Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #1 Skrevet 24. oktober 2016 En god venninde ble endelig fridd til og alt jeg føler er sjalusi. Min samboer har gitt klar beskjed at han aldri vil gifte seg og jeg ønsker det så sterkt. Dette er noe av det største som skjer i hennes liv og jeg gremmes over at jeg ikke er utelukkende glad på hennes veine... er jeg en dårlig person? ☹️ Anonymous poster hash: c0b74...b87
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #2 Skrevet 24. oktober 2016 Åh, elsker sånne problemstillinger... "Ble endelig fridd til, etter å ha sittet dydig innesperret i en roman av Jane Austen i flere år, mens hun ventet på at mr. Darcy skulle gjøre en ærbar kvinne av henne!" HI, du må sortere i dine egne tanker og følelser, og finne ut eksakt hvilken del av det "å bli fridd til" som appellerer til deg. Jeg kan se at det ikke er det å dele livet med en mann du savner, for det har du. Men du ønsker deg at han skal være mer romantisk, kanskje? Eller du ser på det "å bli fridd til" som den ultimate bekreftelse? Eller du savner kjærlighetserklæringer i det daglige fra mannen? Eller du syns hans holdning til ekteskap vitner om at han på ett eller annet nivå avviser deg? Eller du er misunnelig på at hun skal være brud og bli feiret med sin elskede? Eller ...noe helt annet? Hva svaret er, vet du bare selv. Og du blir ikke et dårlig menneske av at du har en mangel i livet ditt som du gjerne skulle fylle. (Men når det er sagt: det finnes veldig få problemer i et liv som løses av "å bli fridd til". Lev det livet du ønsker å leve. Uansett hvilke ord samboeren din uttaler høyt, så taler hans handlinger høyere.) Anonymous poster hash: 0dc2a...e96
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2016 #3 Skrevet 24. oktober 2016 Åh, elsker sånne problemstillinger... "Ble endelig fridd til, etter å ha sittet dydig innesperret i en roman av Jane Austen i flere år, mens hun ventet på at mr. Darcy skulle gjøre en ærbar kvinne av henne!" HI, du må sortere i dine egne tanker og følelser, og finne ut eksakt hvilken del av det "å bli fridd til" som appellerer til deg. Jeg kan se at det ikke er det å dele livet med en mann du savner, for det har du. Men du ønsker deg at han skal være mer romantisk, kanskje? Eller du ser på det "å bli fridd til" som den ultimate bekreftelse? Eller du savner kjærlighetserklæringer i det daglige fra mannen? Eller du syns hans holdning til ekteskap vitner om at han på ett eller annet nivå avviser deg? Eller du er misunnelig på at hun skal være brud og bli feiret med sin elskede? Eller ...noe helt annet? Hva svaret er, vet du bare selv. Og du blir ikke et dårlig menneske av at du har en mangel i livet ditt som du gjerne skulle fylle. (Men når det er sagt: det finnes veldig få problemer i et liv som løses av "å bli fridd til". Lev det livet du ønsker å leve. Uansett hvilke ord samboeren din uttaler høyt, så taler hans handlinger høyere.) Anonymous poster hash: 0dc2a...e96 Takk. Gode råd og kloke ord. Hi Anonymous poster hash: c0b74...b87
Luksusdyret Skrevet 24. oktober 2016 #4 Skrevet 24. oktober 2016 En god venninde ble endelig fridd til og alt jeg føler er sjalusi. Min samboer har gitt klar beskjed at han aldri vil gifte seg og jeg ønsker det så sterkt. Dette er noe av det største som skjer i hennes liv og jeg gremmes over at jeg ikke er utelukkende glad på hennes veine... er jeg en dårlig person? ☹️ Anonymous poster hash: c0b74...b87 Har han noen sterke motforestillinger mot ekteskapet eller bare ikke gidder? Har aldri forstått dette med å ikke ville gifte seg, men skaffe seg en drøss med unger og bo sammen under ett tak med felles økonomi. Hvis jeg ikke likte ekteskap eller det ikke betydde noe for meg, ville jeg selvfølgelig ha giftet meg med samboer hvis det var svært viktig for ham. Det skal være kompromiss i et forhold. Hvis en ting er veldig viktig for en part, og ikke viktig for en annen, bør den som det ikke er viktig for føye seg og glede partneren sin. Det er for eksempel overhode ikke viktig for meg å delta i familiemiddager hos svigers, men familiebånd er veldig viktig for min mann, derfor drar vi dit regelmessig. Det er heller ikke viktig for meg å delta i friluftsliv, men det er viktig for mannen, derfor drar vi noen ganger på tur, på fjellet, fisker, kjører snøscooter og er ellers ute. For ham er det ikke viktig med hjemmekos, men det er veldig viktig for meg, derfor har vi rutiner på kjærestetid hjemme i egen stue, som begge trives med. Når jeg hører om menn som synes ekteskap er noe tull og at de ALDRI vil gifte seg, skapes inntrykk av at de vil ha i pose og sekk - føle seg fri og ubundet og samtidig leve i ekteskapslignende forhold med barn og dame.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå