MA og mulig exu, føler meg ganske knust :-(

[Anonym bruker]

Er gravid 11+0 og var på ultralyd idag. Har vært kvalm, reagert på lukter, sovet elendig, vært totalt energiløs, hatt ømme pupper som har vokst enormt mye, magen har vokst og alt til ingen nytte. :-( Embryoet ble målt til å tilsvare uke 6+2, hadde ikke hjerteslag og hadde altså vært dødt i nesten fem uker mens mine graviditetssymptomer bare fortsatte. Kan nesten ikke forstå det, er et så enormt stort sjokk og jeg føler meg egentlig helt knust. Prøver å oppføre meg normalt sammen med barna, men klapper litt sammen når jeg er alene. Var så glad for at jeg etter to tidlige aborter nå endelig snart var forbi de skumle tolv første ukene, og så er det ikke sånn likevel. Føler meg helt satt ut av spill.

 

Begynner med tabletter på fredag for å få aborten i gang, men hva kan jeg vente meg? Mine to tidligere aborter har vært i uke 4 og 5 og har vært spontanaborter, så vet ikke om dette blir likt? Skal ta en tablett som modner livmorhalsen på fredag og så stikkpiller vaginalt på søndag og da skal blødningen starte. Gruer meg så jeg tror jeg skal kaste opp. :-(

 

Attpåtil mistenker legen at jeg i tillegg til MA'en også har en graviditet i den venstre egglederen. Har hatt smerter som har kommet og gått der i flere uker, og på ultralyden idag så hun noe som tydet på graviditet i egglederen, hun så en slags "smultring". Har derfor tatt hcg-prøver og skal ta nye etter aborten om en uke, og så ny ultralyd av egglederen fredag i neste uke. Hun sa at det var ekstremt usannsynlig både med MA og ekstrauterin graviditet samtidig, men det må følges opp når det ser slik ut. :-( Hvor vondt er det når det er fare på ferde? Er litt ekstra bekymret fordi jeg skal ta mye smertestillende i forbindelse med aborten og er redd jeg ikke vil kjenne nok smerte til å forstå hva det er hvis egglederen står i fare for å sprekke. :-(

 

Føler jeg virkelig har fått nok nå. :-(

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

[Anonym bruker]

Var det du som skrev innlegg i går om blødning?

 

Jeg har hatt ex.u...og det ordnet seg til slutt. Bie fulgt opp ned blodprøver i mange uker.

 

Trist å høre dette..

 

Anonymous poster hash: 7b41f...42a

[Anonym bruker]

❤️ Kan ikke svare på det du lurer på,men sender deg en klem💜

 

Anonymous poster hash: c843e...ce2

[Anonym bruker]

Takk for klem! Ja, jeg skrev om blødning og smerter igår. Hadde bare aldri trodd at det ikke skulle ha vært liv i nesten fem uker siden jeg har hatt så mye symptomer. Har det forøvrig fortsatt.

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

[Anonym bruker]

Takk for klem! Ja, jeg skrev om blødning og smerter igår. Hadde bare aldri trodd at det ikke skulle ha vært liv i nesten fem uker siden jeg har hatt så mye symptomer. Har det forøvrig fortsatt.

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

Bra du fikk sjekket det..jeg mistenkte ex.u med en gang du beskrev plagene.

 

Symptomene på graviditet vil forsvinne ganske raskt når du aborterer.

 

 

Anonymous poster hash: 7b41f...42a

[Anonym bruker]

Uff, stakkars deg! Sender deg en stor klem! Jeg har vært gjennom MA selv,i uke 17. Da hadde også fosteret vært dødt i 5 uker. Et utrolig sjokk og en stor sorg.

 

Etter jeg fikk pillene vaginalt skjedde det lite. Etter noen timer fikk jeg noen som skulle løses opp i munnen. Fikk etterhvert rielignende smerter. Ikke så veldig vondt. Fikk Voltaren tror jeg det var. Var på sykehuset hele tiden siden jeg var så langt på vei. Masse blod, klumper og til slutt en liten babyklump kom ut. Det endte dessverre med fossblødning, jeg besvimte og måtte i narkose med utskrapning likevel. Men det er visst sjelden altså, tror ikke du skal tenke for mye på det.

 

Fysisk var jeg i grei form etter et par dager. Fikk tre dager sykemelding av legen på sykehuset. Men psykisk var jeg langt nede og var hjemme i totalt en mnd.

 

Heldigvis ble jeg gravid noen mnd senere og har nå en deilig liten baby 😄

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a3a56...f3d

[MammantilNurket]

Jeg hadde en MA i uke 9 i sommer. Har ingen erfaring med Exu.

