Fysisk og psykisk friske folk takler....

[Anonym bruker]

Å jobbe full stilling, følge opp barna sine, og delta på sosiale ting for seg selv.

 

Jeg vet det, jeg har gjort det i mange år. Jeg ble plutselig alvorlig syk, og har måttet legge om livet. Gradert uførepensjon, følger opp barna, og har kuttet i min egen fritid.

 

Jeg savner mitt gamle liv. Jeg savner jobben min, eller ansvaret jeg hadde i full stilling. Jeg savner fritiden min.

 

Det er i seg selv et sykdomstegn at man ikke greier det normale livet. Da er man ikke frisk. Det er mindre sannsynlig at man er lat. Forstår ikke kommentarene til folk.

 

At om man ikke orker noe så er man ikke syk? Det er jo den mest sannsynlige årsak.

 

Anonymous poster hash: d37d7...7f2

[Anonym bruker]

Er det virkelig sånn? Jeg må ofte velge bort sosiale ting for meg selv eller sende mannen alene på barnearrangement fordi jeg ikke greier alt. Jeg føler at jeg aldri får gjort nok på jobb. Jeg føler ofte behov for å sove når jeg kommer hjem. I følge deg er jeg ikke frisk, da. Jeg burde bli ufør?

Anonymous poster hash: 5e00e...eab

[Anonym bruker]

Det er virkelig en sannhet med modifikasjoner...

 

Jeg jobber fulltid og har tre barn jeg er myr alene med. Jeg er drit sliten, huset flyter og enkelte dager bestiller vi take away fordi jeg ikke orker å lage mat. Jeg er sliten av barn som ikke sover på natta, barn som er mye syke, aktiviteter i hverdagen, lekser, møter etc etc etc.

 

Det er faktisk en stor forskjell på å være syk, og det å være sliten!!

 

Anonymous poster hash: 6b568...e8d

[sug lut]

Med det resonnementet er det mange uføre, gitt.

[sug lut]

Det er virkelig en sannhet med modifikasjoner...

 

Jeg jobber fulltid og har tre barn jeg er myr alene med. Jeg er drit sliten, huset flyter og enkelte dager bestiller vi take away fordi jeg ikke orker å lage mat. Jeg er sliten av barn som ikke sover på natta, barn som er mye syke, aktiviteter i hverdagen, lekser, møter etc etc etc.

 

Det er faktisk en stor forskjell på å være syk, og det å være sliten!!

 

Anonymous poster hash: 6b568...e8d

Amen.

[Anonym bruker]

Med den innstillingen er det jaggu ikke rart mange må bli uføre.

 

Sett at jeg jobber 100%, har tre barn, FAU, trening 2 ganger i uken, venninnekvelder, hobbyer, husarbeid, syk far, og fritidsaktiviteter nesten hver dag.

 

Hvis jeg blir for sliten av dette her og trenger å jobbe mindre er jeg da virkelig ikke for syk til å jobbe fullt! Det offentlige skal ikke betale for folks gale prioriteringer

 

Anonymous poster hash: f8b8f...393

[Anonym bruker]

Det er virkelig en sannhet med modifikasjoner...

 

Jeg jobber fulltid og har tre barn jeg er myr alene med. Jeg er drit sliten, huset flyter og enkelte dager bestiller vi take away fordi jeg ikke orker å lage mat. Jeg er sliten av barn som ikke sover på natta, barn som er mye syke, aktiviteter i hverdagen, lekser, møter etc etc etc.

 

Det er faktisk en stor forskjell på å være syk, og det å være sliten!!

 

Anonymous poster hash: 6b568...e8d

Tidligere jobbet jeg 75%, gikk på skole og var alene med tre barn. Et av barna har et handikapp og angst, og han holdt meg ofte våken fra kl 2 eller 4 på natta på den tiden der. Jeg var selvsagt ekstremt sliten,men jeg klarte meg. Jeg klarte skole, jobb og å følge opp barna. Jeg hadde visstnok vaskehjelp, for jeg orket ikke vaske selv. Men tross denne slitenheten så var jeg uten tvil frisk! Jeg følte meg frisk, men sliten.

 

Idag er jeg på aap. Jeg klarer og orker veldig lite. Og selv når jeg klarer og orket noe, så føler jeg meg syk. Jeg har en sykdomsfølelse/ utmattelse hengende over meg absolutt hele tiden.

