oppgaver osv.. så når mitt yngste barn begynner i første klasse er det jeg som kan melde meg frivillig og stille opp, og da er det sikkert noen andre som er i en situasjon der de ikke har mulighet..

det kan også være andre ting, du vet faktisk ikke hvordan fikk har det. Har de en sykdom (leddgikt, ms, brystkreft, psykisk feks angst, hva som helst) og du bruker alt du har av krefter for å komme på et foreldremøte, så er det faktisk jævlig å sitte og ikke kunne bidra samtidig som du kjenner du har lyst. Og tror du ikke det er flaut for den personen som sitter der, tror du ikke han/hun tenker at alle hater henne/ser ned på henne? Kanskje personen har lyst å skrike ut "jeg er faktisk syk, jeg har det ikke bra, det er vanskelig for meg å være her!" Men personen gjør det ikke for han har faktisk så pass med sosiale antenner at han forstår det er upassende. Så der sitter de og lider i stillhet mens noen irriterer seg over at de ikke gjør noe? Hvis noen ikke melder seg frivillig så tror jeg faktisk det er en grunn til det. Og jeg sitter ikke og spekulerer i hvorfor denne personen "ikke gidder". De fleste sliter med noe, og de få som ikke gjør det kan faktisk ta den lille ekstra biten. For den personen så er det ikke vanskelig en gang. Og det hadde det sannsynligvis vært for de andre.

 

Anonymous poster hash: b8975...032

 

Du har flere gode poenger, men det rettferdiggjør likevel ikke at bare en eller to alltid skal måtte ta alt ansvar for et større fellesskap! Ta f.eks. i en klassesammenheng, det er aldri bare en eller to foreldre som er friske nok eller har mulighet til å stille opp, men det er gjerne flere som egentlig kunne ha stilt opp, men som bare ikke vil ha det ansvaret.

Om man er der at man f.eks. studerer, men tror man kan stille opp om to år - så si det da. Si at du skulle gjerne hjulpet, men akkurat nå har du ikke kapasitet, men du melder deg gjerne til tjeneste om to år når situasjonen din har endret seg.

Om man ikke orker å ha hovedansvar for noe, men f.eks. kan bake en kake, ta kontakt med den som har fått ansvaret og si at du ikke orker å stå frem, men at du gjerne kan bake en kake likevel.

 

Er det et større fellesskap så er det aldri slik at bare en eller to har anledning til å ta ansvar. Og selv om det er en eller to som gjerne tar ansvar uansett, så er det faktisk ikke sikkert at de har så god helse som du vil ha det til, eller at livssituasjonen egentlig tillater at de gjør det - men siden ingen andre gjør det så forsaker de kanskje andre ting eller helsen sin for at det skal bli arrangementer likevel.

 

Stikkordet er kommunikasjon. Det er få som er så plaget av angst at de ikke greier å si fra, men om alle andre som ikke har sosial angst kommuniserer så bør det gå an å få anvar til å gå på rundgang likevel. Det å si at du f.eks. kan ta ansvar om to år kan også gjøre det enklere å få noen andre til å ta ansvar neste år, fordi de vet at det ikke trenger å være "for alltid".

 

 

 

Anonymous poster hash: 56e8d...929

[Anonym bruker]

Folk bidrar stort sett etter evne, tenker jeg. Det er ikke så mange som er gratispassasjer med stort overlegg.

 

Har selv vært med i FAU på skolen, leder i SU, klassekontakt flere ganger, baker av og til dobbelt opp til arrangementer i bhg/skole. Har aldri giddet og bruke energien min på de som eventuelt sniker seg unna. Jeg har ingen forutsetninger for å vite hvorfor folk gjør som de gjør. Jeg gir mitt bidrag, uavhengig av alle andre. Barna mine setter pris på det, det holder for meg.

 

Plager det deg for mye er det vel bedre at du heller lar være å gjøre så mye. Verden går ikke under uten ditt bidrag, men den blir nok bedre.

 

Anonymous poster hash: b1107...e5e

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det faktisk er forskjell på folk og deres kapasitet. For eksempel når jeg er fulltidsstudent og i tillegg jobber 80% og er alenemamma uten bil, så vet jeg med meg selv at jeg ikke har sjans til å stille opp på disse tingene, jeg har faktisk ikke mulighet til å være fau-representant. Men jeg vet også at om et par år, når jeg er ferdig å studere, har fast jobb og sikkert også bil, så er det mye lettere for meg å stille opp. Da trenger jeg ikke sitte oppe hver kveld og lese, skrive oppgaver osv.. så når mitt yngste barn begynner i første klasse er det jeg som kan melde meg frivillig og stille opp, og da er det sikkert noen andre som er i en situasjon der de ikke har mulighet..

