Du som er pen...opplever du mye sjalusi fra andre?

[Anonym bruker]

på utseende ditt...ansikt, kropp? hvordan takler du det??

Anonymous poster hash: 7900d...6a3

[sug lut]

Alle de som mener de opplever så mye fra andre - sjalusi, stygge blikk - er i bunn og grunn bare langt mer navlebeskuende enn godt er. De aller fleste normale mennesker gir dundrende beng i alt det der og omgås folk utfra om de funker, ikke er rablende gale, er hyggelige og jevnt oppegående, ikke utfra om de er for pene, for stygge eller for tjukke. Om miljøet rundt deg er usunt så bytter du miljø.

Endret 22. oktober 2016 av sug lut

[Anonym bruker]

Å ja, men jeg kan jo forstå de! Ikke bare bare å ha et nydelig menneske i sin nærhet når man selv er middelmådig. Du, jeg tenker ikke på det siden jeg uansett er de aller fleste overlegne i det meste. Ikke at jeg flagger det altså! Men, jeg vet det jo inni meg 💕

 

Anonymous poster hash: 29d94...55b

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg er superpen, men jeg er pen. Jeg merker forskjell på ut i fra hva jeg har på meg. Hvis jeg kler meg pent så er folk mer skeptiske til meg, ikke like åpne og hyggelige. Jeg får f.eks. færre smil på bussen og folk jevnt over virker mer skeptiske (men så blir de gjerne hyggelige likevel når jeg er hyggelig mot dem). Mens de dagene der jeg ikke er så nøye med hva jeg går med, og kanskje ikke er sminket og bare har på en gammel ullgenser og jeans, så er folk mye hyggeligere mot meg helt fra starten.

 

Anonymous poster hash: 33a79...12a

[Anonym bruker]

Ikke sjalusi egentlig, men jeg får sjeldent komplimenter av andre jenter. Menn er langt flinkere til å bemerke. Har jeg et nytt antrekk eller endret litt frisyre eller lignende hører jeg sjeldent noe, mens jeg legger merke til at andre får mer positiv tilbakemelding. Kanskje de tror at jeg vet jeg ser bra ut, så ingen vits i å si noe, men jeg blir oppriktig glad for et hyggelig kompliment jeg som alle andre. Har opplevd mange kommentarer på vekt og at det blir et tema at jeg spiser både dessert og sjokolade jeg som er så "slank og veltrent". Gode, nære venner merker jeg ingen forskjell. Jeg anser meg selv som ydmyk og flink til å løfte andre fram, og ikke en som er høy på meg selv i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 9240d...a0e

[MammantilNurket]

Jeg tør, uten beskjedenhet, si at jeg er ganske pen. Opplevde noe misunnelse fra venninner i tenårene (vi er ikke venninner nå). De kunne til tider vare ugreie.

I voksen alder har jeg aldri opplevd noe ekkelt. Jeg er imidlertid nesten alltid blid - og hvis jeg ikke er blid ser jeg sånn ut likevel. Har "resting happyface" så det holder. Dette i kombinasjon med total mangel på hemninger når det gjelder å prate med folk, gi fremmede folk komplimenter, tøyse, fjase, impulssynge/danse og holde på gjør at jeg er godt likt.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg er superpen, men jeg er pen. Jeg merker forskjell på ut i fra hva jeg har på meg. Hvis jeg kler meg pent så er folk mer skeptiske til meg, ikke like åpne og hyggelige. Jeg får f.eks. færre smil på bussen og folk jevnt over virker mer skeptiske (men så blir de gjerne hyggelige likevel når jeg er hyggelig mot dem). Mens de dagene der jeg ikke er så nøye med hva jeg går med, og kanskje ikke er sminket og bare har på en gammel ullgenser og jeans, så er folk mye hyggeligere mot meg helt fra starten.

 

Anonymous poster hash: 33a79...12a

 

Kjenner meg veldig igjen i dette, dager jeg er mer "put together" er det mer avmålte og studerende blikk, mer smil og vennlige blikk når jeg er mer avslappet kledd og usminket. 