 

Det er kjempeforskjell på å være sliten av hverdagen og faktisk utmattet og syk.

 

Anonymous poster hash: c854c...348

[Anonym bruker]

Alvorlig? Jeg har full jobb, mann som jobber ekstremt mye og barn med fulle kalendere. Samt at jeg prioriterer å trene mye. Jeg har ikke sett venninnene mine hittil i 2016. Det gjør meg knapt nok til en uførekandidat, finnes det ikke tid, så finnes det ikke tid. Jeg er verken syk eller sliten for øvrig, og har det jevnt over ganske fint.

 

Anonymous poster hash: f9d5b...976

[Anonym bruker]

Alvorlig? Jeg har full jobb, mann som jobber ekstremt mye og barn med fulle kalendere. Samt at jeg prioriterer å trene mye. Jeg har ikke sett venninnene mine hittil i 2016. Det gjør meg knapt nok til en uførekandidat, finnes det ikke tid, så finnes det ikke tid. Jeg er verken syk eller sliten for øvrig, og har det jevnt over ganske fint.

 

Anonymous poster hash: f9d5b...976

Hæ? Jammen da takler du jo hverdagslivet? Merkelig svar.

 

Anonymous poster hash: c854c...348

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg skjønner hvor HI vil. MEN det er ikke så enkelt. Jeg var "uovervinnerlig" før jeg fikk en alvorlig skade som ikke kan repareres. Da endrer livet seg dramatisk.

 

MEN jeg ser jo bl.a. her inne at mange har litt i overkant store forventninger til livet og hva det skal by på.

Som jeg sier til barnet mitt når det er "slitent" når vi er i fysisk aktivitet: Det er ikke farlig!

 

Man har det litt som man tar det. Selv om det kan være tøft i blant både for oss som har plager døgnet rundt og for de som ikke har det. Det er det som kalles LIVET!

 

Anonymous poster hash: 952a9...c20

[Anonym bruker]

Hæ? Jammen da takler du jo hverdagslivet? Merkelig svar.

 

Anonymous poster hash: c854c...348

Jeg har null sosialliv. Det er visst del av det friske livet, i følge HI

 

Anonymous poster hash: f9d5b...976

[Anonym bruker]

Det er ingen vits i å forsøke forklare hi. Det er først når en ble syk selv en forstår

 

Anonymous poster hash: aefbd...183

[Anonym bruker]

Jeg og tror jeg skjønner hva HI mener, men det er likefullt på trynet.

 

Siden jeg ikke har samme energinivå og ork som jeg hadde før så er jeg syk? Før var jeg med på alt! Engasjert i det ene og det andre, hvilte aldri, det var alltid et møte, en trening, en fest eller et besøk som skulle gjøres. Nå er jeg ikke 23 år lenger og ligger på sofaen så fort jeg har mulighet. Dausliten! Dropper møter jeg ikke MÅ på, kutta ut trening, festing skjer så og si aldri (kaaaanskje julebord hvis jeg orker og veit det er god mat) og besøk venter jeg med til helgen.

 

Jeg er ikke syk. Jeg er bare blitt gammel.

 

Anonymous poster hash: 11439...97c

[Anonym bruker]

Jeg har null sosialliv. Det er visst del av det friske livet, i følge HI

 

Anonymous poster hash: f9d5b...976

Hvis man tenker at friske personer skal klare og takle alt fint, så vil nok noen alltid definere seg selv som syk. Litt trist egentlig.

 

Blir både en konkurranse om hvem som er mest utmattet, og et helt urealistisk syn på hvor bra livet skal være..

 

Anonymous poster hash: f8b8f...393

[Anonym bruker]

Jeg svarte i den andre tråden. Jeg har vært slått ut av smerter så jævlig at jeg ikke har klart å gå. Så vondt at jeg ikke evnet å kle på barnet mitt. Da var jeg syk! Da måtte jeg prioritere. Jeg har vært ekstremt langt nede pga det, fordi livet mitt der og da raserte. jeg, som alltid fikset alt var nedgradert til hun som måtte ligge på sofaen. Der og da forsto jeg at jeg måtte ta grep for å klare livet. Jeg kan ikke forvente at middagen er klar kl 16. Ungene må overleve å gå en dag på skolen uten at jeg har husket å legge oppi vanter, jeg kan ikke forvente at huset skinner til enhver tid.

