Flere med menn som har ADHD her?

[Anonym bruker]

Min mann fikk diagnosen for et år siden. Nå som vi har barn, hus etc ser jeg konsekvensene. Han evner ikke å utsette sine egne behov, mangler oversikt, er klossete (knuser noe nesten hver uke, ikke med vilje).

 

Han er en fantastisk pappa, og er flink med økonomi. Men han sliter med planlegging, å se hva som må gjøres før det er forsent, han utsetter ting for lenge etc. Merker at dette stiller enorme krav til meg. Jeg må ha oversikt over alt, jeg gjør 95% av husarbeidet, jeg handler mat og gaver, kontaktet elektriker/rørlegger etc, i tillegg til at jeg jobber 100%.

 

Som oftest takler jeg alt dette fint, men noen ganger renner det over, og jeg drømmer om et ekteskap uten ADHD, og med mer likestilte parter. Er dette noe noen kjenner seg igjen i?

 

(Vil ikke gå fra mannen som jeg elsker, ei heller splitte opp familien)

 

Anonymous poster hash: 3205d...67d

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: 3205d...67d

[Anonym bruker]

Merket du virkelig ikke dette før du kjøpte hus og avlet videre på fyren?

 

Anonymous poster hash: 79054...040

[Anonym bruker]

Merket du virkelig ikke dette før du kjøpte hus og avlet videre på fyren?

 

Anonymous poster hash: 79054...040

 

Tendenser ja, men ikke noe som skulle tilsi ADHD. Ting har vist seg i det vi fikk reelle utfordringer å løse sammen (barn, enebolig som krever vedlikehold etc).

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 3205d...67d

[Anonym bruker]

Han høres nå ut som menn flest..

 

Anonymous poster hash: 95a0b...a74

[Anonym bruker]

Min mann har ADHD, ikke så kraftig, og han er umedesinert. Jeg merker det tidvis i dagliglivet. Det er jeg som har kontroll på og husker alt. Han glemmer ting, trenger gjentatte beskjeder (og da maser jeg, ifølge ham). Han har mye energi og blir fort rastløs. Trives ikke så godt en dag uten å gjøre noe, f.eks. Han er super med barna, stiller opp på alt, og følger de godt opp. Han har to idretter han spiller, en av de på proff nivå. Han kunne nok ikke fungert uten idretten da han får ut masse energi der. Problemer er at han ikke alltid forstår at jeg og de tre barna våres ikke alltid kan være med på alle matcher og treninger, han forstår ikke at døgnet ikke har nok timer til alt, han forstår ikke at regninger faktisk må betales, han forstår ikke at ikke alle har like mye energi som ham.

 

Likevel klager jeg ikke, jeg lever fint med hans ADHD:)

 

Anonymous poster hash: 5205e...27f

[Anonym bruker]

Mannen min har ADHD. Jeg visste det før han siden jeg jobber med det.

Han klarer seg uten medisiner og med god struktur.

Han har eget firma som går godt,han er god på økonomi.

Alt annet er det jeg som organiserer. Han driver også med idrett,og trener 3-4 ganger i uka.

Jeg visste godt hva jeg gikk inn i,men å organisere dagen for en til når man har 5 barn til sammen er ikke vanskelig.

Det hender han kommer med den at jeg "maser",da bare ber jeg han om å huske ting selv en dag eller to,og det vet vi hvordan går og han ber om å få "maset" tilbake 😊

 

Anonymous poster hash: bb432...6ab

[Anonym bruker]

Mannen min har ADHD. Fikk diagnosen som liten så jeg har visst om det hele tiden. Han har en veldig svak versjon av det, har vokst av seg det verste heldigvis. Vi merker det mest på at jeg er best på å planlegge og organisere trening, turer osv. Han er også veldig spontan noen ganger. Noen ganger hvis han skal skremme meg, skvetter han selv siden det er så impulsivt

Anonymous poster hash: c99c1...c3b

[Anonym bruker]

Min mann fikk diagnosen for et år siden. Nå som vi har barn, hus etc ser jeg konsekvensene. Han evner ikke å utsette sine egne behov, mangler oversikt, er klossete (knuser noe nesten hver uke, ikke med vilje).

 

Han er en fantastisk pappa, og er flink med økonomi. Men han sliter med planlegging, å se hva som må gjøres før det er forsent, han utsetter ting for lenge etc. Merker at dette stiller enorme krav til meg. Jeg må ha oversikt over alt, jeg gjør 95% av husarbeidet, jeg handler mat og gaver, kontaktet elektriker/rørlegger etc, i tillegg til at jeg jobber 100%.

 

Som oftest takler jeg alt dette fint, men noen ganger renner det over, og jeg drømmer om et ekteskap uten ADHD, og med mer likestilte parter. Er dette noe noen kjenner seg igjen i?

 

(Vil ikke gå fra mannen som jeg elsker, ei heller splitte opp familien)

 

Anonymous poster hash: 3205d...67d

 

Dette høres da ut som halve den mannlige befolkningen...

Selv er jeg alene med barn, og da er man virkelig alene om alt.

 

Anonymous poster hash: 62314...69c

[Anonym_J]

Jeg , jeg er i andre ennen av  utfordringene i denne tråden. Mann, 35år. Starter utredning for adhd i Juli. Noe mon kone er helt enig at jeg skal . Innså dette selv , etter vi ble foreldre og etter husbygging. Jeg kjenner meg veldig igjen i den mannen tråden til deg som startet tråden. Jeg sliter også med sinneutbrudd, noe som går utover minn kone og aller mest smertefullt min sønn på 3år (elsker han over alt på jord) Jeg blir altfor ofte altfor fort sint. Han er jo som 3åringer flest , men det er en stor utfordring for meg. Vi jobbee begge turnus og er derfor mye "aleneforeldre" i perioder, noe min kone takler naturlig nok mye bedre enn meg. Hun har i tillegg en krevende jobb og jobber langevakter med mennesker med spesielle behov, og jaggu har hun en mann med spesielle behov i tillegg. Hun er i ferd med å få nok. Hun er en "superhelt" i mine øyne, elsker henne over alt på jord(men det vises ikke så godt) og unner henne så mye bedre. Jeg/vi trenger hjelp for å få orden på familielivet. Håper en everuell diagnose kan hjelpe oss litt, men det krever også mye mer. Jeg har daglig utrolig dårlig samvittighet fordi jeg ikke greier å være den mannen og pappaen de fortjener, og tenker at de hadde hatt det mye bedre uten meg. Men ønsker så inderlig å få til et fungerende familieliv. Dette ble et rotete innlegg, men er det håp for oss?