Litt forbanna på reservepappa, trenger synspunkter

[Anonym bruker]

Jeg bor med en mann som ikke er far til mitt barn. Barnet mitt har nesten ikke kontakt med sin biologiska familie, fordi de ikke gidder å holde kontakt med barnet

Far til barnet har samvær 1-4 ganger per år og da treffes de gjerne 1 time for å ta en matbit.

Når barnet har bursdag og her kommer problemstilingen, så er det sånn at jeg lager et gedigent familieselskap og da inviterer jeg den biologiske faren, farmor og farfar og reservepappa (min samboer) med hans familie i tillegg til min egen familie.

 

Nå har det seg sånn at reservepappa (som har et godt forhold til barnet mitt) nekter å komme i selskapet til ungen fordi jeg inviterer den biologiske familien til ungen. Barnet vil selvfølgelig ha begge " fedrene" i selskapet, men stefar og hele hans familie nekter å forholde seg til bio familie, den ene gangen i året.

 

Men selvfølgelig min samboer og hans familie forventer at vi , både mitt barn og jeg, skal stille på alle sammenkomster i deres familie, og til eks svigerinner, eks svogere - og nye svigerinnen og svogere osv osv .

Jeg har t.o.m måtte forholde meg til en av eksdamene til min samboer på noen sammenkomster , fordi denne eksdama er blitt sammen med en kompis av min samboer.

Litt av et rot, men altså.

Nå har jeg tvunget min datter til å gå i alle disse sammenkomstene sammen med meg, hos min samboer sin familie, fordi jeg har tenkt at hvis vi vil at folk skal komme i våre sammenkomster, så må vi vise interesse og gå til min samboers familie, selv om ingen av oss er så veldig sosiale av oss.

Men når min samboer og hele hans familie har nektet å gå i familiebursdagene til mitt barn flere år på rad bare fordi bio familie er der, så begynner jeg å bli sint på barnets vegne, og nå er jeg fristet til å si at jeg ikke gidder å forholde meg til hund og hane i samboers familie, når han ikke gidder å feire bursdagen til barnet som han påstår han er så glad i..

Det er ikke for vår del vi feirer , men for ungen sin del. Barnets biologiske far har ikke noe Usnakket med reservepappa, de har aldri møttes, men likevel så kan ikke min samboer den ene dagen i året, forholde seg til barnets bio far.

 

Begynner å bli lei dette greiene her, er det noen andre som har erfaringer , negative/positive. Er det for mye forlangt av meg, at samboer skal stille i barnets familiebursdag sammen med biologisk familie ?

 

Anonymous poster hash: 97f80...d2f

[Anonym bruker]

Hvorfor ike feire med en dag hver? Biofam en dag og de andre dagen etter?

 

Anonymous poster hash: f15c7...0db

[Superdolly]

Du krever ikke for mye. Samboeren din oppfører seg som en dust mot barnet.

[Anonym bruker]

Hvorfor ike feire med en dag hver? Biofam en dag og de andre dagen etter?

 

Anonymous poster hash: f15c7...0db

Hadde valgt denne løsningen her hvis de andre nekter og krever at du stiller på deres sammenkomster med deres ekser. De kan ikke kreve at du stiller når de selv nekter.

 

Anonymous poster hash: 0e284...458

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også at det kan være lurt å da feire to dager istedenfor.

 

Selv om din samboer ikke har noe usnakket med din eks, så kan det likevel være mange vanskelige følelser involvert - ikke minst det at barnets far velger å ha så lite kontakt med barnet.

Det kan være at din samboer føler det er feil å sidestille en far som ellers ikke er der med ham selv som stiller opp daglig.

 

Du nevnte at du har måttet forholde deg til din samboers eks - hvordan ville du følt det om du måtte be henne hjem til dere og du måtte varte henne opp?

 

Det koster lite å splitte opp bursdagen i to selskaper. Ellers tenker jeg at du også bør oppmuntre far og fars familie å lage selskap for jenta, det ville sendt et godt signal til jenta at de gjorde det.

