Jeg er utslitt, hva er løsningen?

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten. Plages med depresjoner som går litt i bølger. Har to små barn på 3 og 5 år. Har en mann som bidrar. Jobber nesten fulltid, er midt i en tid med mye sykdom med hele familien, det ene avløser det andre...Jeg er så sliten, jeg gråter på kveldene og gruer meg til neste dag samtidig med at jeg plager meg selv med at jeg burde jo takle dette, hvorfor klarer alle det fint, jeg har jo bare to barn osv jobben er ganske ny så jeg er redd for å være mye borte, den krever også mye fordi den er ny. Redd jeg går på en smell snart men vet ikke hva jeg skal gjøre, alt føles håpløst og vanskelig. Har ingen familie rundt oss, føler jeg har ingen. Måtte bare få det ut, selv om det ikke blir noen endring, i morgen er nok en dag, morgenen blir som vanlig kjempetøff å komme seg gjennom med unger som ikke vil kle på seg eller noe, jeg får panikkfølelse hver dag, føler jeg ikke vil klare å få dem levert i bhg og komme meg på jobb i tide, føler jeg lever i et vakuum.

 

Anonymous poster hash: f4410...d90

[Anonym bruker]

Legg vekk det flink-pike greiene hvor du sammenligner deg med fasadene til alle andre, du aner ingenting om hvor kaotisk eller slitsomt de har det når ingen ser. For du tror vel ikke at alle andre har det facebook-perfekt.

 

Så må du rett og slett senke skuldrene, og legge tilrette for et liv med akkurat din energimengde.

 

Noen har utømmelige mengder energi og spinner rundt som en duracellkanin, heldige er de, men de fleste av oss har ikke det altså.

 

Legg til rette for en enklest mulig hverdag, tilrettelegg, planlegg, og gi litt mer faan. Får du ikke trent på tirsdag eller støvsugd under sofaen på torsdag så er det ingen krise altså...

 

 

Anonymous poster hash: db162...2ac

[Anonym bruker]

Huff føler sånn med deg. Noen kvelder er jeg kvalm av tanken på morgendagen og stresset med å få levert barn og komme meg på jobb. Lurer på hva vitsen med dette livet er... skulle livet med barn og jobb bli et eneste stort tidspress? Imens helgene er kjedelige, vi har ikke venner i bygda, så lite å finne på.

Klem til deg, håper alt blir lettere etter hvert for oss alle!

 

Anonymous poster hash: 2f25d...fc6

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik. Fikk så resept på efexor, og er en helt annen person!!! Mengder med energi, sprudlende og glad! Snakk med legen din!!

 

Anonymous poster hash: bd02e...6e8

[Anonym bruker]

Punkt 1: Lær deg å si denne setningen: «Jeg er god nok, og det jeg gjør er godt nok»

Punkt 2: Senk lista. Det er ikke Facebook-perfekt hos andre heller.

Punkt 3: Gi mye mer faen. Se punkt 1.

 

Anonymous poster hash: 2b270...1e7

[Anonym bruker]

Dette var veldig kjent! Selv gikk jeg på en kjempesmell for 1,5 år siden. Og siden da har jeg lest om utrolig mange som sliter med nøyaktig det samme. Stresser oss gjennom dagene. Lever ikke lenger. Bare eksisterer. Tenker på alt vi har å gjøre og alt vi skal rekke. Når vi stresser over lengre tid, blir vi slitne og utbrente. Det er ikke så rart vi ikke takler det da.

 

Min kropp begynte til slutt å protestere. Jeg ble ofte syk. Følte meg fyllesyk hver morgen. Hadde verk i kroppen, både muskler og ledd. Null energi. Kunne sovne av på jobb. Syklusen ble i ulage. Gråt mye, var deprimert, sur, irritabel osv. Jeg trodde jeg var syk. Men legen fant ikke noe galt. Og etter hvert var det ganske klart at jeg var utbrent. Jeg sliter fortsatt med å komme meg ovenpå. Men det går i riktig retning. Må bare passe på å bevare roen. Når jeg kjenner at jeg nærmer meg et kritisk nivå, så gir jeg litt f... i et par dager. Roer helt ned, sover, hviler, slapper av. Så er jeg klar igjen. Det er vanskelig å greie å stresse ned. Men det er nødvendig.

 

Du må ta dette på alvor nå. For din egen del og for familien. Helsa er viktigere enn jobben. Hvis du fortsetter som nå, så vil du kanskje bli slått ut over veldig lang tid, og det er ikke gunstig for jobben heller.

 

Anonymous poster hash: 9ed85...463

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Trening, støvsuging? Tro meg, jeg gjør ingenting, jeg er helt utmattet, alt jeg gjør av husarbeid er minimalt og det som må til for at hverdagen skal gå rundt, det er flaut hvor sjelden vi støvsuger og vasker hus, for ikke å snakke om kleshaugene som vokser. Samboer tar så mye han orker men er sliten han også så mye blir nedprioritert.

 

Vet jeg burde ta tak men hva skal jeg gjøre? Jobber allerede litt redusert pluss at det er ny jobb, føler ikke jeg kan gå ned der. Gjør minimalt med husarbeid, ingenting å kutte på der. Kan prøve å lage litt mer lettvinte middager evt, vi prioriterer sunn mat så vil ikke endre for mye der. Jeg må levere alene i bhg fordi samboer starter på jobb før bhg åpner og han henter hver dag, kan prøve å stå opp enda tidligere evt. Legger meg tidlig hver kveld er så sliten. Spiser regelmessig og sunt for det meste, har sjekket jern, vitaminer osv ingen mangler bare d vitamin og jeg tar tilskudd. Livet er bare slit og helgene enda verre, skulle ønske vi hadde noe avlastning jeg holder på å bli gal.

 

 

Efexor, hva er det?

 

HI

 

Anonymous poster hash: f4410...d90