Kunne du tilgitt mannen din for vold?

[Anonym bruker]

Mot deg...?

 

En venninne har åpnet seg for meg, og jeg vet ikke min arme råd for hvordan jeg skal hjelpe henne.

 

Min umiddelbare tanke er at hun må forlate ham, men hun ønsker å prøve å tilgi. Jeg har store problemer med å støtte henne i dette, men jeg kan ikke svikte henne når hun har betrodd meg dette. Hun påpeker at det er en enkeltstående hendelse, og hun tror tydeligvis at dette aldri vil skje igjen. Inni meg skriker jeg: kom deg vekk! Men det er jo til syvende og sist ikke opp til meg, og jeg vil være der for henne uansett hva hun gjør. Hun er min beste venn.

 

Hvordan tror du at du hadde håndtert dette. Har du selv opplevd vold og tilgitt? Har du stått på den siden jeg gjør?

Takknemlig for råd og erfaringer.

 

Anonymous poster hash: a0b8a...dde

[Anonym bruker]

Det tror jeg er den eneste tingen jeg overhodet ikke kunne tilgitt....

 

Det meste annet kunne jeg nok klart å tilgi, men ikke vold. Jeg hadde ikke kunnet ha en partner jeg var redd, en partner jeg ikke turte si imot av frykt for konsekvensen.

Anonymous poster hash: aa72a...004

[Anonym bruker]

Jeg kunne nok tilgitt en gang, men ikke umiddelbart. Da skulle han virkelig fått jobbe for det først, inklusive starte på sinnemestringskurs. Både for å være sikker på at han forstod alvoret og for at han skulle overbevise meg om at han virkelig angret. Tårer og unnskyld med en blomsterkvast holder ikke.

 

Anonymous poster hash: b4acf...76f

[Anonym bruker]

Hadde ikke tilgitt det. Har tilgitt en haug med andre ting, men vet med meg selv at grensen er nådd om han hadde vært voldelig mot meg.

 

Anonymous poster hash: a71f9...f12

[Anonym bruker]

Jeg var i andre enden... Levde i et fysisk og psykisk voldelig forhold i 6 år.

 

Min egen mor tryglet meg om å forlate han gang på gang etter hendelser der jeg var både gul og blå... men jeg tilga han hver gang selv om han sa at han ikke kunne låve meg at det ikke kunne skje flere ganger. Helt sinnsykt når jeg tenker på det nå! Men jeg var så underkuet og hadde ingen selvtillit at jeg trodde ikke jeg kunne ha et verdig liv uten han.

 

Men etter hvert klarte jeg å forlate han på eget iniativ når det gikk opp for meg hvor idiot han egentlig var.

 

Mitt råd til deg er å være der for veninden din. Si at din dør alltid er åpen for henne og at hun kan ringe deg når som helst på døgnet. Og at du er der for henne uansett hva hun velger å gjøre.

 

Forhåpentligvis gjør han det ikke flere ganger, og hvis det skjer flere ganger går hun i fra han.

 

 

Anonymous poster hash: dfe51...816

[Anonym bruker]

Skal vel ikke utelukke tilgivelse når vi snakker hypotetisk, kunne jo vært en psykose f. eks, eller en enkelt fortvilet handling uten store konsekvenser, eller en handling uten stort skadepotensiale etc.

 

Men vanlig konebanking: nix nada, bye bye.

 

Fint at du er der for henne, fort gjort at voldsofferet blir isolert over tid og når vedkommende endelig ønsker hjelp til å komme seg vekk har hun ingen igjen til å hjelpe seg. Du kan ikke redde henne fra dette, til syvende og sist må hun redde seg selv. Hvis det utarter videre ville jeg ringt et krisesenter og rådført meg med dem hvordan du best kan hjelpe henne.

 

Anonymous poster hash: 2c2d6...ae0

[Anonym bruker]

I utgangspunktet har jeg absolutt nulltoleranse for vold.

 

Skulle jeg likevel forsøkt videre etter et engangstilfelle så hadde det vært noen absolutte krav som måtte vært oppfyllt:

- volden kunne ikke vært alvorlig!!!

- mannen måtte si seg villig til å gå et sinnemestringskurs

- vi måtte som par gå i parterapi

 

Om en av disse kravene ikke var oppfylt hadde jeg ikke kunnet fortsette forholdet etter et voldstilfelle.

 

Hvor alvorlig var volden mot din venninne, Hi?

 

Jeg er enig med hun over om at det kan være lurt at du kontakter et krisesenter og ber om råd hvordan du best kan hjelpe din venninne. De vil også kunne vurdere alvorligheten i volden. Og det kan være lettere for din venninne å senere ev. be om hjelp derfra når du allerede "kjenner" dem litt.

 

Vær der for henne.

Anonymous poster hash: bdc23...844

[Anonym bruker]

Jeg hadde dratt fort som bare fy bare ved nesten-vold ( kaste ting i veggen rett ved meg, holde meg i armen osv)

 

Anonymous poster hash: 3b575...bd9

[Gjest Antarctica]

Jeg kunne nok tilgitt en gang, men ikke umiddelbart. Da skulle han virkelig fått jobbe for det først, inklusive starte på sinnemestringskurs. Både for å være sikker på at han forstod alvoret og for at han skulle overbevise meg om at han virkelig angret. Tårer og unnskyld med en blomsterkvast holder ikke.

 

Anonymous poster hash: b4acf...76f

Samme her.

Egentlig er jeg ikke skapt for å gå rundt og frykte folk. Så hvis jeg følte at det var frykt i forholdet, finnes der ikke tilgivelse.

[Lady lovely locks]

jeg har lyst tilå si aldri i livet. men man skal aldri si aldri. kom jo ann på ulike faktorer. alvorlighetsgrad knskje mest. er man redd for gjentakelse... osv

 

men en mann som har vært voldelig mot en kvinne... det, er temelig patetisk. jeg ser bort på min velig snille mann, og innser hvor stor skade han kunne utsatt meg for om han vil. menn er utvilsomt mye sterkere enn oss.

 

beklager. dårlig med konklusjon fra meg

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke dele for mye detaljer fra historien hennes her, da jeg føler det blir å utlevere henne, selv om jeg er anonym. Det føles bare feil.

 

Men jeg kan si såpass som at hun ble slått.

Såpass at det var synlig at hun var utsatt for noe.

 

Takk for svarene deres så langt.

Jeg skal være her for henne, det er hvertfall helt sikkert.

 

Anonymous poster hash: a0b8a...dde

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tilgitt, selv om det bare skjedde en gang. Han drev med utroskap og psykisk mishandling i tillegg, og han bagatelliserte volden og angret seg ikke etterpå. Volden skjedde også foran øyne på våre to felles barn, som da var 1,5 og 4,5 år gamle. Hvis min nåværende mann slår meg en gang, så går jeg på flekken. Jeg har dessverre ikke tro på at den som slår en gang, aldri slår igjen. Når man først har kommet over den terskelen, er det mye lettere å slå andre gangen. Har også mistet troen på at den som har vært utro en gang aldri vil gjøre det igjen, da to av mine tre langvarige forhold har vist det motsatte. Min nåværende mann har også hatt forhold på si, vet ikke om han vil være utro igjen, men han har nektet meg sex i lang tid, så vil tro at han går på en smell etter hvert.

 

Når man ser på tall fra krisesentre så synes det at voldelige menn ikke akkurat kan "kureres" med mindre de vil det selv.

Anonymous poster hash: 2343e...063