Er dette greit?

[Anonym bruker]

Min datter på 5,5 år leker veldig mye med ei jente i bhg. Jenta er snill og grei, men, hun er nesten et år yngre og ganske umoden. Så de er på forskjellige stadier. I tillegg vil denne jenta helst leke med min jente alene. Hun vil ikke at andre skal være med.

Jeg kunne tenke meg at bhg passer litt på at de to ikke er sammen hele tiden, slik at min jente ikke mister vennskapet til de andre vennene sine. Hun kan gjerne leke med denne jenta og, men ikke hele tiden.

Er dette greit å ta opp med bhg?

 

Anonymous poster hash: b6155...f38

[Anonym bruker]

Absolutt. Det har jeg gjort selv om det er snakk om et barn på samme alder og nivå. De leker veldig fint sammen, men de blir så opptatt av hverandre at de kan bli veldig ekskluderende, noe som ødelegger begges mulighet til å få flere venner.

 

De ansatte i barnehagen hadde sett det samme og var veldig enige. Så de skulle blant annet skille dem de gangene barna blir delt i grupper (f.eks. en gruppe på tur og en i bhg), samt prøve å få flere med når de to leker sammen.

Anonymous poster hash: 3f978...0b5

[Anonym bruker]

Hjalp det? At de Tok tak i det i bhg?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b6155...f38

[Anonym bruker]

Hjalp det? At de Tok tak i det i bhg?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b6155...f38

 

Jeg vet ikke om det var det som hjalp eller om det var tiden, men det har blitt bedre i alle fall. De leker fortsatt mest med hverandre, men leker nå også med andre både sammen og hver for seg.

 

Hovedproblemet her var at de ikke kjente noen av de andre så godt og dermed ble utrygge og ikke hadde noen å leke med når den andre var borte fra bhg en dag eller ble hentet tidligere. Sånn er det absolutt ikke nå, her om dagen opplevde jeg til og med at sønnen min svarte "vet ikke" da jeg spurte om kompisen var hentet allerede.

 

Anonymous poster hash: 3f978...0b5

[Anonym bruker]

Helt innafor det

 

Anonymous poster hash: dc52e...872

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tatt det opp. Jeg styrer ikke hvem ungene mine leker med. Og hvis hun uansett begynner på skolen neste år er det bare for en begrenset periode. Jeg synes det er litt overdrevent kontrollerende å be bhg overstyre dette. Jenta lærer også masse av å leke med denne jenta, både på godt og vondt. Verden er ikke rosenrød og det er ikke nødvendig å la barna våre tro det.

 

Anonymous poster hash: d181b...942

[Anonym bruker]

Det er bare et år igjen i barnehagen... hva med den andre jenta da ?

 

Anonymous poster hash: c0dba...369

[Anonym bruker]

Dette er nok ikke bare for en periode, for de begynner på skolen begge to. Min jente er født i januar og denne jenta i desember. I tillegg er hun nok umoden for alderen.

Jeg vil ikke styre hvem hun skal leke med. Men, jeg ønsker heller ikke at de to skal bli et tospann. Det blir veldig sårbart. I tillegg sier min datter at hun gjerne vil leke med andre og, men at den andre jenta ikke vil ha med fler.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b6155...f38

[Anonym bruker]

Hadde du gjort det samme om jenta i dine øyne var mer moden? De fleste synes det er flott at barna finner en bestevenn da...

 

Anonymous poster hash: bf0f7...00a

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde gjort det samme om jenta var mer moden.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b6155...f38

[Anonym bruker]

Jeg blir ærlig talt litt skremt jeg, over detaljstyringen foreldre her inne ønsker over barna sine. 

Du må lære ungen din å stå opp for seg sjøl og ta egne valg. Vil hun leke med fler så er det hennes ansvar. Lær henne å ikke vær en push-over. 

Hva trur dere skjer videre i livet? Når mamma ikke er der for å fikse opp? Om de ikke har fått prøvd seg med utfordringer? 

 

Om alt i utgangspunktet er bra så ikke lag et problem ut av det. 
 

Anonymous poster hash: 552a6...d3d

[Anonym bruker]

Hadde du gjort det samme om jenta i dine øyne var mer moden? De fleste synes det er flott at barna finner en bestevenn da...

