Er menn av natur mer selvsentrertenn og egoistiske?

[Anonym bruker]

Jeg opplever at det er langt mellom menn som setter sine interesser/følelser foran familie. Av mine 12 venninner som har barn er det kun 3 menn som tar like mye ansvar for barn og hjem.

 

Hvorfor er det egentlig sånn?

 

Anonymous poster hash: 37aa8...8f4

[Anonym bruker]

Lurt på det samme selv. Fått puter under ermene hjemmefra? Gamle tradisjoner med mor ordner hus, far ordner penga?

Om jeg noengang får en sønn skal han lære seg å ta sin del han og.

I mitt hus tror jeg det bare har blitt sånn at han vet at jeg gjør det dersom han bare overser det litt til... til stor frustrasjon. Menn "ser ikke" hybelkaniner på størrelse med elefanter, skjønner ikke at det går ann jeg..

 

Anonymous poster hash: 585b1...279

[Elsker livet]

Arv, miljø, oppdragelse.

[Anonym bruker]

Svigermor sin feil her også. Hun har alltid ordnet alt for sin sønn. Inviterer han og barna på middag når jeg er bortreist, fordi det er synd på han.

 

Anonymous poster hash: cb25c...0ca

[Gjest Antarctica]

De er generelt litt sløvere på det mellommenneskelige enn kvinner er. Fanger opp færre signaler fra andre og har dermed mindre å "jobbe med" når de skal bruke sin empati.

[Gjest Antarctica]

For å utdype det litt:Mange menn har rett og slett veldig dårlig relasjonskompetanse.

I deres vokabular finnes ikke begrepet "å forstå hverandre" (i betydningen "sette seg i den andres sted og føle med i den andres følelser.")

 

Så lenge konflikter ikke oppstår, er alt ok for dem. Selv om mangelen på konflikt kun beror på den andre partens evne til å tilpasse seg. Det faller dem ikke inn å tenke "hvordan er det å være deg?"

 

Det finnes unntak. Men som hovedregel syns jeg kvinner er flinkere, det faller dem lettere, de klarer også bedre å se seg selv utenfra og å samtidig se andres reaksjoner på seg selv.

[Magia]

Jeg vet ikke om det er av natur, men jeg opplever det som at menn har lettere for å tenke på seg selv først. Egentlig tror jeg det handler om sosialisering og oppdragelse. Vi forventer mer av jentebarn når det gjelder oppofrelse for andre. En studie fra Sverige som så på hvordan voksne i svenske barnehager snakka til gutter kontra jenter fant store forskjeller blant annet i hva gutter og jenter ble oppmuntra til. Jenter som tok plass i matsituasjonen ved å snakke mye og avbryte de andre fikk f.eks. tilsnakk, mens samme oppførsel fra gutter ble møtt med positiv anerkjennelse. Jeg tror at det er i de små tingene vi kommuniserer til gutter og jenter hele tiden at formingen ligger. Jenter skal være oppofrende, empatiske, føyelige, mens gutter skal hevde sin rett, ta plass og først og fremst tenke på sin egen lykke.

[Anonym bruker]

Forventningene til menn og kvinner er ulike helt fra de blir født. Vi er litt ulike fra naturens side og blir innprentet litt ulike verdier fra vi blir født. Den ene tankegangen er ikke nødvendig vis riktigere enn den andre. Det er ingen selvfølge at egoisme er negativt og fokus på familie er positivt, selv om det er den rådende holdning i dag.

 

Anonymous poster hash: 1c34c...a1b

[Anonym bruker]

UTEN TVIL. Har tilgode å møte et mannfolk som ikke tenker på seg selv først. 

 

Er så møkka lei! Er på samboer nr 3 som bare sakte men sikkert blir til en potetsekk som bare ser seg selv og sine behov.......... baaaaahfasa. 

 

lyst til å ligge i fosterstilling og grine for jeg er så frustrert. Han ser jo ikke. I det hele tatt! 

Anonymous poster hash: e180b...a3c

[Anonym bruker]

I min omgangskrets er det ikke slik som en hovedregel.