 

På min arbeidsplass der det er mange kvinner og et godt miljø får jeg mange komplimenter på klær og utseende, men det er ikke bare meg, generelt et raust og hyggelig miljø og lite konkurranse, flotte damer

 

Anonymous poster hash: cb461...f78

[Chupa chups]

Nei, ikke direkte sjalusi. MEN jeg anses visstnok som en trussel når det gjelder mennene til enkelte kvinner. Jeg er IKKE flørtete eller mannejeger, så det er sagt. Er godt gift til og med. Så trusselen ligger nok i deres eget hode.

[Anonym bruker]

Nei, ikke direkte sjalusi. MEN jeg anses visstnok som en trussel når det gjelder mennene til enkelte kvinner. Jeg er IKKE flørtete eller mannejeger, så det er sagt. Er godt gift til og med. Så trusselen ligger nok i deres eget hode.

 

Dette opplever jeg også. Jeg har aldri ansett meg selv som veldig pen, men får tilbakemeldinger fra andre om at jeg er pen. Jeg har klassisk timeglassfigur i tillegg, og det er noe menn ofte liker. Men jeg er aldri flørtende med menn som er opptatt, jeg legger meg aldri etter andres menn, jeg har ikke gjort noe som skulle tilsi at noen burde oppfatte meg som en trussel.

Men som singel opplever jeg å ikke bli bedt til selskap. En tidligere venninne som jeg konfronterte med dette innrømmet det, hun anså meg som en stor trussel, og det gjorde visst også flere av de andre hun ofte ba, så de ville kun ha meg der hvis mennene deres ikke var med. Jentekvelder kunne jeg godt få være med på, men ikke selskap eller fester hvor de hadde med seg mennene sine. Når jeg fikk meg mann så kunne jeg derimot få være med...

Single menn på samme fester hadde de ikke noe imot, for de var visst ikke noen trussel om dem selv.

 

Heldigvis opplever jeg lite ellers. Er jordnær og hyggelig mot alle, har lett for å snakke med folk og har visstnok evne til å få folk til å føle seg vel i mitt selskap.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d8f51...a45

[Anonym bruker]

Opplever ikke sjalusi fra venner og bekjente. De liker meg for den jeg er, ikke hvordan jeg ser ut. Fra enkelte opplever jeg mer beundring. Og da ikke nødvendigvis på grunn av utseende alene. Det handler mer om "hele pakka", utdannelse, jobb, utseende og familie.

 

Eneste jeg har opplevd som kan tolkes som sjalusi er av min søster, som forøvrig er pen selv. Så tror ikke det handler om utseende, men heller hvordan livet mitt er generelt. Opplevde vel også noe som lignet sjalusi fra en tidligere sjef, det handlet nok mest om min utdannelse og spisskompetanse på området vi jobber innenfor.

 

Anonymous poster hash: 77762...da5

[Anonym bruker]

Jeg er pen, men litt overvektig så anser meg ikke for å være så veldig heit akkurat. Det er også forskjell på hvordan folk møter meg ut fra hvordan jeg går kledd. Menn ser mer når jeg har lagt litt innsats og har på kjole eller skjørt. Jeg har superflotte venninner og var nok kanskje litt misunnelig, men det var fordi jeg ble helt usynlig sammen med dem. Det er ikke kjekt å være usynlig og ubetydelig uansett hvilken grunn det er for det.

 

Jeg holdt det selvsagt ikke i mot dem, men andre bekjente har irritert meg fordi de så tydelig mener at de er verdt mer fordi de er slanke og pene. 

Anonymous poster hash: ff8f1...a14

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg er pen og attraktiv. Det har medført for min del utestenging for jeg blir ansett som trussel, 'mobbing' og uthenging osv. Absolutt vanskelig, men må jo bare stå i det. Sjalusi er en stygg ting og det får frem det verste i folk..

 

Anonymous poster hash: 40403...72b

[Anonym bruker]

Har aldri opplevd sjalusi på den måten at jeg har tenkt noen er sjalu på meg. Så nei har ikke opplevd det men vet jo ikke om noen har vært det. Derimot merker jeg altfor ofte å ikke bli tatt seriøst. Som om folk respekterer meg mindre fordi jeg er pen. Gjelder arbeidsgivere, kolleger og andre jeg treffer i løpet av en dag. Det er liksom bare de som kjenner meg godt som som respekterer line meninger og vurderer mine forslag som interessante og mine utsagn som troverdige..

