Frekt å spørre om hvor folk er fra?

[Anonym bruker]

Jeg synes dialekter er så flott.

Favoritten min er dialekter fra Sogn & fjordane (sikkert fordi foreldrene mine er derfra).

I sosiale sammenkomster så møter jo en ofte mennesker der en ikke kjenner hverandre.

Hvis jeg da treffer noen med dialekt så spør jeg ofte hvor de er fra.

Opplevd noen ganger at folk vegrer seg fra å svare.

Er det frekt å spørre om dette?

 

Anonymous poster hash: 3add2...504

[Anonym bruker]

Noen mennesker er jo bare rare. Jeg har også opplevd det - men funnet ut at det er bedre å spørre hvor dialekten deres kommer fra, av en eller annen grunn.

Anonymous poster hash: 6f5ee...987

[Anonym bruker]

Jeg bor i Oslo og er nordfra. Jeg la til slutt om dialekten for jeg ble lei av alle spørsmålene om hvor jeg kom fra, at de kjendte noen som kjendte noen fra samme område som hvor jeg kommer fra. Litt for ofte skulle det skravles masse om hvor fin naturen er der nord osv osv. Har også opplevd flere ganger å få høre hvor fæle nordlendinger er. Dialekten ble rett og slett et hinder i jobben min. Jeg hadde ikke tid til det.

På fritiden ble jeg tatt for å komme fra et annet land, innvandrere og også en del "søringa" forsto ikke hva jeg sa.

Dermed så var det lettere å legge om.

 

Vil ikke påstå at det er frekt å spørre folk med dialekt hve de kommer fra, men det er ikke alltid det passer å spørre og ha en samtale om det.

 

Anonymous poster hash: 84cad...146

[Anonym bruker]

Hæ? frekt?

 

Nei det synes jeg virkelig ikke. Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg kommer fra. Jeg bor i en annen landsdel enn der jeg er vokst opp og synes overhode ikke det er hverken problematisk å svare eller frekt at noen spør. Kjære vene hvor hårsåre man skal være da.......

 

Dialekten min har sikkert blitt litt avslepen med årene, men man hører godt at jeg ikke er fra området her. Og ja, jeg får også kommentarer om hvor fint det er på Sørlandet, om jeg ikke savner hjemstedet mitt - spesielt om sommeren, om jeg kjenner den og den osv. Personlig synes jeg det er helt OK.

Anonymous poster hash: baf5e...6f6

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å svare på det spørsmålet fordi familien min flyttet rundt i hele oppveksten min. Det kan sikkert virke som jeg vegrer meg for å svare, men sannheten er at jeg ikke helt vet svaret. Det hadde vært mye enklere for meg hvis du, som en annen nevnte, heller hadde spurt hvor dialekten min er fra. For det er et helt annet sted enn der jeg har røttene mine og faktisk tilbrakte mest tid i oppveksten.

Anonymous poster hash: 8fada...8dc

[Mostly Harmless]

Det er jo ikke frekt i det hele tatt, men jeg som har en litt broket dialekt er litt smålei av å komme med hele flyttehistorikken for å forklare hvorfor jeg prater som jeg gjør. Men det gjelder jo smalltalk generelt. Ofte litt kjedelig, men en nødvendig innsats for å bli kjent.

[Anonym bruker]

Jeg spør i alle fall ikke utlendinger, for det har jeg forstått oppleves som rasistisk. Jeg er selv utflyttet trønder, og spør hvis jeg møter noen med trønderdialekt.

 

Anonymous poster hash: 241c7...aac

[Anonym bruker]

Jeg spør i alle fall ikke utlendinger, for det har jeg forstått oppleves som rasistisk. Jeg er selv utflyttet trønder, og spør hvis jeg møter noen med trønderdialekt.

 

Anonymous poster hash: 241c7...aac

Altså, spør ikke folk av ikke-norsk opprinnelse😊

 

Anonymous poster hash: 241c7...aac

[Salomine]

Selv har jeg en ganske spesiell dialekt. Blir ustanselig spurt hvor jeg kommer fra, det er da bare hyggelig.