 

Selv hadde jeg ikke brydd meg så mye, men jeg kunne nok blitt veldig frustret når det var en forelder som en dag i året liksom stiller opp, men resten av året ikke bryr seg så mye. Da vet jeg ikke hvor velvillig innstilt jeg hadde greid å være etterhvert.

Anonymous poster hash: f338a...2f6

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også at det kan være lurt å da feire to dager istedenfor. Selv om din samboer ikke har noe usnakket med din eks, så kan det likevel være mange vanskelige følelser involvert - ikke minst det at barnets far velger å ha så lite kontakt med barnet.Det kan være at din samboer føler det er feil å sidestille en far som ellers ikke er der med ham selv som stiller opp daglig. Du nevnte at du har måttet forholde deg til din samboers eks - hvordan ville du følt det om du måtte be henne hjem til dere og du måtte varte henne opp? Det koster lite å splitte opp bursdagen i to selskaper. Ellers tenker jeg at du også bør oppmuntre far og fars familie å lage selskap for jenta, det ville sendt et godt signal til jenta at de gjorde det. Selv hadde jeg ikke brydd meg så mye, men jeg kunne nok blitt veldig frustret når det var en forelder som en dag i året liksom stiller opp, men resten av året ikke bryr seg så mye. Da vet jeg ikke hvor velvillig innstilt jeg hadde greid å være etterhvert. Anonymous poster hash: f338a...2f6

Vi har hatt min samboers eks her flere ganger på forskjellige feiringen, fordi hun er sammen med samboers kompis, så jeg forventer vel at min samboer skal stille i bursdagselskap hos min sønn , like for like heter det vel ..

 

Anonymous poster hash: 97f80...d2f

[Anonym bruker]

Vi har hatt min samboers eks her flere ganger på forskjellige feiringen, fordi hun er sammen med samboers kompis, så jeg forventer vel at min samboer skal stille i bursdagselskap hos min sønn , like for like heter det vel ..

 

Anonymous poster hash: 97f80...d2f

 

Sønn og datter om hverandre

 

Jeg sier ikke at din samboer reagerer riktig. Men har du spurt ham han ville synes om du nektet hans eks å komme til dere? Hva er forskjellen på hans eks og din? Spør ham - da kan det være du finner årsaken til at han føler det som han gjør.

 

Du sier like for like... men det er jo ikke like for like uansett. Hva om samboeren din hadde et barn med denne eksen sin, og eksen nesten ikke ville ha noe med barnet hele året, men troppet opp og skulle være veldig mamma den dagen sammen med hele hennes familie? Ville det også vært like greit for deg, når det var du som i prinsipp var mamma hele året bortsett fra en håndfull dager?

 

Skriver ikke dette som en kritikk av deg, men jeg tenker at du og mannen må finne ut av dette, og da bør dere forstå hverandre, hvordan dere tenker og føler.

 

Om dette er en for stor kamel å svelge for mannen din så hold to bursdager eller få fars familie til å holde et selskap for sønnen (eller var det datteren ) din også.

 

Anonymous poster hash: f338a...2f6

[Anonym bruker]

Latterlig av ham. Vi feirer med alle til stede. Ingen trenger å være sjalu. Det var slutt med barnets far lenge før jeg traff hans stefar.

 

Anonymous poster hash: 902e4...c34

[Anonym bruker]

Skjønner din samboer godt. Han stiller opp som far for ditt barn 24/7 mens barnet biologiske drite regelrett i ungen sin. Han er nok provosert på barnets vegne. Skjønner godt at han ikke vil ha de folka i sitt eget hus.

 

Har samme problemet her med en far som kun viser seg 1-2 ganger i året. Jeg hadde aldri i verden åpnet vårt hjem for den familien der. Her har vi familiebursdag med min og stefar sin familie.

 

Anonymous poster hash: bc59f...02d

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du krever for mye av samboer. Det er snakk om en dag i året, hvis din samboer faktisk er glad i barnet burde han klare åsvelge de vonde følelsene den ene dagen. Jeg skjønner at det kan være sårt for ham, men han sender noen veldig dårlige signaler til barnet ved å nekte å komme i bursdagen. Jeg synes også at det å dele opp bursdagen blir å sende et feil signal til barnet, barnet må få lov til å vre glad i begge frdrene sine, og burde slipe å oppleve at den ene faren liker den andre faren så dårlig at de ikke klarer å omgås den ene dagen i året. Hva skjer den dagen barnet skal konfirmeres eller gifte seg? Spør samboeren din hvordan han hadde følt det hvis en av foreldrene hans nektet å snakke med den andre.

 

 

 

Anonymous poster hash: fe996...c81

[smiia]

 

Sønn og datter om hverandre

 

Jeg sier ikke at din samboer reagerer riktig. Men har du spurt ham han ville synes om du nektet hans eks å komme til dere? Hva er forskjellen på hans eks og din? Spør ham - da kan det være du finner årsaken til at han føler det som han gjør.

 

Du sier like for like... men det er jo ikke like for like uansett. Hva om samboeren din hadde et barn med denne eksen sin, og eksen nesten ikke ville ha noe med barnet hele året, men troppet opp og skulle være veldig mamma den dagen sammen med hele hennes familie? Ville det også vært like greit for deg, når det var du som i prinsipp var mamma hele året bortsett fra en håndfull dager?

 

Skriver ikke dette som en kritikk av deg, men jeg tenker at du og mannen må finne ut av dette, og da bør dere forstå hverandre, hvordan dere tenker og føler.

 

Om dette er en for stor kamel å svelge for mannen din så hold to bursdager eller få fars familie til å holde et selskap for sønnen (eller var det datteren ) din også.

 

Anonymous poster hash: f338a...2f6

Dette handler ikke om samboeren til HI og hans følelser, men om barnet. Helt utrolig umodent, smålig og egoistisk å gjøre seg selv og sine følelser til hovedfokus i denne saken.

[smiia]

Skjønner din samboer godt. Han stiller opp som far for ditt barn 24/7 mens barnet biologiske drite regelrett i ungen sin. Han er nok provosert på barnets vegne. Skjønner godt at han ikke vil ha de folka i sitt eget hus.

 

Har samme problemet her med en far som kun viser seg 1-2 ganger i året. Jeg hadde aldri i verden åpnet vårt hjem for den familien der. Her har vi familiebursdag med min og stefar sin familie.

 

Anonymous poster hash: bc59f...02d

Men hvem er det det går utover? Barnet! Han/hun ønsker selvfølgelig begge der, og er nok sulten på det lille han/hun får av oppmerksomhet fra fars familie.

Hvis stefar virkelig fokuserte på barnet så ville han svelget kameler istedenfor å fokusere på sin indignasjon og behov for å markere.

[Anonym bruker]

Dette handler ikke om samboeren til HI og hans følelser, men om barnet. Helt utrolig umodent, smålig og egoistisk å gjøre seg selv og sine følelser til hovedfokus i denne saken.

 

Jeg er på ingen måte uenig i akkurat det - men jeg tror Hi og samboeren må finne ut hvorfor dette er så viktig for ham. De må finne en løsning som fungerer for alle, og det gjør de trolig ikke med å fortelle ham at han er umoden, smålig og egoistisk.

 

Det er mye vi ikke vet om helhetssituasjonen. Det kan være ting vi ikke vet om som kompliserer alt.

 

Hi og mannen må snakke konstruktivt om dette om de skal kunne løse det uten bitterhet og vonde følelser.

 

Det er to hovedspørsmål her etter min mening - hvorfor er det så viktig for His samboer at barnets far ikke kommer?

Har samboer tenkt gjennom hvilke signal han gir barnet, at han vil såre barnet han fungerer som far for hele året etter eget ønske - og er det slike signal han ønsker å gi barnet?

 

Anonymous poster hash: f338a...2f6

[Anonym bruker]

Enten får man feire hver sin dag eller så får han "hevde sin rett" som ekstrapappa (med papparolle i hverdagen). Mannen min er ekstrapappaen til første barnet her. Biologisk far ser barnet 0-2 ganger i året. Ekstrapappaen viser hvor godt forbilde han er for barnet ved å være til stede. Her hevder han heller sin rett i steden for å backe unna.