 

Anonymous poster hash: 65ea2...1d6

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg er pen og attraktiv. Det har medført for min del utestenging for jeg blir ansett som trussel, 'mobbing' og uthenging osv. Absolutt vanskelig, men må jo bare stå i det. Sjalusi er en stygg ting og det får frem det verste i folk..

 

Anonymous poster hash: 40403...72b

Det er jo mange som opplever disse tingene uten at de er spesielt attraktive. Hvorfor mener du at det er grunnen?

 

Anonymous poster hash: ff8f1...a14

[Anonym bruker]

 

Jeg er pen, men litt overvektig så anser meg ikke for å være så veldig heit akkurat. Det er også forskjell på hvordan folk møter meg ut fra hvordan jeg går kledd. Menn ser mer når jeg har lagt litt innsats og har på kjole eller skjørt. Jeg har superflotte venninner og var nok kanskje litt misunnelig, men det var fordi jeg ble helt usynlig sammen med dem. Det er ikke kjekt å være usynlig og ubetydelig uansett hvilken grunn det er for det.

 

Jeg holdt det selvsagt ikke i mot dem, men andre bekjente har irritert meg fordi de så tydelig mener at de er verdt mer fordi de er slanke og pene.

 

Anonymous poster hash: ff8f1...a14

Denne kjenner jeg meg igjen i. Menn spesielt gidder ikke å høre på det jeg har å si. De stirrer vanvittig på meg når de først treffer meg, men når de innser at jeg er rimelig normal og nesten kjedelig, så unngår de blikket mitt og unngår å reagere når jeg forteller noe. Akkurat som om de er skuffet for st jeg ikke pulte de med blikket mitt ved første øyekast.

 

Menn jeg kjenner er stort sett ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: 0231f...b57

[Anonym bruker]

Nei absolutt ikke. Har ikke merket noe som helst. Og jeg har kombinasjonen både pen og flink. Men har bare opplevd hyggelige, snille mennesker rundt meg!

 

Anonymous poster hash: a6cc5...53e

[Anonym bruker]

Har aldri opplevd sjalusi på den måten at jeg har tenkt noen er sjalu på meg. Så nei har ikke opplevd det men vet jo ikke om noen har vært det. Derimot merker jeg altfor ofte å ikke bli tatt seriøst. Som om folk respekterer meg mindre fordi jeg er pen. Gjelder arbeidsgivere, kolleger og andre jeg treffer i løpet av en dag. Det er liksom bare de som kjenner meg godt som som respekterer line meninger og vurderer mine forslag som interessante og mine utsagn som troverdige..

 

Anonymous poster hash: 65ea2...1d6

Dette har jeg også opplevd. Legg på blond, ung mor og ung med høy utdannelse som kommer inn som spesialist på mitt felt. Folk blir stadig overrasket over hva jeg får til😳 Men helt greit å være underdog... Heldigvis er ikke sjefen min slik! Han gir meg masse ansvar og tillit, og jeg leverer hver gang.

 

Anonymous poster hash: 77762...da5

[Anonym bruker]

Dette har jeg også opplevd. Legg på blond, ung mor og ung med høy utdannelse som kommer inn som spesialist på mitt felt. Folk blir stadig overrasket over hva jeg får til Men helt greit å være underdog... Heldigvis er ikke sjefen min slik! Han gir meg masse ansvar og tillit, og jeg leverer hver gang.

 

Anonymous poster hash: 77762...da5

Dette tror jeg er noe som rammer kvinner, ikke pene kvinner spesielt. Det er godt dokumentert at kvinner må jobbe hardere og oppnå mer for å få samme anerkjennelse som menn. Det er også vanlig at kvinner har de samme, internaliserte holdninger og derfor deevaluerer andre kvinner sine resultater. 

 

Anonymous poster hash: ff8f1...a14

[Anonym bruker]

Det er også vanlig at kvinner har de samme, internaliserte holdninger og derfor deevaluerer andre kvinner sine resultater.

 

Anonymous poster hash: ff8f1...a14

Helt sant. Eller ser andre kvinner som en trussel idet de begynner å bevege seg videre. Har opplevd det flere ganger.