[Anonym bruker]

Er fra Karmøy å får ofte spørsmål om hvor jeg er fra ☺ syns bare det er hyggelig jeg 🙂

 

Anonymous poster hash: 74ef5...1d6

[Anonym bruker]

Synes ikke det er frekt. Ofte blir det en måte å starte en samtale med nye mennesker.

Skjønner meg ikke på folk som synes det er frekt.

 

Anonymous poster hash: b96bf...aee

[Anonym bruker]

Syns ikke det er frekt, men er likevel ikke så glad i å få spørsmålet selv, fordi det riktige svaret er "jeg vet ikke". Jeg flyttet mye rundt i oppveksten, foreldrene mine kommer fra vidt forskjelige steder. Det er ikke alltid jeg har lyst til å begynne å fortelle hele den historien. Jeg har en helt annen dialekt en den de snakker her som jeg bor, men jeg har bodd her hele mitt voksne liv,og også store deler av oppveksten min, jeg har også mye slekt her, så hvis jeg skal svare enkelt er jeg herfra. Men det kan jeg ikke svare, for da er oppfølgingsspørsmålet ofte "ja, men hvor er du egentlig fra?" Det syns jeg er frekt, men det er veldig vanlig.  "Hvor er du egentlig fra?" kommer også ofte som oppfølgingsspørsmål hvis jeg bare svarer at jeg har flyttet mye, så det nytter ofte ikke det heler, uten å begynne å brette ut om hele historien.

 

Jeg tror at mange av de som nøler med å svare ikke har noe godt svar, og da kan spørsmålet være vanskelig å forholde seg til. Det er jo et spørsmål som pleier komme i en bli kjent fase, der man kanskje ikke er komfortabel med å brette ut hele historien. Når man da erfaringsmessig vet at det ofte ikke nytter å komme med det enkle svaret, kan spørsmålet rett og slett være ubehagelig. Jeg føler ofte at jeg har valget mellom å være "hun sære som påstår at hun er herfra når hun ikke er det", "hun merkelige som ikke vet hvor hun kommer fra" eller "hun sære som ikke vil si hvor hun kommer fra".

 

Samtidig kan det være sårt å ikke høre til noe sted. Den værste formen for "hvor er du fra" spørsmål er de som sier "Jeg hører du ikke er herfra, hvor kommer du fra?" Det får meg til å føle meg utenfor, for hvis jeg er fra njoe sted, så er det jo nettopp herfra...

Anonymous poster hash: e6f46...f2e

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle de fine svarene <3

Jeg synes det var en fantastisk flott måte å heller spørre om hvor dialekten kommer fra - Tusen takk skjønne du som kom med det rådet.

Jeg har selv en "brokete" dialekt. Har foreldre fra Sogn, har vokst opp i en bygd på Vestlandet og har bodd i mange år her jeg bor nå. Så jeg blander dialektene i en salig blanding.

Men er jeg i Sogn snakker jeg mer sognedialekt, er jeg der jeg er vokst opp - så snakker jeg mer den dialekten..

Jeg får selv spørsmål om hvor jeg kommer fra og da forklarer jeg kjapt at jeg har bodd her i så og så mange år, men er vokst opp der og har foreldre fra der - så dermed er dialekten som den er blitt.

Har en venninne som snakket kav trøndersk med faren og østlandsk med moren, mens hun snakket vestlandsdialekt når hun var ute.

Jeg har endel familie i nord-norge og synes folk derfra (de jeg kjenner) er veldig imøtekommende og kjekke.

Husker jeg spurte ei fra nord-Norge hvor hun kom fra (som sikkert var av samme oppfatning av deg fra nord litt lengre oppe her). Hun svarte: "du vet uansett ikke hvor det er".

Så svarte jeg at jeg hadde familie fra Svolvær og så viste det seg at vi hadde felles søskenbarn:-D

Klem til alle

HI

 

Anonymous poster hash: 3add2...504