Får så fryktelig vondt på dine vegne. Det er kjempetrist. Jeg føler med deg.

Har du anledning til å sende bort barna noen dager? Er mannen din hjemme?

 

Jeg hadde veldig vondt etter å ha tatt pillene. Fikk Paralgin Forte, men syntes ikke at det hjalp. Kombinerte det med rikelig med rødvin. Drakk lite og tett i et døgn (dette er selvsagt ikke anbefalt, men er det et tidspunkt hvor man har lov til å dukke inn i pille/alkoholrus så er det i en slik situasjon).

Du _MÅ_ ha noen hos deg _hele_ tiden, også er det lurt å ha SKIKKELIG store bind i huset. Jeg fikk helt sjokk av alt blodet som kom og hvor vondt det var - både fysisk og mentalt. Jeg har hatt planlagt KS med barnet vårt og blødde ingenting i etterkant. Jeg var helt uforberedt. Dette er selvsagt veldig individuelt.

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil komme over det. Det var akkurat som noe gikk litt i stykker inne i meg, om du forstår hva jeg mener. Jeg er litt "logget av". Gråter fortsatt litt i smug på do og i dusjen, og når jeg tror ingen ser eller hører meg. Ikke så ofte lenger, kanskje et par ganger i uken.

Ble forresten sykemeldt en drøy uke, deretter var det sommerferie/avspasering. Var tilbake på jobb som normalt i august til skolestart.

 

Lykke til og varm klem,

MTN

Endret 26. oktober 2016 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaringer med exu/ma

Men har hatt en spontanabort i uke 13.

Grusom følelse,man tror man er trygg etter uke 12. Jeg fødte en mini baby. Kommer nok aldri over det.

 

Anonymous poster hash: 2770d...88c

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis ikke opplevd noe sånt selv, men forstår veldig godt den sorgen du føler nå.

Vil bare sende deg en klem, og ønske deg lykke til fremover.... <3

Anonymous poster hash: 81d56...296

[Anonym bruker]

Klem til deg!

 

Jeg hadde en ma i uke 12 med 11 uker gamle tvillinger. Fikk tabelett av legen som oppdaget at der ikke var liv og to dager etter var vi på sykehuset og fikk de pillene som skal legges i skjeden.

 

Etter det skulle jeg ligge i ro i en time før jeg skulle opp og gå. Jordmor som fulgte meg sa det kunne ta flere timer, men første foster nærmest gled ut med det samme jeg reiste meg og foster nr to kom en god halvtime etter. Jeg fikk kun to paracet og tror jeg klarte meg med kun paracet etterpå også.

 

Jeg blødde selvsagt en del da de kom, men i etterkant var det ingen voldsomme blødninger.

 

Siden fosteret ikke var mer enn 6 uker kan det godt være at det ikke blir så fysisk vondt for deg. Husk å ta godt vare på deg selv (men å drikke vin tenker jeg er en dårlig ide, man trenger ikke gjøre blodet tynnere med vilje) og all mulig lykke til!

 

Jeg ble gravid tre mnd etter ma og har nå en skjønn fireåring hos meg.

 

Anonymous poster hash: 595d3...c31

[Anonym bruker]

Takk for all støtten, dere er så gode å ha! Har sovet lite i natt og nå bare gråter jeg. Føler meg i sjokk og fatter ikke hvorfor magen og puppene har vokst så mye etter at fosteret døde. Lurte faktisk en stund på om det var flere der inne fordi magen vokste så fort. Er riktignok mye fostervann, men likevel. :-( Er jo forsåvidt også kanskje to der inne, men den eventuelle i egglederen overlever jo heller ikke.

 

Når man skal ha noen hos seg hele tiden, betyr det i samme rom? Mannen skal være hjemme, så det er jo mulig. Må han være med på do også?

 

 

 

Jeg gruer meg også til alt blodet og de rieliknende smertene. Hvor mange pakker nattbind bør jeg ha? Hvilken type nattbind har størst kapasitet?

 

Hadde begynt å glede oss til babyen og jeg beundret små babyplagg i butikken og hadde så smått begynt å tenke på vogn. Egentlig har jeg lyst til å fortsette prøvingen umiddelbart, men etter tre aborter i tett rekkefølge, er det kanskje lurere med utredning for habituell abort, for tror prøver må tas en stund etter at graviditetshormonene er ute av kroppen.

 

Føler meg fullstendig utslått og ubrukelig. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å omstille meg igjen. Det blir ikke maibarn likevel, og nå bekymrer jeg meg også for at det aldri skal gå, siden jeg har hatt tre aborter.

 

Er så lei meg! :-(

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

[Anonym bruker]

Takk for all støtten, dere er så gode å ha! Har sovet lite i natt og nå bare gråter jeg. Føler meg i sjokk og fatter ikke hvorfor magen og puppene har vokst så mye etter at fosteret døde. Lurte faktisk en stund på om det var flere der inne fordi magen vokste så fort. Er riktignok mye fostervann, men likevel. :-( Er jo forsåvidt også kanskje to der inne, men den eventuelle i egglederen overlever jo heller ikke.

 

Når man skal ha noen hos seg hele tiden, betyr det i samme rom? Mannen skal være hjemme, så det er jo mulig. Må han være med på do også?

 

 

 

Jeg gruer meg også til alt blodet og de rieliknende smertene. Hvor mange pakker nattbind bør jeg ha? Hvilken type nattbind har størst kapasitet?

 

Hadde begynt å glede oss til babyen og jeg beundret små babyplagg i butikken og hadde så smått begynt å tenke på vogn. Egentlig har jeg lyst til å fortsette prøvingen umiddelbart, men etter tre aborter i tett rekkefølge, er det kanskje lurere med utredning for habituell abort, for tror prøver må tas en stund etter at graviditetshormonene er ute av kroppen.

 

Føler meg fullstendig utslått og ubrukelig. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å omstille meg igjen. Det blir ikke maibarn likevel, og nå bekymrer jeg meg også for at det aldri skal gå, siden jeg har hatt tre aborter.

 

Er så lei meg! :-(

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

Ville fortelle deg en positiv historie. Jeg har mistet 3 ganger på rad... Trodde det var noe feil med oss. Men så ble jeg gravid igjen som blr en baby ( fikk ikke noe medisiner for å klare å holde på)

 

Anonymous poster hash: d95a8...e8e

[Anonym bruker]

Ville fortelle deg en positiv historie. Jeg har mistet 3 ganger på rad... Trodde det var noe feil med oss. Men så ble jeg gravid igjen som blr en baby ( fikk ikke noe medisiner for å klare å holde på)

 

Anonymous poster hash: d95a8...e8e

Så godt å høre! Føler meg ganske "nede" nå både pga MA'en og fordi jeg frykter at vi ikke får det til pga de tre abortene, så slike positive historier trenger jeg!

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

[Anonym bruker]

Så godt å høre! Føler meg ganske "nede" nå både pga MA'en og fordi jeg frykter at vi ikke får det til pga de tre abortene, så slike positive historier trenger jeg!

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

Jeg tenkte det samme som deg.. Jeg trodde vi aldri kunne få barn sammen... Det kan jo ha vært 3 dårlige egg, eller dårlige spermier.

Men ikke gi opp❤ dere blir jo gravide

 

 

Anonymous poster hash: d95a8...e8e

[Anonym bruker]

Jeg tenkte det samme som deg.. Jeg trodde vi aldri kunne få barn sammen... Det kan jo ha vært 3 dårlige egg, eller dårlige spermier.

Men ikke gi opp❤ dere blir jo gravide

 

 

Anonymous poster hash: d95a8...e8e

Takk! Ja, jeg blir lett gravid, heldigvis, men set hjelper ikke så mye når det ikke utvikler seg. Forhåpentligvis har du rett i at vi også får det til til slutt, skal prøve å tenke positivt, selv om det ikke er så lett.

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA i uke 9 i sommer. Har ingen erfaring med Exu.

Får så fryktelig vondt på dine vegne. Det er kjempetrist. Jeg føler med deg.

Har du anledning til å sende bort barna noen dager? Er mannen din hjemme?

 

Jeg hadde veldig vondt etter å ha tatt pillene. Fikk Paralgin Forte, men syntes ikke at det hjalp. Kombinerte det med rikelig med rødvin. Drakk lite og tett i et døgn (dette er selvsagt ikke anbefalt, men er det et tidspunkt hvor man har lov til å dukke inn i pille/alkoholrus så er det i en slik situasjon).

Du _MÅ_ ha noen hos deg _hele_ tiden, også er det lurt å ha SKIKKELIG store bind i huset. Jeg fikk helt sjokk av alt blodet som kom og hvor vondt det var - både fysisk og mentalt. Jeg har hatt planlagt KS med barnet vårt og blødde ingenting i etterkant. Jeg var helt uforberedt. Dette er selvsagt veldig individuelt.

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil komme over det. Det var akkurat som noe gikk litt i stykker inne i meg, om du forstår hva jeg mener. Jeg er litt "logget av". Gråter fortsatt litt i smug på do og i dusjen, og når jeg tror ingen ser eller hører meg. Ikke så ofte lenger, kanskje et par ganger i uken.

