Gå til innhold

Styrer dere til en viss grad hvilke venner barna skal ha?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Eller legger dere dere overhodet ikke oppi hvilke venner barna har?

 

 

Anonymous poster hash: b3a81...496

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det kommer litt ann på. Hvis du tenker på om mini blir venn med "Muhammed" og "Ole" så skal mini få lov til det.

Har "Ole" to pappaer eller to mammaer selvfølgelig

Religion og livssyn, levemåte bryr meg ikke.

Men hvis mini er på vei i feil miljø som små kriminelle, narkotika, bråkebøtter også ekstreme religiøse grupper ja da ville jeg jobbet med å finne annet miljø og andre venner.

 

Anonymous poster hash: 31a4c...cfa

Skrevet

Det gjør jeg, ja. Min datter har ei i klassen som prøver å legge beslag på henne. Hun blir sur hvis min datter snakker med andre eller er sammen med andre. Jeg prøver å styre det slik at hun er mer sammen med andre, og mindre sammen med denne jenta.

Skrevet

Jeg er ikke aktiv i å få i stand playdates til den mest brutale gutten i barnehagen, og finner på unnskyldninger når moren hans prøver seg. Jeg er ikke stolt av det, gutten kunne trengt litt sosialisering. Men jeg orker bare ikke bråket og gråten han fører med seg.

 

Anonymous poster hash: b9a43...bdc

Skrevet

Sønnen min får velge selv, men om han kjeder seg og jeg skal foreslå at han skal ringe på hos noen i gata, så foreslår jeg først de som har oppdragelse. Dessverre velger han som regel de andre.



Anonymous poster hash: aa940...f9a
Skrevet

Trengs ikke. Ungene mine trekkes automatisk mot de vellykkede og søte barna.



Anonymous poster hash: 864a5...1d8
Skrevet

Hva gjør dere for å "styre" de litt i riktig retning? Og fungerer det?

Har ei på skolen som trenger å skifte litt retning mtp venner.

 

Anonymous poster hash: b3a81...496

Skrevet

Jeg er veldig positiv til enkelte av vennene ja.. Spør om sønnen min feks vil invitere han eller han på filmkveld eller overnatting. Enn så lenge gjennomskuet ikke det, han blir bare glad for forslag. Han får leke med hvem han vil, men jubler ikke av glede når de mest uoppdragne barna står på døra. Handler kun om oppdragelse, ingenting annet.

 

Anonymous poster hash: ca45b...c90

Skrevet

Ja, det gjør jeg!

 

Anonymous poster hash: 561ad...f42

Skrevet

Nei, det gjør jeg ikke. MEN når vi har hatt besøk av svært krevende barn, så er vi enige om at det kan bli en stund til neste gang. (Det er noe vi blir enige om - jeg spør "hvordan synes du det var å ha besøk av xx. Har jo sett hvordan det har gått. OG hun har da svart at vi godt kan vente en stund til neste gang...)



Anonymous poster hash: 5b922...2ea
Gjest Antarctica
Skrevet

De får være sammen med akkurat hvem de vil. Men ikke alle får være hjemme hos oss uten oppsyn.

Skrevet

Gutten min har en bekjent som kommer fra et litt rørete hjem, han er også uten grenser og finner på masse tull, stadig oppe i konflikter. Skolen er bekymret, barnevernet har vært inne der, men det skjer ikke noe mer.

Han har jeg forsøkt å begrense litt kontakten med, da min gutt lett tar etter.

Samtidig synes jeg at det er vondt fordi denne gutten blir stigmatisert og mister litt fotfeste i litt mer "ordentlige" barnas gjeng.

Skrevet

Det gjør jeg, ja. Min datter har ei i klassen som prøver å legge beslag på henne. Hun blir sur hvis min datter snakker med andre eller er sammen med andre. Jeg prøver å styre det slik at hun er mer sammen med andre, og mindre sammen med denne jenta.

En slik jente har vi også.. Hun vil kun leke med min datter alene. Skaper konflikter og skyver andre ut i kulden. Jeg kontrollerer så godt det lar seg gjøre.

 

Anonymous poster hash: 3ec96...cd0

Skrevet

Hvordan "styrer" dere dette?

 

Anonymous poster hash: b3a81...496

Skrevet

Hvordan "styrer" dere dette?

