Ønsker meg hund, men kan ikke ha det

[Anonym bruker]

Savner hund, veldig. Egentlig er det ikke hundeholdet jeg savner, men hunden min. Han er død, vært død en stund nå (sykdom, måtte avlives). Gjør så j.vlig vondt, fortsatt... Jeg savner en jeg kan kose med, en som ALLTID er der for meg, som ALLTID er glad, som ALLTID vil være med meg ut på tur. Bare jeg og ham. En som aldri stiller spørsmål når du gråter, som bare trøster og ER der for deg. 

 

Men jeg har en 1-åring og et eldre barn, og jeg klarer ikke å holde hodet over vannet, skulle jeg skaffet meg valp nå. Kanskje når yngste begynner på skolen, men det gjør så vondt å bare være alene frem til da. Ja, jeg har en kjæreste (barnas far), men det er noe helt annet med en hund. Det må alltid være noen hjemme og passe på barna, jeg liker ikke å gå tur alene. Og jeg elsket følelsen av at det alltid var en som var superglad når man kom hjem. Folk som har hund skjønner kanskje hva jeg prater om.

 

Vet ikke hva jeg ville med denne tråden, utblåsning kanskje... Er bare så sliten. Jeg har sosial angst og ingen venner, nettopp hentet eldste i barnehagen (måtte bæres hjem pga trass) og svigermor hater meg, er hele tiden frekk, nettopp sagt noe frekt. Så fikk angstanfall, heldigvis er samboeren min hjemme, så jeg fikk vært alene i 5 min og grått fra meg litt, men da kommer alle tankene. 

 

Og jeg kjente faktisk at den største sorgen jeg bærer på er savnet av hunden min, bestevennen min. 

Anonymous poster hash: 0c778...e1c

[Mostly Harmless]

Får du behandling for angsten din? Hadde du mindre angst da du hadde hund?

 

Du er den nærmeste til å vurdere hva du har kapasitet til, men kanskje du kunne hatt glede av en eldre omplasseringshund? Den vil jo aldri kunne erstatte hunden du hadde, men en rolig, eldre hund kunne kanskje vært fint likevel dersom det er valpeperioden som stopper deg.

[Anonym bruker]

Jeg har hund og forstår godt hva du mener. Men jeg har også et avlastningshjem til hunden min der den er noen uker i ny og ne. Hunden min elsker å være der og ser nok på de som sin andre familie.

 

Kanskje det kunne vært noe for deg en periode?

 

Anonymous poster hash: e6561...e17

[Anonym bruker]

Får du behandling for angsten din? Hadde du mindre angst da du hadde hund?

 

Du er den nærmeste til å vurdere hva du har kapasitet til, men kanskje du kunne hatt glede av en eldre omplasseringshund? Den vil jo aldri kunne erstatte hunden du hadde, men en rolig, eldre hund kunne kanskje vært fint likevel dersom det er valpeperioden som stopper deg.

Ja, det får jeg Går til psykolog 1 gang i uken... Jeg hadde mindre angst da jeg hadde hund, ja. Vet ikke om det har noen sammenheng. 

 

Kanskje jeg kunne hatt glede av det, men noen av tankene er at jeg er så hønemor ovenfor barna, særlig yngste. Og eldste er litt redd for hunder, blitt det etter en hund i familien har snerret mot henne. 

 

Så tenkte at valp lettere kan formes og passe inn i familien, den gangen det passer....

 

Anonymous poster hash: 0c778...e1c

[Anonym bruker]

Jeg har hund og forstår godt hva du mener. Men jeg har også et avlastningshjem til hunden min der den er noen uker i ny og ne. Hunden min elsker å være der og ser nok på de som sin andre familie.

 

Kanskje det kunne vært noe for deg en periode?

 

Anonymous poster hash: e6561...e17

Kanskje Men samboeren min vil ikke, da, han mener vi har nok med de barna vi har. Og jeg vet jo at det egentlig er sant, samtidig så savner jeg en hund som er vant til oss (og omvendt), et lite firbent familiemedlem jeg kan gå tur med. 

 

Det er jo mye jobb med hund, og det vet jeg godt, og det vet samboeren min godt så han vil ikke enda. 

 

Anonymous poster hash: 0c778...e1c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener! Jeg mistet min hund for litt over to år siden, og kan ikke skaffe meg ny nå pga arbeidssituasjon. Jeg har en som jeg passer litt innimellom. Det er ike det samme som å ha sin egen, men det er likevell godt,og i og med at det er den samme hunden hver gang blir den liksom litt "min" den også. Kanskje det kunne vært en løsning for deg?

Anonymous poster hash: eeb60...c64

[Hvalrosskreppa]

Jeg ville vel gjerne ha ventet til begge var klare, voksne altså. Og så ville jeg ha tatt meg noek runder med både sambo for å gjøre han vandt med tanken og eldste for å berolige henne, forklare hvordan hunder er.

Jeg er glad for at jeg gjorde det for snart tre år aiden. Vi skulle ha en omplassert sheltie men endte med en valp. Jeg hadde ikke hatt noe imot omplasserings, da det er fint å hjelpe de hundene som ikke har et hjem akkurat der og da. Men så er jeg også veldig for som du sier selv at da kan du forme den som du vil. Men da må du ha kapasitet til det. Og jeg ville ikke gitt meg før jeg fant den valpen som "traff" meg personlighetsmessig. Hun jeg har nå er en egen liten personlighet i seg selv, som jeg har fått utrolig mye skryt for. Jeg tar henne nok for gitt av og til for så å tenke at det er liksom meg og henne og jeg ville syns det var like tøft som du gjør nå uten. Hun gjør ikke stort ut av seg men er der når jeg trenger henne. Og vi er et fantastisk team på alle turene overalt.

 

Jeg tipper du savner mest den hunden du hadde, akkurat den personligheten og den han var. Han kan ikke erstattes men prøv å finn en ny en som kan passe deg og dine. Men jeg ville ha ventet til alle var klare ellers så kan det veldig fort bli mer kræasj enn nødvendig. Bruk mellomtiden på å venne de til tanken og finn typen du ønsker😆

[Anonym bruker]

Jeg låner en i hund av og til. Kan gå tur med den når det passer meg. Har ikke kapasitet og overskudd til å ha egen hund, så da er det supert å låne en.

 

Anonymous poster hash: a0946...288

[Anonym bruker]

Hvor bor du? Vi har en skjønn goldendoodle du kan få låne på tur innimellom om du vil? Jeg gjorde det før vi fikk egen og det er kjekt det og 😊

 

Anonymous poster hash: 065b5...b7f

[Anonym bruker]

I ditt tilfelle tror jeg en hund vil gi deg mer energi og styrke enn å slite deg mer ut. Hvis livskvaliteten din blir bedre med hund, så er det jo verdt det. Tror du må prøve å forklare det for mannen din. Han vil vel at du skal ha det bra? Når mor ikke har det bra, så fungerer ikke familien bra heller.

 

Anonymous poster hash: 5846d...87a