 

Småbarnstiden er en unntakstilstand! Alt trenger ikke være perfekt! Javel, så flyter klesvasken og asjetter fra tirsdag står på benken.... men gjør det noe?? Senk kravene!!!

 

Anonymous poster hash: 6b568...e8d

[Anonym bruker]

Jeg har null sosialliv. Det er visst del av det friske livet, i følge HI

 

Anonymous poster hash: f9d5b...976

Det er jo ikke sant at friske i full jobb har null sosialt liv bare fordi de ikke møter bestevenninnene etter jobb 😂 Dere er jo ikke begrep om hva det snakkes om

 

Anonymous poster hash: aefbd...183

[Anonym bruker]

Jeg svarte i den andre tråden. Jeg har vært slått ut av smerter så jævlig at jeg ikke har klart å gå. Så vondt at jeg ikke evnet å kle på barnet mitt. Da var jeg syk! Da måtte jeg prioritere. Jeg har vært ekstremt langt nede pga det, fordi livet mitt der og da raserte. jeg, som alltid fikset alt var nedgradert til hun som måtte ligge på sofaen. Der og da forsto jeg at jeg måtte ta grep for å klare livet. Jeg kan ikke forvente at middagen er klar kl 16. Ungene må overleve å gå en dag på skolen uten at jeg har husket å legge oppi vanter, jeg kan ikke forvente at huset skinner til enhver tid.

 

Småbarnstiden er en unntakstilstand! Alt trenger ikke være perfekt! Javel, så flyter klesvasken og asjetter fra tirsdag står på benken.... men gjør det noe?? Senk kravene!!!

 

Anonymous poster hash: 6b568...e8d

Men, alle feiler ikke det samme og jeg vil tro ikke alt er tipp topp hos de som er syke heller mtp renhold osv heller

 

Anonymous poster hash: aefbd...183

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sant at friske i full jobb har null sosialt liv bare fordi de ikke møter bestevenninnene etter jobb 😂 Dere er jo ikke begrep om hva det snakkes om

 

Anonymous poster hash: aefbd...183

Du er syk og orker nesten ingen ting. Det forstår vi.

 

Men mange av oss er friske og må nedprioritere ting allikevel. Det er normalt. Så er dere syke sikkert mer slitne enn oss, men ikke tro at slitenhet er kun forbeholdt syke. Det er hva mange prøver å få frem.

 

 

Anonymous poster hash: f8b8f...393

[Anonym bruker]

Jeg har null sosialliv. Det er visst del av det friske livet, i følge HI

 

Anonymous poster hash: f9d5b...976

Å bære syk er veldig ensomt, det kan gå flere uker hvor jeg ikke snakker med eller møter noen andre enn mann og barn. Da har man ikke noe sosialt liv...

 

Du har et sosialt liv på jobb, på trening, på barnas fritidsaktiviteter osv.

 

Anonymous poster hash: b1374...3d9

[Anonym bruker]

Du er syk og orker nesten ingen ting. Det forstår vi.

 

Men mange av oss er friske og må nedprioritere ting allikevel. Det er normalt. Så er dere syke sikkert mer slitne enn oss, men ikke tro at slitenhet er kun forbeholdt syke. Det er hva mange prøver å få frem.

 

 

Anonymous poster hash: f8b8f...393

Nei, mange friske mener at fordi de så Clara på kafe' tirsdag med sminke og smilende kan hun umulig være syk nok!

 

Anonymous poster hash: aefbd...183

[Anonym bruker]

Du er syk og orker nesten ingen ting. Det forstår vi.

 

Men mange av oss er friske og må nedprioritere ting allikevel. Det er normalt. Så er dere syke sikkert mer slitne enn oss, men ikke tro at slitenhet er kun forbeholdt syke. Det er hva mange prøver å få frem.

 

 

Anonymous poster hash: f8b8f...393

Og vi syke prøver å nå frem med at normal slitenhet er totalt irrelevant i diskusjonen. Alle har vi da opplevd normal slitenhet og nedprioriteringer da vi var friske. Vi Vet at det er normalt, vi levde jo det livet tidligere. Vi er ikke "normalt-liv-noobs". Derimot er det åpenbart at mange er "sykdoms-noobs".