Familie går i hovedsak først.

 

 

Anonymous poster hash: 69a52...26a

[Anonym bruker]

 

UTEN TVIL. Har tilgode å møte et mannfolk som ikke tenker på seg selv først. 

 

Er så møkka lei! Er på samboer nr 3 som bare sakte men sikkert blir til en potetsekk som bare ser seg selv og sine behov.......... baaaaahfasa. 

 

lyst til å ligge i fosterstilling og grine for jeg er så frustrert. Han ser jo ikke. I det hele tatt! 

 

Anonymous poster hash: e180b...a3c

 

Tror kanskje du må begynne å lete andre steder enn du har gjort hvis det er sånn det er. (Eller behandler du dem som om de er store unger - og de opptrer deretter?)

 

Anonymous poster hash: 69a52...26a

[Anonym bruker]

Min mann gjør veldig mye for familie. Han bruker veldig mye tid på barna,gjør det jeg gjør både når det gjelder nyfødt og de større barna. MEN jeg føler at han har en grense rett og slett. Videre går han ikke. Feks når han er stuptrøtt thats it,han er stuptrøtt,mer kan han ikke gjøre. Jeg tror at menn er ikke anlagt til å ofre det samme som kvinner av naturens side. De er ikke anlagt til å bære frem ett barn feks. Når jeg tenker på 9 måneders svangerskap,fødsel,og barsel,fullamming osv,så nei,jeg tror ikke de ville gjort det ihvertfall ikke mer en gang.

 

Anonymous poster hash: 9ffb6...653

[Anonym bruker]

Helt klart , desverre .

 

Anonymous poster hash: 19c0b...0c2

[Gjest Antarctica]

Forventningene til menn og kvinner er ulike helt fra de blir født. Vi er litt ulike fra naturens side og blir innprentet litt ulike verdier fra vi blir født. Den ene tankegangen er ikke nødvendig vis riktigere enn den andre. Det er ingen selvfølge at egoisme er negativt og fokus på familie er positivt, selv om det er den rådende holdning i dag.

 

Anonymous poster hash: 1c34c...a1b

Rådende holdning i dag...? Mener du at solidaritet, familiefokus og oppofrelse står sterkere enn å være sin egen lykkes smed?

 

Og hvorfor er det ingen selvfølge at egoisme er negativt? Hvis du ser på f eks utviklingsarbeid i forskjellige land, så vil du se at man får mye mer igjen pr. krone man investerer i kvinner. Eksempelvis når man bruker penger på kvinnehelse, utdannelse av jenter, jusshjelp til kvinner og mikrolån til kvinner - da genererer det verdier til hele lokalsamfunnet, både innen næringsliv og helse. Hvis man investerer samme sum i menns utdannelse og menns aktiviteter, vil man se at hjelpen når akkurat dem som får den, og der stopper det.

 

Generelt kan man si at menn tar det de kan få, og trekker stigen opp etter seg. Ser det samme i alle land og kulturer.

Endret 26. oktober 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

Ja. Menneskeheten hadde gått under om det var menn som skulle bære frem barn tror jeg. Ref alle innlegg om menn som ikke en gang kan holde seg unna alkohol noen skarve uker før fødsel.

 

Mannen min er det samme, han kan aldri gjøre noe han selv ikke vil for min skyld. Først han selv, så alle andre.

Jeg er motsatt.

 

Anonymous poster hash: 1610e...7d3

[Anonym bruker]

Jeg opplever at det er langt mellom menn som setter sine interesser/følelser foran familie. Av mine 12 venninner som har barn er det kun 3 menn som tar like mye ansvar for barn og hjem.

 

Hvorfor er det egentlig sånn?

 

Anonymous poster hash: 37aa8...8f4

 

Nei, det tror jeg ikke de er.

Jeg tror heller det er slik at kvinner oftere setter seg selv og sine interesser helt til side for familiens skyld, mens menn har en bedre balanse der når de har rom for det.

 

Anonymous poster hash: 336ba...251