Mannen skjønner ikke...

[Anonym bruker]

Når jeg irettesetter 3åringen med f.eks. å si "nå er det nok! Slutt med det tullet!" Så kommer mannen og sier "hva da? hva skjedde nå? Du må høre på mamma." Osv. Han skjønner ikke at jeg synes det er irriterende at han gjør dette, og ikke minst blir jeg stresset når jeg skal ta meg av 3åringen og samtidig forklare for han hva som har skjedd og hvorfor jeg syntes det var nok.. han sa han skulle tenke seg om neste gang, men klarer ikke se hva som er feil med å gjøre det.

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

[Gjest Antarctica]

Bare svar: "Takk, jeg har løst det selv, jeg trenger ikke hjelp."

[Anonym bruker]

Bare svar: "Takk, jeg har løst det selv, jeg trenger ikke hjelp."

Vel, akkurat idet han begynner å si sånn så er det jo midt i "kampen".. i dag sa jeg bare "slutt! Det er ikke nødvendig for deg å vite hva som har skjedd" og fortsatte så med 3åringen som skulle til å fortsette å dra ut alle arkene fra printeren til tross for mye tilsnakk og sjanser til å slutte... om jeg må stoppe opp i hver bidige situasjon for å forklare for mannen hva som har skjedd, rekker 3åringen å gjøre enda mer ting som ikke er lov. I tillegg blir jo også autoriteten min undergravd.... men, det skjønner ikke han. Selv om jeg forklarer..

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

[Gjest Antarctica]

Vel, akkurat idet han begynner å si sånn så er det jo midt i "kampen".. i dag sa jeg bare "slutt! Det er ikke nødvendig for deg å vite hva som har skjedd" og fortsatte så med 3åringen som skulle til å fortsette å dra ut alle arkene fra printeren til tross for mye tilsnakk og sjanser til å slutte... om jeg må stoppe opp i hver bidige situasjon for å forklare for mannen hva som har skjedd, rekker 3åringen å gjøre enda mer ting som ikke er lov. I tillegg blir jo også autoriteten min undergravd.... men, det skjønner ikke han. Selv om jeg forklarer..

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

Da bare fortsetter du den linja. Evt skrur den til et hakk med "ikke bland deg, du ødelegger."

[Anonym bruker]

Huff, sånn er min også, både i sånne situasjoner du beskriver og hvis det skjer et uhell el.l. F.eks. da sønnen vår hylte fordi han klemte fingeren i døra, så ropte han fra andre enden av huset "Hva skjedde?" Også blir han dritsur hvis jeg ikke svarer og skjønner ikke at det der og da faktisk er mer prekært for meg å ta meg av sønnen og fingeren og trøste og blåse enn å oppdatere ham fordi han må ha full oversikt over alt.

Anonymous poster hash: cc2d0...029

[Anonym bruker]

 

Huff, sånn er min også, både i sånne situasjoner du beskriver og hvis det skjer et uhell el.l. F.eks. da sønnen vår hylte fordi han klemte fingeren i døra, så ropte han fra andre enden av huset "Hva skjedde?" Også blir han dritsur hvis jeg ikke svarer og skjønner ikke at det der og da faktisk er mer prekært for meg å ta meg av sønnen og fingeren og trøste og blåse enn å oppdatere ham fordi han må ha full oversikt over alt.

 

Anonymous poster hash: cc2d0...029

Ja, han er helt ekstrem i slike situasjoner som du beskriver. Da skal jo jeg helst holde meg rolig for å ikke stresse barnet mer enn nødvendig og så skal jeg også få en oversikt over skadeomfanget og også trøste og ordne skaden. Men mannen gir seg ikke før han får svar, og blir irritert fordi jeg ikke svarte med en gang. For hadde jeg bare gjort det hadde jeg sluppet å bli stresset og han hadde sluppet å bli irritert (han mener det er min feil dersom situasjonen eskalerer, for hadde jeg bare svart med en gang....)

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

[Gjest Antarctica]

Ja, han er helt ekstrem i slike situasjoner som du beskriver. Da skal jo jeg helst holde meg rolig for å ikke stresse barnet mer enn nødvendig og så skal jeg også få en oversikt over skadeomfanget og også trøste og ordne skaden. Men mannen gir seg ikke før han får svar, og blir irritert fordi jeg ikke svarte med en gang. For hadde jeg bare gjort det hadde jeg sluppet å bli stresset og han hadde sluppet å bli irritert (han mener det er min feil dersom situasjonen eskalerer, for hadde jeg bare svart med en gang....)