 

Hadde bl a en kjenning som speilet seg i meg. Men da jeg begynte å avansere i ferdigheter (og dette var ikke engang på jobb, men fritid!), da ble det vanskelig for henne. Gjorde hva hun kunne for å trekke meg ned, skjult og åpen kritikk, diverse angrep langt over kanten til det man kaller mobbing og mye dårlig atferd.

 

Og alt det fordi hun ikke klarte tanken på at jeg var bedre til å ...synge! Det er jo så latterlig at det ikke burde være mulig.

 

Anonymous poster hash: 8d70f...b16

[Anonym bruker]

Jeg tør, uten beskjedenhet, si at jeg er ganske pen. Opplevde noe misunnelse fra venninner i tenårene (vi er ikke venninner nå). De kunne til tider vare ugreie.

I voksen alder har jeg aldri opplevd noe ekkelt. Jeg er imidlertid nesten alltid blid - og hvis jeg ikke er blid ser jeg sånn ut likevel. Har "resting happyface" så det holder. Dette i kombinasjon med total mangel på hemninger når det gjelder å prate med folk, gi fremmede folk komplimenter, tøyse, fjase, impulssynge/danse og holde på gjør at jeg er godt likt.

Ikke for å være slem altså, men slik du beskriver deg selv høres du veldig oppmerksomhetssyk ut. En slik man ler overbærende med for så å riste litt på hode idet man snur seg vekk. Husk at andre bør synes innimellom også kanskje? Og at impulsdansing feks ikke passer seg over alt alltid...

 

Anonymous poster hash: 29d94...55b

[Anonym bruker]

Ikke for å være slem altså, men slik du beskriver deg selv høres du veldig oppmerksomhetssyk ut. En slik man ler overbærende med for så å riste litt på hode idet man snur seg vekk. Husk at andre bør synes innimellom også kanskje? Og at impulsdansing feks ikke passer seg over alt alltid...

 

Anonymous poster hash: 29d94...55b

Ikke for å være slem altså, men slik du svarer henne fremstår du som den misunnelige bitchen som de fleste her i tråden prøver å beskrive.

 

 

 

Anonymous poster hash: 94797...86b

[Anonym bruker]

Ikke for å være slem altså, men slik du svarer henne fremstår du som den misunnelige bitchen som de fleste her i tråden prøver å beskrive.

 

 

 

Anonymous poster hash: 94797...86b

Neida, jeg er en av de pene høyere opp 😉 Men, jeg gjør ikke så mye ut av meg 😁

 

Anonymous poster hash: 29d94...55b

[Anonym bruker]

Jeg tør, uten beskjedenhet, si at jeg er ganske pen. Opplevde noe misunnelse fra venninner i tenårene (vi er ikke venninner nå). De kunne til tider vare ugreie.

I voksen alder har jeg aldri opplevd noe ekkelt. Jeg er imidlertid nesten alltid blid - og hvis jeg ikke er blid ser jeg sånn ut likevel. Har "resting happyface" så det holder. Dette i kombinasjon med total mangel på hemninger når det gjelder å prate med folk, gi fremmede folk komplimenter, tøyse, fjase, impulssynge/danse og holde på gjør at jeg er godt likt.

Alt dette stemmer for meg også. Misunnelsen (i hvert fall den synlige) var forbeholdt tenårene.

 

Anonymous poster hash: 84e5d...f8e

[Anonym bruker]

 

Dette tror jeg er noe som rammer kvinner, ikke pene kvinner spesielt. Det er godt dokumentert at kvinner må jobbe hardere og oppnå mer for å få samme anerkjennelse som menn. Det er også vanlig at kvinner har de samme, internaliserte holdninger og derfor deevaluerer andre kvinner sine resultater.

 

Anonymous poster hash: ff8f1...a14

Som jeg nevnte tidligere, hvor jeg trakk inn andre faktorer som en del av helheten, så tror jeg det handler mer om "hele pakka", ikke utseende alene.

 

Anonymous poster hash: 77762...da5

[MammantilNurket]

Ikke for å være slem altså, men slik du beskriver deg selv høres du veldig oppmerksomhetssyk ut. En slik man ler overbærende med for så å riste litt på hode idet man snur seg vekk. Husk at andre bør synes innimellom også kanskje? Og at impulsdansing feks ikke passer seg over alt alltid...

 

Anonymous poster hash: 29d94...55b

Nei ... ikke slem i det hele tatt 😂😂😂