Ekstremt tung brudd

[Anonym bruker]

Har akkurat gått i fra barnefar, flyttet ut fra vår leilighet ca 1 uke før, da jeg måtte få ungen vår i sikkerhet først.

 

Her er greia: har i flere mnd blitt trakassert, kontrollert og truet av bf. Vi skulle egentlig flytte til mitt hjemsted for å ha min familie nærmere oss, og å få reddet forholdet vårt. Eneste grunnen til at jeg ikke har gått ifra han før er pga trusler om at han tar i fra meg ungen vår om jeg slår opp.

Nå er dette gjort, heldigvis for meg så ordnet det seg med leilighet på dagen! Jeg har barne hos meg for tiden, bf har fått sjansen til å møtes på halvveien å samarbeid til ungens beste. Dette er noe han nekter over alt og har sagt at han skal gå for full foreldrerett.

I går hentet jeg flyttelasset mitt, det endte med at jeg ble nektet å ta med masse av tingene mine og ungen sine, å han skrek meg opp i ansiktet, beskyldte meg for kidnapping osv..:ringte også politiet (de kom ikke da) fikk med meg det meste, skal ringe advokaten min på mandag (jeg har fått medhold av advokat til å ha barnet boende hos meg inntil videre selv om jeg ikke meldte flytting med 6 ukers varsel, dette er fullt lovlig så lenge det ikke foreligger samværsavtale.)

Når jeg hentet tingene mine i leiligheten vår så var det skittent, rotete, matrester, tomflasker osv over alt!! Bf oppførte seg også veldig veldig truende mot meg, såpass at jeg er livredd han PR dags dato :/ Kjøleskapet fullt av alkohol!! Bf tar overhodet INGEN ansvar nå når han er alene heller 😳!

Ut i fra hva jeg og vitner observerte så sier alle vitnene mine at de mener at jeg skal gå for full foreldre rett å nekte far annet samvær enn samvær med tilsyn ! Bf er moderat depressiv, men innser ikke dette selv, han skylder på alle andre å sitter å synst synd i seg selv! Så rotete som det var hjemme hos han nå, hvor JEG har bodd sammen med ungen å jeg shinet det huset for 14 dager siden, så vil jeg virkelig ikke at Ungen skal dit..:/

Jeg må presisere at jeg har virkelig prøvd å snakke rolig med bf og samarbeide, men han er ikke villig tilbake.

Situasjonen er helt grusom, det knuser meg at en fyr jeg har elska er så kynisk å egoistisk!

Jeg kjemper alt jeg makter for ungen vår , tar meg av alt stell og det å prøve å komme i orden i nytt hjem. Har knapt sovet siste døynene, men kjenner meg så lykkelig og full av energi likevel!

Vet ikke hvor jeg vil med dette, kanskje noen har opplevd en kamp ang samlivsbrudd med unge involvert før som vil fortelle hva de gjorde ??

Trenger bare lufte tankene mine..

 

Anonymous poster hash: 8cefe...fe2

[Anonym bruker]

Det er klart han er sint, deprimert, desperat og alt mulig annet nå. Han har helt plutselig minstetkone og barn og trues med ikke å få treffe sitt eget barn.

Selv om du oppfatter ham som alt mulig stygt Ser nok ikke han saken på samme måte. Du kan ikke legge mye vekt på hva han drikker eller hvordan huset Ser ut under 2 uker etter at du dro med barnet. Gi ham litt tid til å fordøye det. Godta at han er sint på deg. Prøv å tenk deg hvordan du hadde føle det om det var han som hadde tatt med seg barnet og dratt. Ville du da med en selvfølge gitt ham resten av barnets saker?

 

Uansett hvem av dere som har rett og hvem som har gjort hva er det du som har forlatt ham. Du har hatt tid til å forsone deg med bruddet på forhånd. Han har akkurat begynt prosessen.

 

Anonymous poster hash: 83612...9fb

[Anonym bruker]

Det er klart han er sint, deprimert, desperat og alt mulig annet nå. Han har helt plutselig minstetkone og barn og trues med ikke å få treffe sitt eget barn.

Selv om du oppfatter ham som alt mulig stygt Ser nok ikke han saken på samme måte. Du kan ikke legge mye vekt på hva han drikker eller hvordan huset Ser ut under 2 uker etter at du dro med barnet. Gi ham litt tid til å fordøye det. Godta at han er sint på deg. Prøv å tenk deg hvordan du hadde føle det om det var han som hadde tatt med seg barnet og dratt. Ville du da med en selvfølge gitt ham resten av barnets saker?

 

Uansett hvem av dere som har rett og hvem som har gjort hva er det du som har forlatt ham. Du har hatt tid til å forsone deg med bruddet på forhånd. Han har akkurat begynt prosessen.

 

Anonymous poster hash: 83612...9fb

Vet ikke med Hi, men jeg hadde ikke rablet totalt, ringt politiet, vært truende eller svina ut huset.

 

Dette er en mann som ikke har kontroll lenger. Og deri ligger problemet. Han er ikke en egnet omsorgsperson som det er nå. Kanskje aldri.

 

Anonymous poster hash: 057a8...4e6