En tøff tid

[Anonym bruker]

For snart to uker siden tok jeg det tøffe valget å gå ifra barnefar å flytte hjem til min hjemby. Barnefar tok dette ikke pent, å jeg fikk ikke forklart hvorfor.

De to siste ukene har jeg kontaktet barnehagen og sagt opp plassen til lille der. Jeg ringte å bestilte mekling. Jeg sendte oppsigelse på leiligheten vi leier.

Jeg har klart å skaffe meg ny leilighet å fått flyttet inn der, ble headhuntet å fikk 100% stilling.

Jeg har prøvd å snakke rolig å fornuftig med barnefar for å finne en løsning vi kan leve med, men jeg opplevde etter 5 dager å motta et brev i posten, barnefar hadde kontaktet advokat.

Jeg gjorde det samme, fortalte advokat at jeg i lang tid egentlig har planlagt dette, etter utallige samtaler med barnefar til ingen nytte, har forklart både advokat og barnefar at jeg ikke stakk av med ungen for å være jævlig, men fordi at jeg kjenner til barnefars reaksjon på en sånn beskjed og vet at en 1åring har ikke noe å gjøre i nærheten av noen som reagerer så sterkt!

Jeg skjønner barnefars sinne, å det er ikke noe mer jeg vil enn å få til et samvær som fungerer for oss. Barnefar eller heller ikke interessert i å møte, å han kommer med uttalelser om at jeg er psykisk syk noe det ikke foreligger noe diagnose om. Barnefar der imot har vært sykemeldt i et år pga depresjoner.

Jeg har snakket med advokaten min, å advokat er av den formodning at det beste for barnet er å bli hos meg pr dags dato! Han vil også fremlegge et forslag om at samvær skal nå i begynnelsen skje hver 3 helg i min hjemby med tilsyn av meg i frykt for at han skal stikke av med ungen da han har truet meg med dette flere ganger.

Barnefar har beslaglagt passet til guttungen i frykt for at jeg skal ta han med meg ut av landet(nei, jeg skal ikke det).

Jeg har fått vite at barnefars advokat er enig i mine uttalelser, og mener jeg har gjort det beste for et så lite barn i en sånn situasjon, men at han jobber for barnefar og hans side av saken fordi det er jobben hans.

Barnefar er full i gjeld, har ikke bil, har knapt penger til mat, ingenting er i orden rundt han, det var blant annet derfor jeg gikk.

Jeg kjenner jeg gruer meg veldig til mekling, å vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, advokat mener at siden barnefar er så amper så burde jeg be om samtale i alenerom.

Jeg er redd barnefar og hva sinnet kan gjøre med han!

I løpet av disse ukene har ikke barnefar sett ungen på snart 3 uker, jeg har ikke nektet samvær å sagt at han et velkommen hit til oss dersom han vil treffe ungen. Han legger ut masse på fb om at han savner ungen å han skal snart hjem osv.. til og med min eks svigermor som ikke har htt kontakt med barnet på over 6 mnd til tross for at hun bor 10 min kjøretur fra leiligheten jeg å barnefar bodde i sammen.

Jeg taper trolig depositumet mitt også da husvert nekter å betale ut dette da barnefar ennå bor i leiligheten og barnefar blir ikke fremstilt for krav om å betale inn nytt selv:/

 

Jeg har tusen tanker i hodet mitt, men ingen å dele ting med, så derfor skriver jeg her.

Noen som har opplevd det samme? Slik jeg ser saken handler ikke dette om ungen, men en forbannet barnefar som hevner seg på meg å vil lage mest mulig styr...:/ hvis ikke hvorfor har han ikke kommet for å møte ungen? Å hvorfor gjør han dette? Hva tror dere?

 

Anonymous poster hash: e798c...826

[Anonym bruker]

Ingen ?

 

Anonymous poster hash: e798c...826

[Høstduft]

En ting er jo å flytte fra barnefar, en annen er å flytte utenbys. Det synes jeg faktisk ikke er så greit i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Enig med Høstduft. Det er ikke greit å bare ta barnet med deg og flytte til en annen by.

 

Anonymous poster hash: 868ea...ae8

[Anonym bruker]

Du har hatt en annen tråd her inne, sant?

 

I så fall tror jeg at jeg husker deler av den. Da mener jeg også at det er god grunn for at du skulle flytte dit du nå har flyttet, ikke minst fordi du der kunne få jobb, noe jeg mener du ikke fikk der dere bodde.

Tror også at jeg husker det var mer enn gode nok grunner til at du flytter.

 

Når barnefar er så ustabil som han er så ville jeg vurdert å gå mot advokatens råd om at du skal møte far alene.

Jeg tenker at det kan være bra for deg å ha vitner når han er så ustabil!