 

Anonymous poster hash: b3a81...496

Njæ, si det. Vi snakker en del om det. Hva det vil si å være en god venn (at venner ønsker hverandre godt), hvor viktig det er å kunne være sammen med flere enn bare én (gjerne samtidig), at det ikke er frekt å si ifra når man føler seg overkjørt (men at det er frekt å overkjøre) osv. Rent praktisk oppmuntrer jeg til å ha med de andre hjem/kontakte de andre på fritiden, mens jeg oftere sier nei når det gjelder jenta som bare vil ha datteren min for seg selv.

 

Heldigvis har hun fortsatt andre hun kan være sammen med, selv om jenta i klassen i flere år har forsøkt å sette en stopper for det.

Skrevet

Njæ, si det. Vi snakker en del om det. Hva det vil si å være en god venn (at venner ønsker hverandre godt), hvor viktig det er å kunne være sammen med flere enn bare én (gjerne samtidig), at det ikke er frekt å si ifra når man føler seg overkjørt (men at det er frekt å overkjøre) osv. Rent praktisk oppmuntrer jeg til å ha med de andre hjem/kontakte de andre på fritiden, mens jeg oftere sier nei når det gjelder jenta som bare vil ha datteren min for seg selv.

 

Heldigvis har hun fortsatt andre hun kan være sammen med, selv om jenta i klassen i flere år har forsøkt å sette en stopper for det.

Er sånn det er her og. Ei som vil ha min datter for seg selv, alene, hele tiden. Liker ikke at andre kommer og vil være med.

 

 

 

Anonymous poster hash: b3a81...496

Skrevet

Eller legger dere dere overhodet ikke oppi hvilke venner barna har?

 

 

Anonymous poster hash: b3a81...496

Bryr meg om det ja.

 

Anonymous poster hash: afcaa...540

Skrevet

Ja og jeg nektet sønnen å være sammen en spesifikk kompis. Ikke totalt nei, men begrensning. Det likte ikke moren som kom på døra og kjeftet på meg.

"Tenk at fortida mi skulle komme å bite meg i ræva".

 

Men det har altså bare skjedd med et barn, har ikke behov for å kontrollere barna.

 

Anonymous poster hash: bbc6b...a54

Skrevet

Ja og jeg nektet sønnen å være sammen en spesifikk kompis. Ikke totalt nei, men begrensning. Det likte ikke moren som kom på døra og kjeftet på meg.

"Tenk at fortida mi skulle komme å bite meg i ræva".

Men det har altså bare skjedd med et barn, har ikke behov for å kontrollere barna.Anonymous poster hash: bbc6b...a54

Dette var rar lesning, jeg skjønte ikke..

Begrenser du din sønns kontakt med et annet barn pga noe moren hans har gjort for åtteogfjørti år siden?

 

Til HI, nei jeg styrer ikke hvem barnet mitt leker med. Om det er en unge fra et "rotete" hjem (uoppdragen) så trenger kanskje nettopp dette barnet en venn og å oppleve at voksne faktisk er gode og inkluderende. Å straffe barna og deres venner ved å ikke ha dem på besøk fordi jeg synes de er uoppdragne er i mine øyne helt feil. Du høres ut som en bekjent av meg som ikke ber bråkete unger i bursdagen til sine unger for hun ønsker ikke at hennes barn skal få noen ideer.

 

Hvis ungen var tenåring og hadde kommet i et dårlig miljø stiller jo saken seg ganske annerledes.

 

Anonymous poster hash: 6122d...5a5

Skrevet

Dette er skremmende lesing. Hjerteskjærende...

 

Dere forstår at barn som sliter sosialt, kanskje er de som er minst på besøk hos andre og trenger en invitasjon mest?

 

Jeg har en sønn som nesten aldri blir invitert til andre. Han ble mye plaget av større gutter i barnehagen og er engstelig. De få gangene han får være sammen med andre gutter hjem. er det som juleaften for ham.

 

 

Anonymous poster hash: 529ca...b4c

Skrevet

Dette er skremmende lesing. Hjerteskjærende...

 

Dere forstår at barn som sliter sosialt, kanskje er de som er minst på besøk hos andre og trenger en invitasjon mest?