 

Anonymous poster hash: c854c...348

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sant at friske i full jobb har null sosialt liv bare fordi de ikke møter bestevenninnene etter jobb Dere er jo ikke begrep om hva det snakkes om

 

Anonymous poster hash: aefbd...183

 

 

Mener du at det å prate fag på jobben fra 8 til 16 er det samme som "sosialt liv"? La meg se... jeg har full jobb, 4 barn. Dagen min er slik:

06:00 - opp og hopp, smøre matpakker, ordne de to yngste til barnehagen, passe på at de to eldste gjør seg klare til skolen.

07:15 - ut av huset og på jobb/barnehage

08:00-15:30 - jobb

15:30 - hente i barnehage, dra hjem

16:15 - middag, passe på at barna gjør leksene sine, pusle litt med de minste

Etter det er det vanligvis treninger eller aktiviteter for de store eller små. Vi bor slik at barna ikke kan bare sykle eller gå til venner.

Hjemme rundt kl 19, da er det stell av de minste, kveldsmat, legging (som tar noe tid for den minste ungen), kvalitetstid med de to store barna.

20:30 og utover - husarbeid og diverse. Hvis jeg er heldig, kan jeg rekke å lese en bok, ta en lang dusj eller se en halvtime på TV.

 

Hvor i all verden skal man ha tid eller overskudd til noe sosialt?

 

Anonymous poster hash: 0d780...864

[Anonym bruker]

Nei, mange friske mener at fordi de så Clara på kafe' tirsdag med sminke og smilende kan hun umulig være syk nok!

 

Anonymous poster hash: aefbd...183

Det er jo ingen som har vært innom mistro i denne tråden. Dette blir for paranoid.

 

Anonymous poster hash: f8b8f...393

[Anonym bruker]

 

Mener du at det å prate fag på jobben fra 8 til 16 er det samme som "sosialt liv"? La meg se... jeg har full jobb, 4 barn. Dagen min er slik:

06:00 - opp og hopp, smøre matpakker, ordne de to yngste til barnehagen, passe på at de to eldste gjør seg klare til skolen.

07:15 - ut av huset og på jobb/barnehage

08:00-15:30 - jobb

15:30 - hente i barnehage, dra hjem

16:15 - middag, passe på at barna gjør leksene sine, pusle litt med de minste

Etter det er det vanligvis treninger eller aktiviteter for de store eller små. Vi bor slik at barna ikke kan bare sykle eller gå til venner.

Hjemme rundt kl 19, da er det stell av de minste, kveldsmat, legging (som tar noe tid for den minste ungen), kvalitetstid med de to store barna.

20:30 og utover - husarbeid og diverse. Hvis jeg er heldig, kan jeg rekke å lese en bok, ta en lang dusj eller se en halvtime på TV.

 

Hvor i all verden skal man ha tid eller overskudd til noe sosialt?

 

Anonymous poster hash: 0d780...864

Ja det er et sosialt liv!

 

Det er det vi syke som har falt utenfor arbeidslivet savner aller aller mest.

 

Det å sitte ensom og syk hjemme mens alle andre er på jobb, har noen å smile til, noen å snakke med, noen å spise lunsj sammen med, diskutere jobb med, få et kompliment fra osv osv.

 

Mennesker er et flokkdyr, og vi syke sitter hjemme alene mens dere er ute sammen med flokken

 

Å være sosial er mere enn en fest eller en konsert, du får masse sosialt input selv om du en periode av livet ikke har overskudd til å gå på fest.

 

Anonymous poster hash: b1374...3d9

[Anonym bruker]

Og vi syke prøver å nå frem med at normal slitenhet er totalt irrelevant i diskusjonen. Alle har vi da opplevd normal slitenhet og nedprioriteringer da vi var friske. Vi Vet at det er normalt, vi levde jo det livet tidligere. Vi er ikke "normalt-liv-noobs". Derimot er det åpenbart at mange er "sykdoms-noobs".

 

Anonymous poster hash: c854c...348

Irrelevant? Tråden starter jo med at friske folk skal klare alt. Veldig relevant at fysisk og psykisk friske folk forteller at det ikke er slik.

 

Kan nesten påstå at det er mindre relevant å høre fra syke folk. Dere orker ingenting? Javel, det er vel pga sykdommen det da..intet mysteri.

 

Anonymous poster hash: f8b8f...393