 

Ang. depositumet - jeg regner med at det står i ditt navn? I så bør du fremme et krav til huseier, om at det blir tilbakebetalt deg når din eks flytter ut. Om du og eksen kommer til noen enighet tidligere så kan han betale det til deg, men slik situasjonen er og hans økonomi er så er det vel lite trolig at du får pengene av ham.

Om leiligheten står i ditt navn må du si den opp, men jeg vil tro at du også da er ansvarlig for leien der frem til oppsigelsen er ute, og da risikerer du jo å tape penger på det likevel. Om leiligheten står på deg og din eks fortsetter å bo der må du nesten kreve at huseier skriver en ny kontrakt med din eks slik at du ikke lenger står som leietaker - ellers risikerer du å stå ansvarlig for ev. skader han gjør på leiligheten osv.

 

Om jeg husker riktig fra din forrige tråd så mener jeg at du har gjort det riktige med å flytte - selv om jeg normalt sett ikke er for å flytte barn så langt fra den ene forelderen. Men du trenger nå støtte rundt deg, det får du der du er, du hadde mulighet til å få full jobb og greie deg selv økonomisk og du hadde mulighet for et sted å bo.

I en slik situasjon kan det ikke optimale være det beste likevel.

 

Ønsker deg lykke til

Anonymous poster hash: b4be9...a58

[Anonym bruker]

 

Du har hatt en annen tråd her inne, sant?

 

I så fall tror jeg at jeg husker deler av den. Da mener jeg også at det er god grunn for at du skulle flytte dit du nå har flyttet, ikke minst fordi du der kunne få jobb, noe jeg mener du ikke fikk der dere bodde.

Tror også at jeg husker det var mer enn gode nok grunner til at du flytter.

 

Når barnefar er så ustabil som han er så ville jeg vurdert å gå mot advokatens råd om at du skal møte far alene.

Jeg tenker at det kan være bra for deg å ha vitner når han er så ustabil!

 

Ang. depositumet - jeg regner med at det står i ditt navn? I så bør du fremme et krav til huseier, om at det blir tilbakebetalt deg når din eks flytter ut. Om du og eksen kommer til noen enighet tidligere så kan han betale det til deg, men slik situasjonen er og hans økonomi er så er det vel lite trolig at du får pengene av ham.

Om leiligheten står i ditt navn må du si den opp, men jeg vil tro at du også da er ansvarlig for leien der frem til oppsigelsen er ute, og da risikerer du jo å tape penger på det likevel. Om leiligheten står på deg og din eks fortsetter å bo der må du nesten kreve at huseier skriver en ny kontrakt med din eks slik at du ikke lenger står som leietaker - ellers risikerer du å stå ansvarlig for ev. skader han gjør på leiligheten osv.

 

Om jeg husker riktig fra din forrige tråd så mener jeg at du har gjort det riktige med å flytte - selv om jeg normalt sett ikke er for å flytte barn så langt fra den ene forelderen. Men du trenger nå støtte rundt deg, det får du der du er, du hadde mulighet til å få full jobb og greie deg selv økonomisk og du hadde mulighet for et sted å bo.

I en slik situasjon kan det ikke optimale være det beste likevel.

 

Ønsker deg lykke til

 

Anonymous poster hash: b4be9...a58

Det er helt sant, tenkte å "oppdatere" nå som ting er litt på avstand, hadde jeg hatt jobb, familie etc der vi bodde hadde jeg nok blitt. Min advokat skulle sende et brev til huseier hvor vi leide der de ber om at enten må eksen også flytte ut, ellers så må han betale inn nytt depositum å skrive ny kontrakt med de.

Jeg får ikke lov å treffe barnefar alene på dette tidspunktet, min advokat(og faktisk barnefars advokat er sådan enig om at samvær skal foregå på mine premisser med tilsyn inntil videre.

Er overhodet ikke slik jeg ville ting skulle ende, i allefall ikke få barnefar til å føle at jeg stikker av med ungen! Men sånn som situasjonen er nå, så er det anbefalt fra alle instanser at jeg gjør det jeg har gjort.

 

Anonymous poster hash: e798c...826

[Anonym bruker]

Du har fått en bra tilbakemelding over..

Er du engstelig for meklingstimen? Bare opplys om at dere har hver deres advokat på saken, gjenta tilbudet om å se barnet og det samvær som du og advokaten din mener er ok - for nå. Og stå i det. Repeter. Blir eksen høylydt avslutter du, bare si at det ikke synes hensiktsmessig å fortsette og si at du blir engstelig. Be om meklingsattesten og så er det ferdig.

Tvi tvi

 

Anonymous poster hash: f78f9...42e

[Anonym bruker]

Du har fått en bra tilbakemelding over..

