hvordan får alenemødre tid til alt?

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: c5897...dbf

[Anonym bruker]

Oi... Postet uten tekst.

 

Jobb, hente og levere i barnehage, middag, handling. Synes dette er mer enn nok.

Hva med lekser, dugnader, foreldremøter, aktiviteter (2 barn her)...

Ansvar for barnets lekser og hva de lærer er vel enklere når man er to, en som kan lage middag mens en hjelper med lekser.

 

Anonymous poster hash: c5897...dbf

[Anonym bruker]

Endring av rutiner. Brødmat når dere kommer hjem og jobb med leksene rett etter det og lage middag til kvelds for. Eks.

Prioriteringer og alder på barn spiller inn på aktiviteter. Hvis barna går på 2-3 aktiviteter hver så hjelper jo ikke det på tiden. Mest mulig storhandle en gang i uka, jobb ut en kjapp og enkel middagsplan for ukedagene og litt mer tidkrevende middager i helgene. Få barna til å hjelpe mest mulig med husarbeid, gjør det til en lek 😊

 

Anonymous poster hash: 807f7...6c8

[Anonym bruker]

Er 100% alene med tre og får til absolutt alt det du ramser opp. Det går greit, men er til tider utslitt. Og har ikke overskudd til noe annet sosialt enn med barna. Så det går på bekostning av mitt voksenliv kan du si.

 

Anonymous poster hash: e247f...723

[❤lille stjerne❤]

Jo mindre tid du har, jo mer får du gjort!

[Anonym bruker]

Ukeshandling på lørdager.

 

Middagslaging på søndager (lage og fryse ned kjøttkaker, fiskekaker, fiskegrateng, supper, lasagne, pastasaus osv). Det hjelper på raske middager i ukedagene.

 

Lekselesing tas ikke bare på ettermiddagen. Det kan fint gjøres om morgenen. Matpakker og frokoster nektes mens avkommet leser leksen høyt.

 

Strenge rutiner på rydding og klesvask gjlr at husarbeid tar minimalt med tid.

 

Allier deg med andre foreldre slik at man tar annenhver gang med kjøring til aktiviteter.

 

Anonymous poster hash: d778d...85f

[Gjest Antarctica]

Oi... Postet uten tekst.

 

Jobb, hente og levere i barnehage, middag, handling. Synes dette er mer enn nok.

Hva med lekser, dugnader, foreldremøter, aktiviteter (2 barn her)...

Ansvar for barnets lekser og hva de lærer er vel enklere når man er to, en som kan lage middag mens en hjelper med lekser.

 

Anonymous poster hash: c5897...dbf

Nå er jeg ikke alene lenger, men har jo vært det før. Så jeg kan jo si noe fra den tida: Lekser, dugnader, aktiviteter og møter sto ikke høyest på prioriteringslista. Og sånn må det bare være.

 

Lekser: vi skal tilrettelegge for at de blir gjort. Det er alt. Vi skal ikke "hjelpe" dem med lekser. Kan de ikke løse oppgaven selv, er det feil lekse.

 

Dugnader: man går kun på dem man rekker og orker, og hvis man først må skaffe barnevakt for å kunne gå, kan man like godt bli hjemme.

 

Foreldremøter: et påtvunget onde som altfor ofte brukes til å gi samme informasjon som man kunne ha fått på et ark. (Og nå vil selvsagt noen si at det er så fint og flott å bli kjent med lærere og å møte de andre foreldrene der. Men det stemmer jo ikke. Selve skolekulturen på et sted bestemmer hvordan man blir kjent. Jo mer fremmedgjort miljø, desto flere formelle møter og færre uformelle arenaer.)

 

Aktiviteter: ikke la ungene starte på aktiviteter før de er noenlunde selvgående. Under ingen omstendigheter før skolealder, og når det gjelder mange barn ville det være lurt å ikke starte før 8-årsalderen. En del av det å "gå på " noe, er faktisk å gå dit...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke skikkelig alenemor, men mannen min er så mye borte med jobben at jeg er alene det meste av tiden. Jeg prioriterer hardt. Ungene må begrense aktiviteter, og hvis mye kræsjer, må man bare droppe en ting. Sånn er livet. Lekser gjøres mens jeg ordner middag, eller rett etter. De klarer det stort sett selv, men jeg hjelper med forklaringer hvis det trengs mens jeg skreller grønnsaker. Vi har vaskehjelp. Jeg storhandler på lørdagen, og har ukesmeny. Unngår alt jeg kan å dra på butikken på hverdager. Dugnader er ungene med på. De kan fint rake litt, eller leke med andre unger der. Møter går jeg på hvis jeg får tak i barnevakt, men jeg setter ikke himmel og jord i bevegelse. Hvis jeg kjenner at jeg virkelig trenger en kveld på sofaen, blir det prioritert foran foreldremøte i fotballen, for å si det sånn. Jeg styrer fortet med husarbeid av alle slag. Det som merkes som hjelp når mannen faktisk er tilstede er at han feks kan dra på den fotballkampen slik at jeg og yngstemann kan være hjemme og slappe av. Det er en bonus innimellom.

 

Jeg har ikke tid til å trene, og jeg må ofte si nei til sosiale ting. Så ingen rekker alt. Slik er livet.

 

Anonymous poster hash: 21056...53c

[Anonym bruker]

Nå er mine såpass små at jeg faller litt utenfor her, de går ikke på skole eller har aktiviteter. Men det er hektisk! Planlegger middager og handler helst når jeg har barnefri (annenhver helg og en dag i uka). Rekker egentlig bare middag, litt lek, så kveldsmat og legging på ukedagene. Når de har lagt seg vasker jeg, rydder, trener og gjør andre nødvendigheter - er ytterst sjelden jeg klarer å slappe av med god samvittighet.. men det er SÅ mye bedre enn å være i et forhold en ikke trives i!!

 

Anonymous poster hash: 5301f...3d0