det kan også være andre ting, du vet faktisk ikke hvordan fikk har det. Har de en sykdom (leddgikt, ms, brystkreft, psykisk feks angst, hva som helst) og du bruker alt du har av krefter for å komme på et foreldremøte, så er det faktisk jævlig å sitte og ikke kunne bidra samtidig som du kjenner du har lyst. Og tror du ikke det er flaut for den personen som sitter der, tror du ikke han/hun tenker at alle hater henne/ser ned på henne? Kanskje personen har lyst å skrike ut "jeg er faktisk syk, jeg har det ikke bra, det er vanskelig for meg å være her!" Men personen gjør det ikke for han har faktisk så pass med sosiale antenner at han forstår det er upassende. Så der sitter de og lider i stillhet mens noen irriterer seg over at de ikke gjør noe? Hvis noen ikke melder seg frivillig så tror jeg faktisk det er en grunn til det. Og jeg sitter ikke og spekulerer i hvorfor denne personen "ikke gidder". De fleste sliter med noe, og de få som ikke gjør det kan faktisk ta den lille ekstra biten. For den personen så er det ikke vanskelig en gang. Og det hadde det sannsynligvis vært for de andre.

 

Anonymous poster hash: b8975...032

Bare så det er sagt studerer jeg fulltid selv , men allikevel blir det alltid meg fordi ingen andre tar ansvar . Har i tillegg en sykdom , så joda alle kan slite med sitt . Men jeg nekter å tro at 25 x 2 foreldre sliter med noe . Men igjen , jeg er dumsnill og det vet jeg jo

 

Anonymous poster hash: d70cf...400

[Anonym bruker]

Og jeg irriterer med over de foreldrene som alltid skal ta ansvar for alt, ordne alt og styre alt for så å jamre seg over at de alltid må ta ansvar for alt. For sånne har vi på skolen.

 

Anonymous poster hash: c07b9...981

[Anonym bruker]

Min erfaring er at mangel på hjelp ikke bunner i annet enn uinteresse og latskap. Har hørt mange som har unnskyld seg med tid, men er du alene med flere unger og har egne hester i tillegg til jobb feks, mener nå jeg det er prioriteringen det går på, ikke muligheten. Man prioriterer egne hobby (og kanskje det ene barnets hobby) fremfor alle andre ting. Ei annen er for syk, men har egen hest. En tredje har aldri tid, men bedriver egentrening hver eneste dag og fester hver eneste helg osv osv. Ja, man er godt synlig på landet, her det ikke bor så mange!

 

Sånn i skolesammenheng så er det helt greit at de samme er klassekontakter på skift år etter år osv, for det er ting som bare må på plass,

men når det gjelder det sosiale i klassen og prinsippet om at alle skal inviteres, ser jeg jo det gjøres forskjell. Det er unger med engasjerte foreldre som inviterer på kino, besøk hjemme, overnatting osv osv, aldri de andre. Jeg får rett og slett ikke min sønn til å invitere unger som aldri inviterer tilbake lenger. En ting er bursdag, da inviterer vi alle, men på andre ting. Da blir enkelte stående utenfor og foreldrene kan dessverre takke seg selv 😞 Jeg orker ikke lengre slå et slag for de som ikke er interessert og lar sønnen min invitere de kompisene som han føler han er venn med og også inviterer litt tilbake

 

Anonymous poster hash: caf70...464

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det faktisk er forskjell på folk og deres kapasitet. For eksempel når jeg er fulltidsstudent og i tillegg jobber 80% og er alenemamma uten bil, så vet jeg med meg selv at jeg ikke har sjans til å stille opp på disse tingene, jeg har faktisk ikke mulighet til å være fau-representant. Men jeg vet også at om et par år, når jeg er ferdig å studere, har fast jobb og sikkert også bil, så er det mye lettere for meg å stille opp. Da trenger jeg ikke sitte oppe hver kveld og lese, skrive oppgaver osv.. så når mitt yngste barn begynner i første klasse er det jeg som kan melde meg frivillig og stille opp, og da er det sikkert noen andre som er i en situasjon der de ikke har mulighet..

det kan også være andre ting, du vet faktisk ikke hvordan fikk har det. Har de en sykdom (leddgikt, ms, brystkreft, psykisk feks angst, hva som helst) og du bruker alt du har av krefter for å komme på et foreldremøte, så er det faktisk jævlig å sitte og ikke kunne bidra samtidig som du kjenner du har lyst. Og tror du ikke det er flaut for den personen som sitter der, tror du ikke han/hun tenker at alle hater henne/ser ned på henne? Kanskje personen har lyst å skrike ut "jeg er faktisk syk, jeg har det ikke bra, det er vanskelig for meg å være her!" Men personen gjør det ikke for han har faktisk så pass med sosiale antenner at han forstår det er upassende. Så der sitter de og lider i stillhet mens noen irriterer seg over at de ikke gjør noe? Hvis noen ikke melder seg frivillig så tror jeg faktisk det er en grunn til det. Og jeg sitter ikke og spekulerer i hvorfor denne personen "ikke gidder". De fleste sliter med noe, og de få som ikke gjør det kan faktisk ta den lille ekstra biten. For den personen så er det ikke vanskelig en gang. Og det hadde det sannsynligvis vært for de andre.