Er du engstelig for meklingstimen? Bare opplys om at dere har hver deres advokat på saken, gjenta tilbudet om å se barnet og det samvær som du og advokaten din mener er ok - for nå. Og stå i det. Repeter. Blir eksen høylydt avslutter du, bare si at det ikke synes hensiktsmessig å fortsette og si at du blir engstelig. Be om meklingsattesten og så er det ferdig.

Tvi tvi

 

Anonymous poster hash: f78f9...42e

Det gikk som forventa, ingen avtale ble det. Uansett jeg fikk meklingsattesten, jeg nevnte svært svært lite, la frem forslag ang samvær, bf la ut om min fortid å at jeg er psykisk syk å la ut at min familie er farlig for ungen, å mye annet, og ikke minst at han bevis på dette...

Midt oppi hele greia har han laget en blogg hvor han grovt henger ut meg sånn at alle kan se, å skrevet på fb om likestilling å mener jeg har kidnappet ungen...

Jeg har slettet min fb, å har nytt advokatmøte i morgen, klarer heldigvis å forholde meg rolig å fattet oppe i det hele...ja, jeg er også meldt til barnevernet..men de tror jeg ikke jeg skal frykte, har ikke noe å skjule for de så...

 

Anonymous poster hash: e798c...826

[Anonym bruker]

Det gikk som forventa, ingen avtale ble det. Uansett jeg fikk meklingsattesten, jeg nevnte svært svært lite, la frem forslag ang samvær, bf la ut om min fortid å at jeg er psykisk syk å la ut at min familie er farlig for ungen, å mye annet, og ikke minst at han bevis på dette...

Midt oppi hele greia har han laget en blogg hvor han grovt henger ut meg sånn at alle kan se, å skrevet på fb om likestilling å mener jeg har kidnappet ungen...

Jeg har slettet min fb, å har nytt advokatmøte i morgen, klarer heldigvis å forholde meg rolig å fattet oppe i det hele...ja, jeg er også meldt til barnevernet..men de tror jeg ikke jeg skal frykte, har ikke noe å skjule for de så...

 

Anonymous poster hash: e798c...826

 

Ta kopi av den bloggen han har opprettet og få gjerne tatt kopier av det han skriver på fb også, om han skriver om deg.

Når han holder på slik - og i tillegg kommer med falske påstander om deg og din familie - da trakasserer han deg.

Det er tøft å stå i det. Men helt ærlig, nå er det nesten en fordel for deg at han driter så fullstendig ut og gir deg masse beviser for at det er han som ikke er den voksne og modne og ansvarlige her.

Prøv å holde all kontakt med ham skriftlig på mail eller sms og spar på alle meldinger.

Før en loggbok hvor du skriver ned hva han sa i møtet i dag, hva han sier hvis dere snakker på telefon, ved ev. samvær osv. Det kan bli viktige beviser for deg i fremtiden.

 

Trakasserer han deg for mye så går du rett og slett til politiet med alle bevisene og ber om besøks-/kontaktforbud.

 

At han har meldt deg til barnevernet tror jeg kan være til din fordel. Når de finner at du er en god mor, så blir du enda mer troverdig som omsorgsperson - i tillegg til at det styrker inntrykket av at han ikke er stabil og at han trakasserer deg.

Samarbeid med barnevernet og vær veldig saklig, ikke rakk ned på din eks, men bare fortell saklig det som er relevant for dem å vite om deg og han.

 

Du er tøff - dette greier du!

Håper du har fått en god advokat også.

 

Anonymous poster hash: b4be9...a58

[Anonym bruker]

Det gikk som forventa, ingen avtale ble det. Uansett jeg fikk meklingsattesten, jeg nevnte svært svært lite, la frem forslag ang samvær, bf la ut om min fortid å at jeg er psykisk syk å la ut at min familie er farlig for ungen, å mye annet, og ikke minst at han bevis på dette...

Midt oppi hele greia har han laget en blogg hvor han grovt henger ut meg sånn at alle kan se, å skrevet på fb om likestilling å mener jeg har kidnappet ungen...

Jeg har slettet min fb, å har nytt advokatmøte i morgen, klarer heldigvis å forholde meg rolig å fattet oppe i det hele...ja, jeg er også meldt til barnevernet..men de tror jeg ikke jeg skal frykte, har ikke noe å skjule for de så...

 

Anonymous poster hash: e798c...826

For en skrulling. Han graver sin egen grav.

 

Anonymous poster hash: 58d58...f84

[Anonym bruker]

 

Ta kopi av den bloggen han har opprettet og få gjerne tatt kopier av det han skriver på fb også, om han skriver om deg.

Når han holder på slik - og i tillegg kommer med falske påstander om deg og din familie - da trakasserer han deg.

Det er tøft å stå i det. Men helt ærlig, nå er det nesten en fordel for deg at han driter så fullstendig ut og gir deg masse beviser for at det er han som ikke er den voksne og modne og ansvarlige her.

