Jeg er så ufattelig drittlei permisjon!!

[Anonym bruker]

Et par måneder igjen til barselpermisjonen er over og jeg begynner å bli deprimert og apatisk. Alt har bare gått i baby, vasking, matlaging, henting i barnehage i nesten ett år. Alle kvelder går til å sitte hjemme for babyen har ikke tatt flaske og uansett kommer det nesten ikke melk ut når jeg pumper.

 

Har lite familie her, så barnevakt blir svært sjeldent, har vært uten baby 2 x noen timer på nesten ett år.

 

Det verste er at jeg har blitt helt teit når det gjelder sosiale antenner, føler jeg ikke har noe å komme med da alt bare går i baby og kommer ikke på noe å gjøre likevel lenger. Skikkelig apatisk.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, bare en liten ensom utblåsning ... Jeg elsker barna mine, men fy så ensomt det er å være "utenfor samfunnet" i månedvis...

 

Anonymous poster hash: d4646...b0f

[Anonym bruker]

Det var da fælt da!

 

Tror du skal sku om hjernen litt jeg.

 

Så heldi du er som er så frisk at du faktisk kan kjede deg litt!

OG du er da ikke utenfor samfunnet selv om du har baby?

Da har du stilt deg utenfor av helt fri vilje!

 

Anonymous poster hash: b9e88...225

[Anonym bruker]

Det var da fælt da! Tror du skal sku om hjernen litt jeg. Så heldi du er som er så frisk at du faktisk kan kjede deg litt!OG du er da ikke utenfor samfunnet selv om du har baby?Da har du stilt deg utenfor av helt fri vilje!  Anonymous poster hash: b9e88...225

Ja, det er alltid noen som har det verre, og ja, jeg er heldig som er frisk, har hus,mann,jobb og friske barn. Det er likevel en ærlig sak å si at jeg er ensom i permisjonen

 

Anonymous poster hash: d4646...b0f

[Anonym bruker]

Ja, det er alltid noen som har det verre, og ja, jeg er heldig som er frisk, har hus,mann,jobb og friske barn. Det er likevel en ærlig sak å si at jeg er ensom i permisjonen

 

Anonymous poster hash: d4646...b0f

 

 

Men hvordan foregikk ditt sosiale liv før du fikk barn da? Hva er det som gjør at du ikke kan ha det samme sosiale livet nå? Det skjønner jeg virkelig ikke.

 

Anonymous poster hash: 95546...d42

[Gjest Muji81]

Barselgruppe! Eller åpen barnehage. Å være mye hjemme med baby kan være lite stimulerende.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg.

Min er snart 7 måneder og nå har jeg begynt å spille håndball igjen. Pappaen gir grøt også legger han henne og hun sovner. Så får hun melk når hun våkner etter jeg er kommet hjem. I går måtte han ut å kjøre med henne for at hun skulle sovne, men det går det også. La dem prøve seg litt fram sammen.

Anonymous poster hash: 87a6a...3a4

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Å være hjemme med baby over lang tid kan være lite stimulerende. Men, du kan da gjøre noe med dette selv. Kom deg ut! Barselgruppe,åpen bhg, cafe, bibliotek, gå tur etc etc. Vær kreativ og gjør ting, så skal du se siste del av permisjonen blir super

 

Anonymous poster hash: e383f...9f2

[Anonym bruker]

Jeg passet på å være sosial med voksne i permisjonsiden. Dvs jeg gikk ut med venninner, var på kino og fant på ting med eldste barnet sol konsert,shopping, kafé o.l UTEN BABY. dvs noe den var så stor at den kunne fores med annet enn pupp. Har heller ingen familie i nærheten så far var hjemme med babyen så jeg fikk luftet meg.

 

Skal snart ut i perm med tredjemann og planen er å kjøre samme løp så lenge det lar seg Gjøre.

 

Anonymous poster hash: 13fde...cb1

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg det med to første. Jeg kunne ikke vente med å starte på jobb. Endelig,liksom. Nå 5-6 år etter har jeg en nyfødt. Denne gangen,inkludert svangerskapet,nyyyyter jeg det hele! Jeg har jobbet ræva av meg i hele 5 år,studert i tillegge,spesialisert også,med to tette og nattvakter. Nå nyter jeg late dager rett og slett,og kan ikke vente til han blir litt større for da drar vi til byen!

 

Anonymous poster hash: 921d1...323

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt! Som deg har jeg elsket barna mine hele tiden, men jeg mistrives med babyer og småbarn generelt. I tillegg bodde vi i en liten bygd langt unna familie og det meste av venner. Det var faktisk ingen andre jeg kunne være med fordi ingen andre hadde baby når jeg hadde det, og det ble alt for langt å kjøre til ev. barselgrupper (1-1,5 time hver vei) osv. Jeg ble apatisk, nedenfor og teller ned dager til jeg kunne begynne igjen i jobb.

Anonymous poster hash: ce706...d69

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt. Sånn hadde jeg det også. Å være så isolert som man kan være i barselpermisjon er ikke sunt. Mannen min (som har verdens mest stabile psyke) knakk sammen i gråt etter 6 uker i pappaperm. Å gå hjemme alene dag ut og dag inn er tøft.

 

Anonymous poster hash: 9ca33...9bd

[Luksusdyret]

 

Det var da fælt da!

 

Tror du skal sku om hjernen litt jeg.

 

Så heldi du er som er så frisk at du faktisk kan kjede deg litt!

OG du er da ikke utenfor samfunnet selv om du har baby?

Da har du stilt deg utenfor av helt fri vilje!

 

 

Anonymous poster hash: b9e88...225

 

 

 

Jada, og hvis du har en mann som banker deg, for all del ikke klag, for tenk på dem som overhode ikke har noen mann! Kjent hersketeknikk her på forumet. Man trenger ikke å være happy 24/7, man må kunne kjenne på triste og dårlige følelser også, og bearbeide dem.

 

Jeg forstår HI godt. Jeg er ikke skapt for å gå rundt, vaske dritt og bable babyspråk hele dagen. Og ja, man faller ofte utenfor samfunnet når man har baby - på dagen er alle i jobb, folk i dag er alt for opptatt for å komme på besøk. Har du eldre barn, så har du ikke tid til å farte på kvelden, men må kjøre på trening/lage middag/hjelpe til med lekser/legge og så videre.