 

Anonymous poster hash: beb26...fc2

[Anonym bruker]

Skjønner din samboer godt. Han stiller opp som far for ditt barn 24/7 mens barnet biologiske drite regelrett i ungen sin. Han er nok provosert på barnets vegne. Skjønner godt at han ikke vil ha de folka i sitt eget hus.

 

Har samme problemet her med en far som kun viser seg 1-2 ganger i året. Jeg hadde aldri i verden åpnet vårt hjem for den familien der. Her har vi familiebursdag med min og stefar sin familie.

 

Anonymous poster hash: bc59f...02d

Men hvis det betyr mye for barnet bør han klare å sette sin egen snurthet til side.

 

Anonymous poster hash: 902e4...c34

[Anonym bruker]

Men hvem er det det går utover? Barnet! Han/hun ønsker selvfølgelig begge der, og er nok sulten på det lille han/hun får av oppmerksomhet fra fars familie.

Hvis stefar virkelig fokuserte på barnet så ville han svelget kameler istedenfor å fokusere på sin indignasjon og behov for å markere.

Uenig med deg der. Far ser barnet 3-4 ganger i årer skriver h.i og en av dagene er barnets bursdag. Det er viktig for barnet at far viser initiativ på bursdagen ikke at han kommer inn i deres felles hjem og spiser kake. Far kan heller ta med barnet ut å feire eller arrangere bursdag for barnet selv.

 

Anonymous poster hash: bc59f...02d

[Anonym bruker]

Men hvis det betyr mye for barnet bør han klare å sette sin egen snurthet til side.

 

Anonymous poster hash: 902e4...c34

Stefedre som stiller opp 24/7 har nok litt mer kompliserte følelser enn snurthet. Men man må nok være i situasjonen for å forstå den.

 

 

Anonymous poster hash: bc59f...02d

[Anonym bruker]

Uenig med deg der. Far ser barnet 3-4 ganger i årer skriver h.i og en av dagene er barnets bursdag. Det er viktig for barnet at far viser initiativ på bursdagen ikke at han kommer inn i deres felles hjem og spiser kake. Far kan heller ta med barnet ut å feire eller arrangere bursdag for barnet selv.

 

Anonymous poster hash: bc59f...02d

Du kan da ikke vite hva barnet ønsker av sin far.

 

Anonymous poster hash: 902e4...c34

[Anonym bruker]

Stefedre som stiller opp 24/7 har nok litt mer kompliserte følelser enn snurthet. Men man må nok være i situasjonen for å forstå den.

 

 

Anonymous poster hash: bc59f...02d

Sikkert. Men så har jeg vært der selv. Jeg er stemor til to. Og har aldri følt noen trang til å late som at jeg har født de barna. Samme hvor glad jeg er i dem, ville det ikke falle meg inn å tro at relasjonen de har til sin mor ikke er pittelitt annerledes.

 

Anonymous poster hash: 902e4...c34

[Anonym bruker]

Hvis den nye pappen hadde begynt å lage bråk hadde jeg søren meg bare ønsket han lykke til vidre i livet og latt han fått leke voksen videre alene

 

Anonymous poster hash: 2445b...77f

[Anonym bruker]

Hva med å droppe drittungen og finne deg en MANN?

 

Anonymous poster hash: 7a8f4...59e

[Anonym bruker]

Hvorfor har far mindreverdighetskomplekser i forhold til eksen?

Anonymous poster hash: cc613...b08

[februarprins2013]

ha 2 bursdager 

[Anonym bruker]

Men hvem er det det går utover? Barnet! Han/hun ønsker selvfølgelig begge der, og er nok sulten på det lille han/hun får av oppmerksomhet fra fars familie.

Hvis stefar virkelig fokuserte på barnet så ville han svelget kameler istedenfor å fokusere på sin indignasjon og behov for å markere.

Nettopp, det er det jeg også mener .

 

Anonymous poster hash: 97f80...d2f

[Anonym bruker]

Hva med å droppe drittungen og finne deg en MANN?Anonymous poster hash: 7a8f4...59e

Fordi drittunger på snart 50 også har gode kvaliteter, hvis vi ser bort fra denne ene dårlige..

 

Anonymous poster hash: 97f80...d2f