Prøv å holde all kontakt med ham skriftlig på mail eller sms og spar på alle meldinger.

Før en loggbok hvor du skriver ned hva han sa i møtet i dag, hva han sier hvis dere snakker på telefon, ved ev. samvær osv. Det kan bli viktige beviser for deg i fremtiden.

 

Trakasserer han deg for mye så går du rett og slett til politiet med alle bevisene og ber om besøks-/kontaktforbud.

 

At han har meldt deg til barnevernet tror jeg kan være til din fordel. Når de finner at du er en god mor, så blir du enda mer troverdig som omsorgsperson - i tillegg til at det styrker inntrykket av at han ikke er stabil og at han trakasserer deg.

Samarbeid med barnevernet og vær veldig saklig, ikke rakk ned på din eks, men bare fortell saklig det som er relevant for dem å vite om deg og han.

 

Du er tøff - dette greier du!

Håper du har fått en god advokat også.

 

Anonymous poster hash: b4be9...a58

Jeg har allerede tatt kopier av det han har skrevet:, tatt utskrifter av det og! Jeg har absolutt ingenting å skjule for bv, syns det er helt hårreisende at til og med hans mor er med han å melder meg til barnevernet.

Jeg er helt satt ut samtidig som at jeg bare blir enda mer motivert når jeg ser hvordan ham holder på for å prøve å Sverte meg Evt psyke meg ut! Det preller av! Men god underholdning å lese hvor mye piss en mann er i stand til å lire ut av seg..

 

Anonymous poster hash: e798c...826

[Anonym bruker]

Min tidligere svigermor dro til BV da hun skjønte at hennes sønn "kun" fikk vanlig samvær og at barnet vårt ikke skulle bo 50/50. Hun var på det tidspunktet kjent med at sønnen hennes var alvorlig psykisk syk, hadde vært sengeliggende i ukesvis og misbrukte både alkohol og foreskrevet medisin (spiste opp pillene så fort de kom i hus). Hun er nok også kjent med at han aldri har vært en spesielt tilstedeværende og omsorgsfull far.

Likevel troppet hun opp hos BV, som jeg samarbeidet godt med - for å støtte sønnen og for at de skulle skjønne at det var jo jeg som gjorde sønnen syk og at det var faren som burde ha full omsorg for barnet.

Heldigvis ble hun pent avvist av BV med tilbakemelding om at de som besteforeldre burde stille opp for meg og barnet. Det er de ikke interessert i og barnet ser faren lite (mindre enn vanlig samvær).

 

Mannen og moren virker å være på nivå med min opplevelse- du virker ikke å ha mye å frykte!!

 

Anonymous poster hash: f78f9...42e

[Anonym bruker]

For et mareritt du har havnet i. Har ingen gode råd utover de du allerede har fått. Vil bare sende deg en stor klem❤️

 

Anonymous poster hash: 709c3...f9b

[Anonym bruker]

Har heller ingen råd... sender deg og lillmann en god klem ❤️ Har stått oppi noe sånt selv og vet det er helt jævelig :/ det blir bedre!! Klem ❤️

 

Anonymous poster hash: 24fbe...4b2

[Anonym bruker]

Ut i fra det du selv sier, så har du gjort det beste du kan for å beskytte barnet og deg selv. Å være alene med bf høres ut som en svært dårlig beslutning. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med barnevernet der du nå bor og spørre om råd.

 

 

Anonymous poster hash: 9849d...b69

[Anonym bruker]

 

Ut i fra det du selv sier, så har du gjort det beste du kan for å beskytte barnet og deg selv. Å være alene med bf høres ut som en svært dårlig beslutning. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med barnevernet der du nå bor og spørre om råd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9849d...b69

Bf har allerede meldt meg til barnevernet, så jeg venter på at de skal ta kontakt med meg, før det gjør jeg ingenting jeg var hos advokat i dag, hvor jeg ble oppfordret av advokat å anmelde bf til politiet blandt annet for å ha brettet hele saken ut i en offentlig blogg...der jeg er hengt ut på verste måte, blant annet som kidnapper... det har visst ingen ende dette her å blir bare verre å verre...jeg han gått "under" jorden for øyeblikket, deaktivert alle kontoer i sosiale medier for å skåne meg mest mulig for mer dritt!

Ungen vår er kun 15 mnd å jeg og ungen bor nå ca 4 timer unna bf, så alt tyder nok på at vi står sterkt har ingenting å skjule for bv eller noe, så de må gjerne sjekke opp i meldingen de har fått på meg

Har foreslått samvær med bv til stede og, men bf er ikke interessert..så da er det ikke så mye jeg kan gjøre..

 

Anonymous poster hash: e798c...826