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

Kanskje du kan øve inn et standardsvar du bruker når du trøster/steller/roer et barn? F eks "Vent, jeg er opptatt med Adrian, det er ikke DU som trenger meg nå." Og så bare gjenta eksakt det samme hver gang. Uten utdyping eller endring.

[Anonym bruker]

Kanskje du kan øve inn et standardsvar du bruker når du trøster/steller/roer et barn? F eks "Vent, jeg er opptatt med Adrian, det er ikke DU som trenger meg nå." Og så bare gjenta eksakt det samme hver gang. Uten utdyping eller endring.

Thanks! 😀 skal absolutt prøves!

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

[Anonym bruker]

Ja, han er helt ekstrem i slike situasjoner som du beskriver. Da skal jo jeg helst holde meg rolig for å ikke stresse barnet mer enn nødvendig og så skal jeg også få en oversikt over skadeomfanget og også trøste og ordne skaden. Men mannen gir seg ikke før han får svar, og blir irritert fordi jeg ikke svarte med en gang. For hadde jeg bare gjort det hadde jeg sluppet å bli stresset og han hadde sluppet å bli irritert (han mener det er min feil dersom situasjonen eskalerer, for hadde jeg bare svart med en gang....)

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

 

Huff det siste der minner meg om han med ocd og rene og urene soner som mente at han ikke hadde noe problem, for alt hadde jo gått fint hvis bare hun hadde gjort ting riktig og fulgt alle de ekstreme reglene hans for renslighet og hygiene. (Tidligere tråder her på forumet. ) SÅ frustrerende med folk som legger skylden for egne feil over på andre...

 

Mannen min skjønner det heldigvis når jeg forklarer ham i etterkant av hver situasjon... Men han husker det aldri til neste gang, så det hjelper jo ikke så mye.

 

Anonymous poster hash: cc2d0...029

[Anonym bruker]

Jøss - jeg leste HIs innlegg helt annerledes jeg!

 

Jeg oppfatter at faren er interessert i hva som skjedde og samtidig støtter deg i din avgjørelse!

(og samtidig kanskje noterer seg hvilke reaksjon du ga, og følger opp det)

 

Så forskjellig kan vi altså oppfatte ting!

 

 

Anonymous poster hash: 99317...8df

[Anonym bruker]

 

Jøss - jeg leste HIs innlegg helt annerledes jeg!

 

Jeg oppfatter at faren er interessert i hva som skjedde og samtidig støtter deg i din avgjørelse!

(og samtidig kanskje noterer seg hvilke reaksjon du ga, og følger opp det)

 

Så forskjellig kan vi altså oppfatte ting!

 

 

 

Anonymous poster hash: 99317...8df

 

 

Problemet er at hvis far stadig griper inn i situasjoner som mor allerede håndterer og forteller barnet at det må høre på mamma, så vil barnet oppfatte det som at mors autoritet alene ikke er nok, men at far må "støtte" henne for at det skal telle. Barnet mitt skal høre på meg fordi jeg er moren hans (ideelt sett i alle fall), ikke fordi faren hans ber ham om det.

 

Anonymous poster hash: cc2d0...029

[Gjest Antarctica]

 

Problemet er at hvis far stadig griper inn i situasjoner som mor allerede håndterer og forteller barnet at det må høre på mamma, så vil barnet oppfatte det som at mors autoritet alene ikke er nok, men at far må "støtte" henne for at det skal telle. Barnet mitt skal høre på meg fordi jeg er moren hans (ideelt sett i alle fall), ikke fordi faren hans ber ham om det.

 

Anonymous poster hash: cc2d0...029

Det er det ene poenget, og det andre er at han forstyrrer og aksellererer situasjonen hvis han ikke kan la den andre voksne avslutte i ro og fred. Barnet får masse inputs som peker i alle retninger. Far trenger ikke å vite "hva som skjedde" før han selv evt blir bedt om å delta; men antakelig spør han for å håndtere sine egne følelser av stress.

[Anonym bruker]

Ja, han er helt ekstrem i slike situasjoner som du beskriver. Da skal jo jeg helst holde meg rolig for å ikke stresse barnet mer enn nødvendig og så skal jeg også få en oversikt over skadeomfanget og også trøste og ordne skaden. Men mannen gir seg ikke før han får svar, og blir irritert fordi jeg ikke svarte med en gang. For hadde jeg bare gjort det hadde jeg sluppet å bli stresset og han hadde sluppet å bli irritert (han mener det er min feil dersom situasjonen eskalerer, for hadde jeg bare svart med en gang....)

