Gå til innhold

Jeg er sjalu på min venninne😕😍


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg innrømmer det og jeg må bare lufte mine forbudte følelser.

 

Min venninne og hennes mann hat tre barn. Han jobber 80% hun jobber 50%. De kjøpte ett eldre hus hvor de skulle pusse opp men ikke hadde råd til det. Mor ønsker ikke å jobbe mer, hun vil helst gå hjemme (hennes ord). I skolens høstferier, juleferien ol sykemelder hun seg som oftest pga vond nakke, bekken, skuldre, hodepine, dødsfall ol som hun finner på. Jeg sier finner på fordi om hun hadde vært syk hadde hun ikke reist bort på ferier, turer, shopping ol. Hun planlegger aldri barnepass heller fordi hun vet hun kan sykemelde seg (ja legen gjør som hun sier når hun forteller at hun ikke kan jobbe). De har fått tre biler av familie (onkler og foreldre). Nå fikk jeg vite at huset som totalrenoveres fra sommeren av er sponset av familiemedlemmer å de trenger ikke betale en krone. 1mill i oppussing. Jeg er så sjalu kjenner jeg. Jeg og mannen får småting (det de fleste andre får også). Likevell er sjalu for at hun kan gå masse hjemme mens pengene strømmer inn og huset pusses opp av andre. Jeg og mannen jobber begge 100% og kommer hjem hvor vi pusser opp huset selv uten å få en krone eller hjelp.

 

Dagens patetiske innlegg.

 

Anonymous poster hash: f5ade...69b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Legg bort sjalusien. Integritet er også en dyd, noe din venninne ikke har.



Anonymous poster hash: b651b...2ff
Skrevet

De får hjelp til strømregninger, årsavgifter og kommunale avgifter også. Forteller foreldrene sine at "denne måneden blir det trangt pga regninger" også betaler foreldrene. Skulle ønske mine foreldre gjorde det også, hvertfall innimellom.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f5ade...69b

Skrevet

De fleste har det som deg. Vi får aldri noe som helst. Men vi klarer oss selv og kan gå med rak rygg og videreføre de verdiene til barna.

Den dama der ødelegger unga sine i samme slengen, mens dine lærer å ra vare på seg selv. Det er gull!

 

Anonymous poster hash: c2810...256

Skrevet

Venninnen din og mannen har jo aldri blitt voksne, virker det som. De bare fortsetter sitt bortskjemte ungdomsliv i et hus utenfor foreldrenes hjem, men bortsett fra det er det ikke særlig forskjell på dem og bortskjemte ungdommer.

 

Ikke noe å misunne.



Anonymous poster hash: 0249d...084
Skrevet

Jeg hadde syntes det var ytterst pinlig å måtte få hjelp fra foreldrene mine som voksen og etablert. Ikke noe å være sjalu på, jeg ville ærlig talt sett ned på voksne mennesker med barn som ikke tar ansvar for å klare seg selv. Sånne folk har jeg moralsk sett ingenting til felles med og ville ikke hatt dem i min omgangskrets.

Skrevet

Så du ønsker å bli en som sutrer til dine foreldre og lurer til deg sykemeldinger? Gjør det da vel, kanskje du blir kurert

 

Anonymous poster hash: 472b8...551

Skrevet

uff.. ingenting å være sjalu for.. 3 barn og lever på foreldrene..  Flaut og pinlig, hva med å opparbeide seg en god økonomi og kunne kjøpe seg hytte, fine ferier og ikke minst vise barna hvordan man skal greie seg selv når de blir voksne? Ser jo ikke ut til at de vil kunne greie å hjelpe barna på samme måte selv.. Og HI, ønsker du at foreldrene dine skal finansiere familien? Hva er det for noe?



Anonymous poster hash: b1c76...2d9
Skrevet

Du er misunnelig. Ikke sjalu!

 

Anonymous poster hash: 8e45c...913

Skrevet

de høres lite selvstendig ut, hadde ikke vert sjalu på det

Gjest Antarctica
Skrevet

Jeg hadde syntes det var ytterst pinlig å måtte få hjelp fra foreldrene mine som voksen og etablert. Ikke noe å være sjalu på, jeg ville ærlig talt sett ned på voksne mennesker med barn som ikke tar ansvar for å klare seg selv. Sånne folk har jeg moralsk sett ingenting til felles med og ville ikke hatt dem i min omgangskrets.

Jeg er tilbøyelig til å være enig. Hadde ikke maktet å ta imot penger fra foreldrene mine, annet enn lån; og ALDRI i den størrelsesorden som skisseres her... huff.

