Samvær som ikke følges opp

[Anonym bruker]

Far hadde ikke samvær på mange mange år. Kom plutselig inn i bildet igjen og begynte med samvær.

Men det har vært veldig av og på. Kan fort gå 6 mnd mellom samværet.

 

Vi har i avtalen om og betale reiseutgifter annen hver gang. Når det er min tur er han veldig på og maser. Men hver gang han skal betale blir det stilt. Han har også prøvd flere ganger og få meg til å betale når det er hans tur siden han betaler bidrag så mener han at han skal slippe.

Han skulle egentlig ha barnet i høstferien. Men vi har ikke hørt noe. Og det er fire mnd siden sist samvær.

 

Barnet vil ikke dit mer. Sier det er ensomt og føler seg utilpass siden de ikke er kjent. Blir som å være på besøk hos fremmede.

 

Barnet er 12. Hvor mye skal barnets stemme telle? Kan jeg si nei til samvær hvis han plutselig ber om samvær igjen? Hvordan gå fram?

 

Vi har også delt foreldreansvar og jeg sliter mange ganger med å få hans underskrift hvis jeg trenger den. Virker som om han blir vanskelig med vilje. Nå har jeg ventet i fire uker på hannes underskrift på noe og han svarer heller ikke på hendvendlsene mine.

 

 

Anonymous poster hash: 52a73...9a5

[Anonym bruker]

Opp

 

Anonymous poster hash: 52a73...9a5

[Superdolly]

Uten at jeg kan svare på det du spør om, så har jeg et råd til deg: Dokumenter alt. Skriv ned. Lag deg en dagbok, skriv ned alt og hold det så nøytralt som mulig. Ta utskrift eller lagre alt av sms og epost, og få det inn i dagboka. Og nok en gang: Hold det nøytralt. Skriv: "Per avlyste samvær i høstferien via sms." Ikke skriv: "Den forbanna drittsekken, nå sitter barnet mitt og gråter på grunn av han!" Hvis barnet uten å bli spurt, sier at han ikke vil dit, skriv ned det også. Få med begrunnelsen.

 

Da har du bevismateriale hvis far plutselig bestemmer seg for å bli (enda mer) vanskelig.

[Anonym bruker]

Uten at jeg kan svare på det du spør om, så har jeg et råd til deg: Dokumenter alt. Skriv ned. Lag deg en dagbok, skriv ned alt og hold det så nøytralt som mulig. Ta utskrift eller lagre alt av sms og epost, og få det inn i dagboka. Og nok en gang: Hold det nøytralt. Skriv: "Per avlyste samvær i høstferien via sms." Ikke skriv: "Den forbanna drittsekken, nå sitter barnet mitt og gråter på grunn av han!" Hvis barnet uten å bli spurt, sier at han ikke vil dit, skriv ned det også. Få med begrunnelsen.

 

Da har du bevismateriale hvis far plutselig bestemmer seg for å bli (enda mer) vanskelig.

Takk for tips. Det skal jeg begynne med.

Men hvor mye kan barnet bestemme dette selv. Skjønner jo det er vanskelig når det nlir slik som det er nå med så lenge mellom samvær.

Det var lettere når barnet var 10 år. Men nå som det snart er tenåring og det skjer store forandringer både i kroppen og dinnet byr det på problemer. Hittil i år har det bare vært to samvær, totalt 17 dager.

Året før 10 dager totalt fordelt på tre samvær.

 

 

Anonymous poster hash: 52a73...9a5

[Anonym bruker]

Da jeg var 12 sluttet jeg besøke pappa på samværshelger. Tok en tur innimellom, ellers ikke. Pappa sa ikke noe på det, men jeg sa det til han selv, så mamma var ikke involvert.

 

Anonymous poster hash: fcb6e...0f1

[Anonym bruker]

Da jeg var 12 sluttet jeg besøke pappa på samværshelger. Tok en tur innimellom, ellers ikke. Pappa sa ikke noe på det, men jeg sa det til han selv, så mamma var ikke involvert.

 

Anonymous poster hash: fcb6e...0f1

Men her har det ikke vært kontakt over mange år. Barnet hadde ingen minner om far. Så blir nok for mye å måtte si dette selv. Dette er en ukjent mann for barnet og det har vært knalltøft og starte opp med samvær på den måten. Og i hvertfall nå som det sklir ut.

 

Barnet gråt når det kom hjem fra samvær sist da det ble så ubehagelig. Og ikke hadde det turt å si i fra om at det ville hjem.

 

Usikker på om jeg skal vente med og fortelle om det eller bare avvente til far kommer på banen selv igjen. Kommer hvertfall til å vente til jeg får den underskriften jeg trenger.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52a73...9a5