Takler motgang for bra?

[Anonym bruker]

Jeg føler selv at jeg har et godt liv, men dersom man begynner å ramse opp har jeg endelig ekstra;

 

To barn der er greier seg godt mens det andre sliter faglig.

 

En mann som er mye på sykehus etter en ulykke. Lå først på sykehus i 3 uker der vi var redd for å miste ham.

 

Jobber ca 150% for å kompensere for mannens inntektstap.

 

Jeg føler vi har et godt liv uten større bekymringer. Når jeg snakker med venner og familie får jeg medlidende blikk og advarsler om at jeg kommer til å gå på en smell snart i og med at jeg takler det bra...

 

Er det sånn at man må reagere sterkt følelsesmessig på slike situasjoner eller kan det hende at jeg bare er rasjonell og ser på det som unødvendig å bekymre meg.. Jeg forskyver ikke problemer, jeg forstår at mannen min ikke blir frisk, at vi økonomisk ikke vil ha det gullkantet og at barnet vårt trenger mye oppfølging og at jeg må jobbe mye, men MÅ jeg gå igjennom en depresjon pga dette?

 

Lurer jeg meg selv når jeg føler at vi har det bra?

 

 

Anonymous poster hash: fdbe6...ecf

[Anonym bruker]

Du er rasjonell, ikke noe galt i det.

 

Men det er vel ikke så lurt å jobbe 150% over lang tid? Ville kuttet i utgiftene og tilpasset meg den inntekten dere har.

 

Anonymous poster hash: 7798f...87f

[Anonym bruker]

Man må ikke få store reaksjoner nei.. jeg har på kort tid vært gjennom dødsfall i nær familie, en lillebror som ble knivstukket og holdt på å dø, mamma som fikk slag. Alt mens jeg fikk høygravid. Broren min overlevde og blir helt frisk, mamma får ingen varige mén ser det ut som og dødsfallet var trist, men hva kan man gjøre? Nei, msn kan så absolutt klare å tenke positivt og fremover selv om det stormer litt.

 

Anonymous poster hash: fdb6a...070

[Anonym bruker]

Det har du helt rett i. Utgiftene er kuttet der de kan kuttes; solgt hus og bli for å kutte ned på lån, byttet mobilabonnementet, handler ukentlig, hogger ved osv...

 

Studerer deltid nå for å gå opp i lønn om 1,5 år, da vil jeg kunne gå ned til 100% med samme lønn som nå 😊

 

Anonymous poster hash: fdbe6...ecf

[Gjest Antarctica]

Du har stor kapasitet. At andre har mindre, betyr ikke at du er nødt til å bli syk eller ta skade av det. Og din tilnærming til problemene er jo sunn: de finnes der, men de får ikke lov å dominere. Ting er som de er.

[Anonym bruker]

Tusen takk for konstruktivt og nyttig svar Pasha ❤

 

Anonymous poster hash: fdbe6...ecf

[Gjest Antarctica]

Tusen takk for konstruktivt og nyttig svar Pasha ❤

 

Anonymous poster hash: fdbe6...ecf

"Alt er en overgang," sa reven, han blei flådd...

Noen ganger er det verst akkurat idet man innser at noe er endret og man skal forsone seg med tanken. Etterpå ser tingene noe annerledes ut, og man kan le av at man ble så skremt, trist eller oppgitt over det hele. I alle fall hvis man, som du, ser at livet er godt å leve likevel.