Når du er i mammapermisjon, hjelper mannen til....

[Anonym bruker]

....på kveld/natt hvis barnet er sykt? (Ikke alvorlig syk, forkjøla eller omgangssyke...)

 

Anonymous poster hash: 4a8e0...d56

[desember2015]

Ja selvfølgelig! Ettermiddagene deler vi ansvaret.

[Anonym bruker]

Vi har to barn. Så han tar som regel kveldsstell på eldste... eller så holder han babyen... når vi bare hadde nr 1 hjalp han selvfølgelig også til...men trente mye!! Han var vekke 17-19.30hver kveld. Han trener ikke fotball lengre nå, heldigvis. Hadde ikke funket...

 

Anonymous poster hash: 313c3...947

[Anonym bruker]

Sånne tråder har det vært maaaaaange av.

 

Selvsagt hjelper begge til med det som skal gjøres. Så må man se på hverandre. Den som er mest sliten, må få et lite pusterom. Legg opp hverdagen slik at begge får dekket behov for søvn i størst mulig grad. Det er lov at en legger seg tidlig og en annen sent f.eks.

 

Selv var jeg svært svekket/syk etter svangerskapet i laaang tid (tilleggsproblematikk pga noe annet). Pappaen tok det han klarte. Når jeg så at han var svært sliten, så tok jeg over, selv om det kostet meg svært mye. Vi var ikke tjent med at begge ble utslitt, og jeg var det jo i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 20e0f...0a2

[Anonym bruker]

Selvsagt! Jobben til den ene er å være hjemme med barnet på dagen, og den andre i ordinært arbeid. Resten av døgnet deles 50/50.

 

Anonymous poster hash: 2f69e...6ba

[Anonym bruker]

Tror ikke han har tatt mange netter ila de 8 årene vi har hatt barn. Jeg trenger mindre søvn, og fungerer bedre på natten. På kvelden, selvsagt. Vi fordeler oppgaver i hjemmet etter hvem som passer best til hva.

 

Anonymous poster hash: f0abd...be1

[Elsker livet]

Vi fungerer som to like deltagende foreldre når begge er hjemme. Han tar/tok litt mer på natta fordi han er lettere å skru av og på, og trenger mindre søvn enn meg. 

[Anonym bruker]

Hmmmm...

 

Han er litt sånn etter Kl 22 "nå må jeg legge meg hvis ikke jeg skal bli altfor trøtt på jobb i morgen".

 

Så etter Kl 22-23 så er det ikke mye hjelp å få. Med mindre det er noe alvorlig eller jeg trenger en hjelpende hånd til noe spesifikt.

 

På sett og vis er jeg jo enig. Jeg kan jo sove med baby på dagen. Han kan ikke legge seg ned på jobb å sove 1 time.

 

Jeg lurte bare på hva andre gjorde....

 

Takk for svar. HI

 

Anonymous poster hash: 4a8e0...d56

[Lille krøll]

Det handler vel om kommunikasjon og ansvarsfordeling.

Min mann har omtrent ikke løftet en finger, men vi avtalte på forhånd at det var slik vi ønsket det. De gangene jeg faktisk spurte om hjelp så visste han at det var "alvorlig".

Han er toppidrettsutøver og trener 13 økter i uken i tillegg til at han hadde ansvar for alt det økonomiske. Jeg gjorde alt hjemme og alt med babyn. Men vi var begge fornøyd med det.