Å bli lei seg/redd når man er syk

[Anonym bruker]

Flere som har det slik? Jeg er syk nå, vært det noen uker, ikke sengeliggende men dårlig form og nå har det forverret seg siste dagene, venter på prøvesvar hos lege. Nå har jeg blitt så motløs, er sliten av å hangle, begynner å google symptomer, blir redd og trist og begynner å gråte, tenker det verste. Sier til meg selv at det nok ikke er noe alvorlig, at jeg snart blir bra igjen, men jeg klarer liksom ikke helt å tro det, følelsene tar overhånd..Har vært sånn lenge fra jeg var lita, trenger omsorg når jeg er syk og blir redd og lei meg. Som voksen nå må jeg jo bare gi meg selv omsorg og det er ikke nok på en måte. Jeg er redd

 

Anonymous poster hash: 0c202...140

[Anonym bruker]

Jeg blir også det. Alltid vært sånn. Er alene nå jeg også og prøver å tenke at det går over snart når jeg er syk.i forhold til å være redd tenker jeg at det verste som kan skje er at en dør😅og det skal alle,men sannsynligheten for at jeg skal det nå er liten selv om jeg er syk☺

 

Anonymous poster hash: 421e4...25f

[Anonym bruker]

Nei. Jeg har vært syk i noen år nå uten at legene finner årsaken, og plagene går sterkt ut over daglig funksjon. Skulle jeg blitt redd så hadde jeg nok blitt alvorlig deprimert.

 

Jeg tar bevisste valg om å velge å ikke krisemaksimere, ikke bruke energi på å være redd for ting som kanskje ikke vil skje.

Jeg velger bevisst å tenke at jeg skal bli frisk igjen, at jeg skal ut i full jobb igjen, og holder tak i den tanken.

 

Alle kan trenge omsorg når man er syk, så akkurat den følelsen forstår jeg veldig godt. Jeg er singel, så har ingen heller. Men da må man nesten bare stå i det.

 

Det er mulig å snu tankene dine rundt sykdom, Hi, men du må jobbe med det bevisst.

Når du er så redd som du er så bør første bud være å ikke google hvis du ønsker å snu tankene dine.

 

God bedring

 

Anonymous poster hash: e6093...622

[Anonym bruker]

Det er faktisk litt slik at man har det som man tar det.

 

OG jeg sier det med en medfødt kronisk sykdom og for en god del år siden en skade etter en ulykke.

 

Begge deler er med på å forsure hverdagen og dagliglivet hvis jeg lar det gjøre det.

Det gjør jeg sjelden.

 

Det er greit å gråte litt over situasjonen, men så gjelder det å dra seg selv etter nakkehårene og finne tilbake til gleden i livet og være takknemmelig for det man faktisk har.

 

Anonymous poster hash: aaae8...fb6