Ble forresten sykemeldt en drøy uke, deretter var det sommerferie/avspasering. Var tilbake på jobb som normalt i august til skolestart.

 

Lykke til og varm klem,

MTN

 

Takk for fint svar! Du beskriver egentlig akkurat det jeg føler, at noe har gått i stykker inne i meg. Jeg føler meg helt ødelagt og som om jeg ikke kommer til å bli hel igjen. Med tanke på de som mister barn som har blitt født og har levd, er selvsagt det jeg opplever ikke så ille, men jeg føler meg på en måte litt utenfor meg selv og lurer på om jeg får kontakt med meg selv igjen og blir meg selv igjen etter dette. Antar at det er noe liknende som det du beskriver som "logget av". Jeg føler meg litt som i en slags transe, at jeg går på autopilot. Får ikke med meg hva folk sier til meg, er helt i min egen verden og mine egne tanker og gjør ting automatisk. Jeg skjerper meg overfor barna, men klarer det ikke overfor mannen eller andre voksne som jeg må forholde meg til over litt tid. Føler meg litt nummen og følelsesløs mellom stundene der følelsene velter over og jeg gråter over barnet som ikke kommer likevel. Føler at alle samtaletemaer er helt uinteressante, det eneste som betyr noe, er at jeg har mistet babyen i magen.

 

Jeg har tatt pillen som skal modne livmorhalsen idag, men har ikke begynt å blø enda, men gruer meg til at det som skulle bli barnet vårt skal komme ut. Sykepleieren sa noe slikt som "Du har jo født før, du vet jo hva du går til. Det er verre med de helt unge jentene som ikke har noen forestillinger om hvordan dette blir. Ikke vær redd for å bruke smertestillende, dette er en situasjon hvor du ikke bør spare på smertestillende". Utifra hva hun sa, føler jeg jo at det kommer til å bli ille. 

 

Takk for klem!

 

 

 

Klem til deg!

 

Jeg hadde en ma i uke 12 med 11 uker gamle tvillinger. Fikk tabelett av legen som oppdaget at der ikke var liv og to dager etter var vi på sykehuset og fikk de pillene som skal legges i skjeden.

 

Etter det skulle jeg ligge i ro i en time før jeg skulle opp og gå. Jordmor som fulgte meg sa det kunne ta flere timer, men første foster nærmest gled ut med det samme jeg reiste meg og foster nr to kom en god halvtime etter. Jeg fikk kun to paracet og tror jeg klarte meg med kun paracet etterpå også.

 

Jeg blødde selvsagt en del da de kom, men i etterkant var det ingen voldsomme blødninger.

 

Siden fosteret ikke var mer enn 6 uker kan det godt være at det ikke blir så fysisk vondt for deg. Husk å ta godt vare på deg selv (men å drikke vin tenker jeg er en dårlig ide, man trenger ikke gjøre blodet tynnere med vilje) og all mulig lykke til!

 

Jeg ble gravid tre mnd etter ma og har nå en skjønn fireåring hos meg.

 

Anonymous poster hash: 595d3...c31

 

Godt å høre at din abort ikke var så smertefull og at du raskt ble gravid igjen! Trenger noen positive historier i alt det vonde!

 

Jeg har ingen erfaringer med exu/ma

Men har hatt en spontanabort i uke 13.

Grusom følelse,man tror man er trygg etter uke 12. Jeg fødte en mini baby. Kommer nok aldri over det.

 

Anonymous poster hash: 2770d...88c

 

Jeg tror nok heller ikke jeg kommer over dette. Embryoet døde da det var 6 uker og noen dager, men siden jeg ikke visste det, var jeg i mitt hode bare en uke unna uke 12 og regnet meg egentlig som trygg nå. Dersom vi lykkes med å få et barn etter hvert, blir kanskje sorgen døyvet, men jeg tror at jeg alltid vil føle et tap i forhold til dette barnet som jeg i ni uker gikk og gledet meg til at skulle komme og fikk større og større tro på at det faktisk skulle det, siden jeg var nesten i uke 12.

 

Uff, stakkars deg! Sender deg en stor klem! Jeg har vært gjennom MA selv,i uke 17. Da hadde også fosteret vært dødt i 5 uker. Et utrolig sjokk og en stor sorg.