 

Jeg har en sønn som nesten aldri blir invitert til andre. Han ble mye plaget av større gutter i barnehagen og er engstelig. De få gangene han får være sammen med andre gutter hjem. er det som juleaften for ham.

 

 

Anonymous poster hash: 529ca...b4c

Er en viss forskjell på det og på det som refereres til her.

Nei, jeg trenger ikke at gutten min henger med venner som lærer han å løsne hjulet på sykkelen til folk det misliker.

 

En litt engstelig og forsiktig kamerat derimot hadde jeg ikke hatt noenting imot.

Skrevet

Ja og jeg nektet sønnen å være sammen en spesifikk kompis. Ikke totalt nei, men begrensning. Det likte ikke moren som kom på døra og kjeftet på meg.

"Tenk at fortida mi skulle komme å bite meg i ræva".

 

Men det har altså bare skjedd med et barn, har ikke behov for å kontrollere barna.

 

Anonymous poster hash: bbc6b...a54

Hvorfor det?

Skrevet

Nja, jeg styrer ikke hvem hun skal leke med, men jeg har bevisst gått inn for å etablere kontakt med noen av de andre jentene for å ha flere å spille på i en periode med mye intriger mellom enkelte av jentene.

Skrevet

Dette er skremmende lesing. Hjerteskjærende...

 

Dere forstår at barn som sliter sosialt, kanskje er de som er minst på besøk hos andre og trenger en invitasjon mest?

 

Jeg har en sønn som nesten aldri blir invitert til andre. Han ble mye plaget av større gutter i barnehagen og er engstelig. De få gangene han får være sammen med andre gutter hjem. er det som juleaften for ham.

 

 

Anonymous poster hash: 529ca...b4c

 

Noen ganger vet man jo gjerne litt om hvorfor ting er som de er. Det ene barnet som jeg ikke først foreslår at sønnen min skal ringe på til er ofte slem mot andre barn når nabobarna er ute sammen, og foreldrene er aldri å se. De gangene det er virkelig ille, så kan det hende de henter ham inn, da omtrent med disse ordene: "Næmmen, klarer du ikke helt å oppføre deg du da, er du litt sliten kanskje? Kom inn og spis litt kake og se på barne-tv i stedet." Andre barn som prøver å si fra til foreldrene hans om at han nettopp har slept et annet barn etter håret over hele gårdsplassen derimot, de blir skjelt ut etter noter. Ingen skal komme her og sladre på deres gullunge.

 

Men ja, jeg er klar over at han kanskje er blant de som trenger mest å få være på besøk hos "normale" familier, og det er en av grunnene til at jeg ikke nekter sønnen min å leke med ham. I tillegg til at sønnen min liker veldig godt å leke med ham de gangene han er grei. Men ja, jeg foreslår helst først noen andre, ettersom 3 av 4 ganger gutten min har besøk så er det av denne gutten. Jeg tror han har godt av å leke med noen som ikke har disse utfordingene også, og det er uten tvil mer behagelig for meg å ha besøk av barn som kan oppføre seg.

 

Anonymous poster hash: aa940...f9a

Skrevet

Hvorfor det?

Mor er narkoman og sa det var fortid, men det var bare tull, det viste jeg.

Gutten hadde ADHD og barnevern hadde vært involvert i alle år.

 

Mor innrømmet selv hun hadde ADHD og hadde selvmedisinert seg med amfetamin av den grunn.

 

Siden min egen sønn har ADHD tok jeg ikke sjansen på hans framtid ved å la han omgås kompisen hver dag. 1/3 av bokstavbarn blir dessverre misbrukere, og jeg nektet å la min bli en del av det.

 

Ubehagelig med konfrontasjon men jeg argumenterte mot. Hun antydet at kua hadde glemt hun var kalv, nei faktisk ikke, jeg har aldri rørt narkotika. Noe jeg fortalte henne at jeg mistenkte hennes sønn hadde dårligere odds mot å motstå.

Noe hun nektet for, for var det noen som ikke skulle bruke dop så var det hennes sønn!

 

Det var allerede rampestreker og hærverk og jeg så at det ikke var mange mnd før alkohol/narkotika ble involvert. Derfor stoppet jeg det.

 

Ser i dag, noen år senere at jeg er sikker på at jeg valgte rett.

 

Anonymous poster hash: bbc6b...a54

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...