 

Anonymous poster hash: bf0f7...00a

 

Jeg synes også det er flott at sønnen min har en bestevenn. De er med hverandre hjem rett som det er og overnatter hos hverandre, og det er stor stas. Vi inviterer ham også som regel med når vi skal noe spesielt, som lekeland osv, siden sønnen min ikke har søsken å gjøre sånne ting med. Så det er helt topp!

 

Men det er likevel bra å ha flere ben å stå på. Det er ikke heldig om de to BARE leker med hverandre og ikke blir ordentlig kjent med noen av de andre barna og dermed blir gående alene når den andre er syk eller bortreist. Det går vel an å ha flere tanker i hodet samtidig?

 

Anonymous poster hash: 3f978...0b5

[Anonym bruker]

 

Jeg blir ærlig talt litt skremt jeg, over detaljstyringen foreldre her inne ønsker over barna sine.

 

Du må lære ungen din å stå opp for seg sjøl og ta egne valg. Vil hun leke med fler så er det hennes ansvar. Lær henne å ikke vær en push-over.

 

Hva trur dere skjer videre i livet? Når mamma ikke er der for å fikse opp? Om de ikke har fått prøvd seg med utfordringer?

 

Om alt i utgangspunktet er bra så ikke lag et problem ut av det.

 

 

Anonymous poster hash: 552a6...d3d

Det er akkurat disse tingene jeg prøver å lære henne. Men, hun er 5 år. En forsiktig 5-åring som syns det er vanskelig å si i fra. Det er da de voksne i bhg skal hjelpe til. Og det er jo forsåvidt et problem når min datter uttrykker at hun ønsker å leke med fler, men ikke vet helt hvordan hun skal få det til uten at denne jenta blir sur og sint.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: b6155...f38

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er flott at sønnen min har en bestevenn. De er med hverandre hjem rett som det er og overnatter hos hverandre, og det er stor stas. Vi inviterer ham også som regel med når vi skal noe spesielt, som lekeland osv, siden sønnen min ikke har søsken å gjøre sånne ting med. Så det er helt topp! Men det er likevel bra å ha flere ben å stå på. Det er ikke heldig om de to BARE leker med hverandre og ikke blir ordentlig kjent med noen av de andre barna og dermed blir gående alene når den andre er syk eller bortreist. Det går vel an å ha flere tanker i hodet samtidig? Anonymous poster hash: 3f978...0b5

Det går vel an å ha flere tanker i hodet samtidig? Du var jo et trivelig menneske.. Lykke til med det...

 

Anonymous poster hash: bf0f7...00a

[nasse nøffen]

Jeg opplevde dette på skolen. Min datter ble en slags hjelper for en og fler i klassen som ikke var fra Norge.

 

Av en eller annen grunn hang de seg alltid på henne. En etter en......... Og det laget mye konflikter mellom disse "ikke norske" i tillegg. 

 

Joda, i begynnelsen likte hun leke med disse jentene(noen ganger en, noen ganger var de fler), kunne ikke Norsk, kunne ikke de sosiale kodene for lek. Var myyye mindre moden enn min datter. I begynnelsen synes jeg det var ok. Oppmuntret henne med at hun hjalp denne jenta osv. Men hun/de  ble så avhengig av min datter.

 

Problemet var at ingen andre ville leke med de, når det var de to. Så når min datter spurte om "kan vi leke med dere"? så sa de nei pga etterslepet hun hadde av alle "de andre". Min datter lekte aldri med disse "andre" på fritiden ( de fikk ikke leke ute), så da ble hun litt utenfor da. Ofte legges planer i skoletiden. Og største problemet var at de ikke fikk lov å si NEI til å leke. Så det som skjedde var at en av "disse" kom hver dag: Skal vi leke?, og da måtte hun si ja, og da sa andre nei. For det  var lov å si nei når det var to stk som spurte. Ingen skulle være alene da. 

 

På konferansetime sa jeg klart ifra, min datter har ikke ansvaret for integreringen i klassen. Hun ønsker ikke alltid leke med "disse jentene" Da klarte lærerne faktisk å ordne opp i det, uten av det syntes så godt. Flyttet henne i klasserommet, sørget for at hun kom på en annen gruppe, ikke samme lag i gym osv. Etterhvert skle de fra hverandre, og det var min datter glad for

Endret 26. oktober 2016 av nasse nøffen