 

Anonymous poster hash: b8975...032

Jeg er kronisk syk og har ingen mulighet til å påta meg noe ekstra. Er veldig ubehagelig hver gang det spørres etter frivillige og jeg må se ned, men enda mer ubehagelig når oppgaver bare blir fordelt og jeg må gjøre noe jeg ikke har helse til å gjøre. Noen ganger må jeg ringe og brette ut min helsetilstand for den som har laget fordelingen, andre ganger presser jeg meg til å gjøre det og blir sykere.

 

Jeg synes de friske foreldrene med mye energi legger lista alt for høyt! Hvorfor må det arrangeres så mye? Barn flest har nok med skole og fritidsaktiviteter og har ikke behov for alle disse ekstra arrangementene. Sommer- og juleavslutning på skolen kan gjøres enkelt med at alle tar med mat og drikke til eget bruk og så møtes man i skolens gymsal/på skolens uteområde. Jeg mener at det er en selvfølge at de som vil alle disse ekstra tingene også tar ansvar for å organisere dem. Alle har faktisk ikke helse til det.

 

Anonymous poster hash: bbde7...de9

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det faktisk er forskjell på folk og deres kapasitet. For eksempel når jeg er fulltidsstudent og i tillegg jobber 80% og er alenemamma uten bil, så vet jeg med meg selv at jeg ikke har sjans til å stille opp på disse tingene, jeg har faktisk ikke mulighet til å være fau-representant. Men jeg vet også at om et par år, når jeg er ferdig å studere, har fast jobb og sikkert også bil, så er det mye lettere for meg å stille opp. Da trenger jeg ikke sitte oppe hver kveld og lese, skrive oppgaver osv.. så når mitt yngste barn begynner i første klasse er det jeg som kan melde meg frivillig og stille opp, og da er det sikkert noen andre som er i en situasjon der de ikke har mulighet..

det kan også være andre ting, du vet faktisk ikke hvordan fikk har det. Har de en sykdom (leddgikt, ms, brystkreft, psykisk feks angst, hva som helst) og du bruker alt du har av krefter for å komme på et foreldremøte, så er det faktisk jævlig å sitte og ikke kunne bidra samtidig som du kjenner du har lyst. Og tror du ikke det er flaut for den personen som sitter der, tror du ikke han/hun tenker at alle hater henne/ser ned på henne? Kanskje personen har lyst å skrike ut "jeg er faktisk syk, jeg har det ikke bra, det er vanskelig for meg å være her!" Men personen gjør det ikke for han har faktisk så pass med sosiale antenner at han forstår det er upassende. Så der sitter de og lider i stillhet mens noen irriterer seg over at de ikke gjør noe? Hvis noen ikke melder seg frivillig så tror jeg faktisk det er en grunn til det. Og jeg sitter ikke og spekulerer i hvorfor denne personen "ikke gidder". De fleste sliter med noe, og de få som ikke gjør det kan faktisk ta den lille ekstra biten. For den personen så er det ikke vanskelig en gang. Og det hadde det sannsynligvis vært for de andre.

 

Anonymous poster hash: b8975...032

Jeg er kronisk syk og har ingen mulighet til å påta meg noe ekstra. Er veldig ubehagelig hver gang det spørres etter frivillige og jeg må se ned, men enda mer ubehagelig når oppgaver bare blir fordelt og jeg må gjøre noe jeg ikke har helse til å gjøre. Noen ganger må jeg ringe og brette ut min helsetilstand for den som har laget fordelingen, andre ganger presser jeg meg til å gjøre det og blir sykere.

 

Jeg synes de friske foreldrene med mye energi legger lista alt for høyt! Hvorfor må det arrangeres så mye? Barn flest har nok med skole og fritidsaktiviteter og har ikke behov for alle disse ekstra arrangementene. Sommer- og juleavslutning på skolen kan gjøres enkelt med at alle tar med mat og drikke til eget bruk og så møtes man i skolens gymsal/på skolens uteområde. Jeg mener at det er en selvfølge at de som vil alle disse ekstra tingene også tar ansvar for å organisere dem. Alle har faktisk ikke helse til det.

 

Anonymous poster hash: bbde7...de9