Han vil ha flere barn , jeg vil ikke..

[Anonym bruker]

Saken er at jeg har ett barn fra før og så har vi ett felles som er snart 1år gammel. Hele svangerskapet da var knalltøft , med diabetes som endte i forgiftning. Fødselen var knallhard og barnet holdt på å dø, så han ble tatt fra meg rett etter fødsel og lagt i respirator. Var lenge på sykehus , og det hele første året gikk i oppfølging og ekstra kontroller.. jeg tør rett og slett ikke, det var så hardt sist. Men han vil så gjerne ha.. hvordan løser man noe sånt? Jeg er 38 og han er 41 år.

 

Anonymous poster hash: 2c1d6...054

[Anonym bruker]

Uff, her skjønner jeg veldig godt at du ikke vil ha flere barn. Du må jo rett og slett bare prate med han. Han må jo bare skjønne at du ikke vil gjennom et svangerskap til med den bakgrunnen der. Hva med å bli fosterhjem?

 

Hadde en mann som var besatt på å få et barn til (nr.3 for vår del). Han maste hver dag. Jeg var usikker men kjente mest på at jeg ikke ville, men ga til slutt etter for hans høye ønske. Svangerskapet var blytungt og jeg var så deprimert og angret hver dag. Kjenner fortsatt anger nå 5 mnd etter fødsel, men babyen er gullegod og så herlig. Bare kjenner at jeg ikke var skapt for å være trebarnsmor. Det er så stress! Koser meg såklart med barna mine, men hadde jeg visst det jeg visste nå hadde jeg stoppet på to.

 

Anonymous poster hash: bb9ac...37b

[Gjest Antarctica]

Begge må ønske det. Og siden du ikke kan gjøre det uten å legge helsa di på vektskålen, så blir det det som veier tyngst. Du skal ha et liv etterpå også.

[Anonym bruker]

Hva med å ta en prat med han om hvorfor han vil ha en til? Er han villig til å stå opp om natta, ta seg av mating, bleieskift etc. Du som kommer til å stå i det meste.

 

Hva er det som er det verste? Redselen for at det skjer igjen, svangerskapet, fødselen eller å få en til. Ingen svangerskap er like. 

 

Tenker også litt i de baner at hvorfor skal kvinnene mase og få flere når far ikke vil, men når det er motsatt så får han bare ti still? 

Klart en ting er at vi kvinner har det meste med svangerskapet, det er vår kropp, og ja vi bestemmer dertil. MEN igjen,. Har du lyst på en til? 

 

Ingen ting er sikkert, kanskje det blir bedre 3.gangen, man vet ikke... 

 

Sånn til mannen din, be han vente og roe ned litt... Det er bare 1 år siden dere fikk en liten en, kroppen din henter seg forsatt inn. Kanskje mulighet for senere, til tross for alderen din.

 

 

Dere må prate, undersøke og komme til en konklusjon. En som har peiling er greit å snakke med, som fødselslege/gyn/jordmor

Anonymous poster hash: 718cd...adf

[Anonym bruker]

Den som ikke ønsker har vetorett, det være seg mannen eller damen

 

Anonymous poster hash: 3d7e3...397

[Anonym bruker]

Ja, jeg må nok bare prate med han igjen. Han hadde det tøft han også siden sist, men det er nesten borte for han. Jeg har alt friskt i minne enda og måtte gå noen timer til psykolog for å bearbeide alt. Jeg tror nok at ønsker hans om flere barn er så stort... vi var jo enige om 2 tette, men så skjedde dette..:-/

 

Anonymous poster hash: 2c1d6...054

[Anonym bruker]

Ting kan ogs0 endra seg for deg. Eg har ikkje opplevd det som du. Men hadde tøft svangerskap og fødselsdepresjon. Då vårt barn var 1 år var det uaktuelt for meg med ein til. Då barnet var 1,5 ønska eg også et til. Me gjekk gjennom ein del ting som måtte på plass av rammer for at det skulle kjennast greit og mest av alt måtte eg få alt tilstrekkelig på avstand.

 

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: f8880...0b4