 

Etter jeg fikk pillene vaginalt skjedde det lite. Etter noen timer fikk jeg noen som skulle løses opp i munnen. Fikk etterhvert rielignende smerter. Ikke så veldig vondt. Fikk Voltaren tror jeg det var. Var på sykehuset hele tiden siden jeg var så langt på vei. Masse blod, klumper og til slutt en liten babyklump kom ut. Det endte dessverre med fossblødning, jeg besvimte og måtte i narkose med utskrapning likevel. Men det er visst sjelden altså, tror ikke du skal tenke for mye på det.

 

Fysisk var jeg i grei form etter et par dager. Fikk tre dager sykemelding av legen på sykehuset. Men psykisk var jeg langt nede og var hjemme i totalt en mnd.

 

Heldigvis ble jeg gravid noen mnd senere og har nå en deilig liten baby

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a3a56...f3d

 

Godt å høre at du har fått en baby i etterkant av MAén. Hvordan arter en fossblødning seg? Bare renner det til man mister så mye blod at man svimer av? Bør man egentlig ha noen i samme rom som seg hele tiden, til og med på do?

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

[Anonym bruker]

Godt å høre at din abort ikke var så smertefull og

 

 

Godt å høre at du har fått en baby i etterkant av MAén. Hvordan arter en fossblødning seg? Bare renner det til man mister så mye blod at man svimer av? Bør man egentlig ha noen i samme rom som seg hele tiden, til og med på do?

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

 

Du bør absolutt ha noen i huset med deg ja, men tror du kan gå på do alene. Men ikke lås døren, og be vedkommende sjekke hvis du ikke er tilbake ganske snart. For meg var fossblødning at det rant nedover beina når jeg reiste meg fra senga, og da hadde jeg en stor bleie på... Men svimte ikke av med en gang, det tok sikkert 5-10 min (de skulle absolutt ha meg til å gå inn på et undersøkelsesrom, og så svimte jeg av når jeg la meg ned)

 

 

Anonymous poster hash: a3a56...f3d

[Anonym bruker]

Du bør absolutt ha noen i huset med deg ja, men tror du kan gå på do alene. Men ikke lås døren, og be vedkommende sjekke hvis du ikke er tilbake ganske snart. For meg var fossblødning at det rant nedover beina når jeg reiste meg fra senga, og da hadde jeg en stor bleie på... Men svimte ikke av med en gang, det tok sikkert 5-10 min (de skulle absolutt ha meg til å gå inn på et undersøkelsesrom, og så svimte jeg av når jeg la meg ned)

 

 

Anonymous poster hash: a3a56...f3d

Ok, takk for svar. Mannen skal være hjemme, men da tar jeg sjansen på å gå på do alene.

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

[amandine]

Stor klem til deg. Jeg vet det er liten trøst i det, men vi er mange med liknende og vonde opplevelser. Det _er_ vondt. Fryktelig vondt. På alle måter. Varme tanker og de beste ønsker for dagene og ukene fremover.

[Anonym bruker]

Stor klem til deg. Jeg vet det er liten trøst i det, men vi er mange med liknende og vonde opplevelser. Det _er_ vondt. Fryktelig vondt. På alle måter. Varme tanker og de beste ønsker for dagene og ukene fremover.

Tusen takk for omtanken! Vet jo at det er mange som opplever det og at det ikke er unikt, men det er så overveldende og vanskelig å oppleve det likevel.

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

[amandine]

Tusen takk for omtanken! Vet jo at det er mange som opplever det og at det ikke er unikt, men det er så overveldende og vanskelig å oppleve det likevel.

 

Anonymous poster hash: dfa5d...01b

Jeg vet. Det er noe jeg vil bære med meg resten av livet, for min del. Det er nå 17 år siden, likevel har jeg det med meg og det er en del av den jeg er. I dag er det mer med vemod enn med sorg. Håper du også kommer dit. Det ønsker jeg for deg.

[MJ<3]

Huff stakkars deg.

 

Har vært med på samme en gang. Det var som sterke menssmerter og varte i noen timer fra siste tablett var tatt. Rett før det var over besvimte jeg og kastet opp samtidig og etter det var alt borte. Hadde mannen hos meg hele tiden og hadde ikke klart det uten. Men gikk på do alene. Brukte nattbind og skiftet ofte. Satt mye på do i perioder.

 

Smerten er ikke noe du bør grue deg til, den er helt overkommelig vanligvis. Selv om jeg har hørt at det er noen som opplever det verre enn andre. Prøv å slappe av, se en film, ha litt annet fokus.

 

Prøv å tenke at dette ikke er et levedyktig barn, at kroppen tross alt ordner opp selv. I og med at du blir så lett gravid er muligheten stor for at dere "bare" har vært uheldige og at den sitter veldig snart.

 

Ønsker deg all lykke fremover ❤️