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

Kan du ikke bare rope "det går fint"

Rart å ikke ta seg tid til å si det når barnet skader seg og den andre forelderen vil høre om man skal komme hastende til og ringe 113.

 

 

Anonymous poster hash: b94b7...644

[Gjest Antarctica]

Kan du ikke bare rope "det går fint"

Rart å ikke ta seg tid til å si det når barnet skader seg og den andre forelderen vil høre om man skal komme hastende til og ringe 113.

 

 

Anonymous poster hash: b94b7...644

Rarere at den andre ikke stoler på at hun klarer å rope "ring 113!" den dagen det skulle bli behov.

[Anonym bruker]

Rarere at den andre ikke stoler på at hun klarer å rope "ring 113!" den dagen det skulle bli behov.

Kjære vene. Ville ikke hatt litt behov for en liten bekreftelse på at alt var greit om du i andre enden av huset og hørte plutselig et dunk og at treåringen din hylte? "Det går fint" er veldig lett å si om noen spør.

 

 

 

Anonymous poster hash: b94b7...644

[Anonym bruker]

Kjære vene. Ville ikke hatt litt behov for en liten bekreftelse på at alt var greit om du i andre enden av huset og hørte plutselig et dunk og at treåringen din hylte? "Det går fint" er veldig lett å si om noen spør.

 

 

 

Anonymous poster hash: b94b7...644

Det holder ikke at jeg sier det. Han gir seg ikke før jeg forklarer hele situasjonen.

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

[Anonym bruker]

Det holder ikke at jeg sier det. Han gir seg ikke før jeg forklarer hele situasjonen.

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

Nei, hadde jeg blitt rimelig irritert ja. Ha en alvorlig prat med han, sånn utenom situasjonen og forklar han nøye. Og spør han hva han tenker, hvorfor han gjør det.

 

Anonymous poster hash: b94b7...644

[Anonym bruker]

Nei, hadde jeg blitt rimelig irritert ja. Ha en alvorlig prat med han, sånn utenom situasjonen og forklar han nøye. Og spør han hva han tenker, hvorfor han gjør det.

 

Anonymous poster hash: b94b7...644

Han sier han vil vite fordi det er hans barn også.. jeg har forklart nøye utenom situasjonen, men det hjelper ikke, fordi han skjønner ikke hva som er galt med det... han er norsk så det har ikke med språket å gjøre, han hører hva jeg sier og sier han skjønner det jeg sier, men at han ikke forstår hvorfor det er så ille.

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

[Anonym bruker]

Nei, hadde jeg blitt rimelig irritert ja. Ha en alvorlig prat med han, sånn utenom situasjonen og forklar han nøye. Og spør han hva han tenker, hvorfor han gjør det.

 

Anonymous poster hash: b94b7...644

Han sier han vil vite fordi det er hans barn også.. jeg har forklart nøye utenom situasjonen, men det hjelper ikke, fordi han skjønner ikke hva som er galt med det... han er norsk så det har ikke med språket å gjøre, han hører hva jeg sier og sier han skjønner det jeg sier, men at han ikke forstår hvorfor det er så ille.

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

[Gjest Antarctica]

Kjære vene. Ville ikke hatt litt behov for en liten bekreftelse på at alt var greit om du i andre enden av huset og hørte plutselig et dunk og at treåringen din hylte? "Det går fint" er veldig lett å si om noen spør.

 

 

 

Anonymous poster hash: b94b7...644

Å blande seg inn når en annen kompetent forelder blåser på og trøster er ikke blant mine basalbehov, nei. Det handler faktisk ikke om den andre forelderens velvære der og da. Og jeg kjenner ungene mine godt nok til å vite forskjell på "datt og slo meg"-hyling og "brakk beinet"-hyling. Det er to VELDIG forskjellige lyder. Hvis faren ikke fanger opp såpass, er jo mangeltilstanden hos ham, ikke mor.

[Gjest Antarctica]

Han sier han vil vite fordi det er hans barn også.. jeg har forklart nøye utenom situasjonen, men det hjelper ikke, fordi han skjønner ikke hva som er galt med det... han er norsk så det har ikke med språket å gjøre, han hører hva jeg sier og sier han skjønner det jeg sier, men at han ikke forstår hvorfor det er så ille.

Hi

 

Anonymous poster hash: d1021...1f2

Gud, han er jo handicappet.