Skrevet

Oi!! Jeg har da fått litt økonomisk hjelp av mamma en sjelden gang. Men om mine foreldre skulle betalt for oppussing her til 1 million, tror jeg at jeg hadde vært litt flau...



Anonymous poster hash: 0cca3...4e9
Skrevet

De evner verken å ta vare på seg selv eller barna sine. Absolutt ingenting å være sjalu på 😊 De har ikke annet å være stolt av enn ungene sine, det må være kjipt.

Skrevet

Høres litt merkelig ut å bli forsørget av onkler og foreldre. Men hvis moren har veldig mye penger, så er det vel greit? Om det derimot er utnyttelse av foreldre og slekt, så er det bare patetisk.

 

Selv forsrøger vi oss selv, men får en del penger av foreldrene mine. De har masse, så hadde jo blitt litt kunstig om de ikke skulle latt det dryppe litt på oss barna.

 

Å bli sykemeldt når man ikke er syk, det er absolutt ikke greit.



Anonymous poster hash: a2fd9...0a4
Gjest Hercule Poirot
Skrevet

Kan ikke være mye å være sjalu på. Uselvstendige og manipulerende mennesker? Ellers takk.

Skrevet

Ver glad for at du greier deg sjølv og ikkje er avhengig av hjelp frå foreldre og onklar og gutane og kvarmann.

Skrevet

Såklart du er misunnelig. Det er utrolig at folk bare tror de kan flyte oppå livet sånn. Men! Det kommer til å slå tilbake på de. Bare vent og se. Mest vanlig i form av psykisk sykdom rett og slett fordi de innser at integriteten og ansvaret for eget liv ikke er på plass. Eller i form av skilsmisse; det må finnes bitterhet og mangel på selvrealisering en plass, når de er så økonomisk avhengige av foreldre (umodne).

 

Anonymous poster hash: a27eb...a55

Skrevet

Dette er ikke noe å være misunnelig på. Tenk så pinlig. Snylte på staten (sykemelding når hun ikke er syk) og sine nærmeste.

For en taper!

 

Anonymous poster hash: 09ba4...621

Skrevet

Såklart du er misunnelig. Det er utrolig at folk bare tror de kan flyte oppå livet sånn. Men! Det kommer til å slå tilbake på de. Bare vent og se. Mest vanlig i form av psykisk sykdom rett og slett fordi de innser at integriteten og ansvaret for eget liv ikke er på plass. Eller i form av skilsmisse; det må finnes bitterhet og mangel på selvrealisering en plass, når de er så økonomisk avhengige av foreldre (umodne).

 

Anonymous poster hash: a27eb...a55

Så da kan hi vente i spenning på at psykisk sykdom eller skilsmisse rammer venninnen? Herregud for et sprøtt svar.

 

Anonymous poster hash: c7848...e1b

Skrevet

Hi her.

 

Jeg er stolt av at jeg og mannen har klart oss selv. Samtidig ligger det mye har jobbing både gor å spare penger og jobb med huset. Jeg skulle også valgt den enkle løsningen på en måte, hvertfall nå som jeg er så sliten. Men, ett rom igjen i huset så er vi ferdige vi også. Godt å få it misunnelsen ett sted. Dere har nok rett i at de ikke blir voksne. Skulle gjerne sykemeldt meg og vært sammen med ungene jul og bursdager f.eks men har ikke samvittighet til det. Det plager meg litt likevell at enkelte får puter sydd under armene mens andre må klare seg helt selv. Likevel stolt av at verdien på huset vårt har økt med 1,5mill uten at vi har fått noe hjelp av andre. Mestringsfølelse.

 

 

 

Anonymous poster hash: f5ade...69b

Skrevet

Vi har en på jobb som stadig vekk er sykmeldt, og hun er i sykmeldingsperiodene blitt sett både her og der (ute på byen, på tur da hun var sykmeldt for vond fot etc.) Alle vet hun ikke er syk, og irriterer seg over det og alt merarbeidet det skaper for oss andre. Sjefen er klar over det og prøver å finne ut hva hun kan gjøre for å bli kvitt henne (ikke lett det heller). Det er IKKE noe å være misunnelig på! Høy arbeidsmoral/samvittighet er mye mer å trakte etter spør du meg! 

 

Finn stolthet i den du er og det dere mestrer! Føler du deg ikke stolt over at du greier 100 % jobb, barn og hus og alt sammen helt selv? Hun har kanskje et "enklere" liv, men du lever et bedre liv!



Anonymous poster hash: 30467...61c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...