Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #1 Skrevet 24. oktober 2016 Har vært arbeidsledig i et halvt år no. Er aktiv arbeidssøker. Men etterhvert som tida går blir eg bare meir og meir passiv og ting tar så lang tid. Da eg jobba fullt (inni mellom redusert), var det Ikkje måte på alt eg fekk tid til på en fridag. Mens no føler eg at eg treng ei heil uke (mens ungene er på skolen) til å få gjort alt eg skal. Gi meg motivasjon og et lite og snilt spark bak værsåsnill. Anonymous poster hash: 10c47...d19
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #2 Skrevet 24. oktober 2016 Hehe, det er rart hvor tungt det er å gå ut med søpla når det er det eneste man skal gjøre iløpet av en dag. Anonymous poster hash: 273db...853
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #3 Skrevet 24. oktober 2016 Godt vi er flere. Jeg har vært arbeidsledig nærmere ett år. Har studert, ble et opphold i studiene og fikk meg ikke jobb som først antatt. Nå skal jeg fortsette studiene igjen. Gleder meg som en unge til å komme igang! Ukene mine er så stusselige at jeg jeg blir skremt. Snakka med bestemor og hun påstår det at det er ingen som er så travle som pensjonister. Jeg føler det på samme måte. En "travel" uke kan se slik ut: Mandag: Ukeshandling og klesvask Tirsdag: Følge Lars til Tannlegen Onsdag: Klesvask og turn med Sara på ettermiddagen Torsdag: Støvsuge førsteetasje Fredag: Vaske huset Hver dag rydder jeg kjøkken, tørker over benker, rydder inn og ut av oppvaskmaskinen, rer opp senga, vasker klær, lager matpakker, lager middag, er med barna på ettermiddag/kveld, dusjer, har ett og annet besøk, ser på tvserier. Alt dette gjorde jeg jo samtidig som jeg jobbet/studerte også. Nå er det hele livet mitt og tar hele livet mitt! Har begynt å lese fag nå igjen da. Det hjelper litt. Har liksom følt at en liten bit av hjernen min dør hver dag med dette livet. Mister gnisten og all form for tiltaksvilje. Alt er et ork. Gleder meg så innmari til å få travle dager igjen. Kjenne at jeg lever. Kjenne på gleden ved å bidra og ikke minst være ute av huset! Det her huset tar livet av meg.... Anonymous poster hash: 9c0f5...065
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #4 Skrevet 24. oktober 2016 Har det helt likt i slutten av mammaperm Anonymous poster hash: 03aec...6ef
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #5 Skrevet 24. oktober 2016 Skjønner ikke at dere ikke skaffer dere en jobb. Har en 19 åring som har ett friår. Hun fikk tilbud om 5 jobber i august. Er det fordi dere er for kravstore og vil ha jobber dere ikke er kvalifisert for? Nå vasker hun på sykehuset for 190 kr timen. Anonymous poster hash: 0a115...d1a
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #6 Skrevet 24. oktober 2016 Skjønner ikke at dere ikke skaffer dere en jobb. Har en 19 åring som har ett friår. Hun fikk tilbud om 5 jobber i august. Er det fordi dere er for kravstore og vil ha jobber dere ikke er kvalifisert for? Nå vasker hun på sykehuset for 190 kr timen. Anonymous poster hash: 0a115...d1a Åh, jeg blir så lei! Alltid det samme, kan ikke skjønne at det ikke bare er å TA seg en jobb. Jeg har søkt 120 jobber og endelig fikk jeg en! Ikke bare å få seg jobb på kiwi eller noe for der er det rift om jobbene, masse søkere. Og nei, man blir ikke ansatt når den som ansetter ser at man er overkvalifisert og kun vil ha jobben til man finner noe annet. Ikke alle plasser det er så mange relevante jobber heller.. Anonymous poster hash: 0d82e...af0
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #7 Skrevet 24. oktober 2016 Åh, jeg blir så lei! Alltid det samme, kan ikke skjønne at det ikke bare er å TA seg en jobb. Jeg har søkt 120 jobber og endelig fikk jeg en! Ikke bare å få seg jobb på kiwi eller noe for der er det rift om jobbene, masse søkere. Og nei, man blir ikke ansatt når den som ansetter ser at man er overkvalifisert og kun vil ha jobben til man finner noe annet. Ikke alle plasser det er så mange relevante jobber heller.. Anonymous poster hash: 0d82e...af0 Dårlig valg av utdannelse da? Anonymous poster hash: 0a115...d1a
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #8 Skrevet 24. oktober 2016 Dårlig valg av utdannelse da? Anonymous poster hash: 0a115...d1a Jeg skjønner at du bare ønsker å kritisere. Det er ikke nødvendigvis dårlig utdannelse heller som er problemet. Folk faller utenfor arbeidlivet i korte perioder av ulike årsaker. Jeg synes ikke du bør sitte så stødig og tilfreds på din høye hest som du tilsynelatende gjør. En dag er det kanskje deg? Du med dine uttalelser er med på å stigmatisere en gruppe mennesker som allerede har nok utfordringer, det er rett og slett ikke kult. Vi er heldig her i landet med veldig lav arbeidsledighet, men ufrivillig arbeidsløse finnes faktisk. Det er ikke breaking news overhodet. Og du som var så heldig med din utdanning; kan ikke du komme med vidunderløsningen for dem som sliter da? Du MÅ jo sitte på svaret. Var det feil utdanning? Arbeidsplassen ble rammet av nedskjæringer? Konkurs? Hva gjør jeg?? Anonymous poster hash: 9c0f5...065
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #9 Skrevet 24. oktober 2016 Neida, ikke noe galt med utdannelsen, men min evne til å selge meg selv på intervju. Jeg tror at jeg var for forsiktig og virket usikker, noe jeg også ble etterhvert.. Jeg fikk hjelp av en profesjonell karriereveileder (som jeg måtte betale for, ikke nav). Han hjalp meg, i tillegg til at det dukket opp en stilling som var midt i blinken. I ettertid ser jeg at jeg skulle vært flinkere med å fortelle alle jeg kjente med at jeg lette etter jobb, men det er ikke så lett, særlig når man blir møtt av slike hodeløse høns som #5, fulle av selvgodhet og som trekker sine konklusjoner. Man er utrolig sårbar i den perioden og føler seg rett og slett som en taper, så å rope ut til alle og enhver at jeg er arbeidsledig er ikke noe gøy. Et annet tips er å ikke gi opp, uansett! Anonymous poster hash: 0d82e...af0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå