Fortvilet situasjon

[Anonym bruker]

Nå nylig ringte de fra barnevernet og opplyste oss om at de hadde vært på skolen og pratet med barna våre pga bekymringsmelding fra skolen. Vi ble bedt om å møte samme dag for samtele.

 

Vi ble spurt hva vi trodde det dreide seg om og vi svarte at det kanskje hadde noe å gjøre med min manns temperament. Han har lett for å rope til barna når han blir sint (noe som IKKE er greit) Vi fikk vite da at vårt ene barn hadde sagt til skolen at det ble slått, kløpet og dyttet hjemme. Kan med hånden på hjertet si at det har aldri skjedd. Høy kjefting (som er galt og ille) men ikke fysisk.

 

Det andre barnet fortalte kun om kjefting, ikke noe fysisk.

 

Noen her som har opplevd noe lignende? Hva kan årsaken være til at noe sånt blir sagt når det ikke skjer?

 

Takk for innspill.

 

Anonymous poster hash: 03df2...aee

[Anonym bruker]

En mulighet kan være at det faktisk skjer når du ikke ser det. En annen at barnet har det så ille med den verbale mishandlingen at han eller hun har mareritt om fysisk vold og ikke klarer å skille mellom drøm og virkelighet. En tredje årsak er at han eller hun vet at muligheten for å få hjelp er mye større hvis han eller hun forteller om fysisk vold osv. Det kan være Mange årsaker.

 

Anonymous poster hash: da08f...01a

[Anonym bruker]

Det første som slår meg er at årsaken kan være at barnet er så redd for å være hjemme pga. kjeftingen og ropingen til far at det velger å si noe som det vet vil bli brakt videre. De lærer på skolen hva som ikke er lov og at de må si fra om de blir slått eller opplever annen type vold. Barnet ditt har nok sagt fra fordi det er desperat etter hjelp.

 

Jeg vil tro barnet deres i desperasjon prøver å gjøre noe for å få det bra hjemme - noe det helt tydelig ikke har nå.

 

Ellers er det en annen ting du som mor må vurdere - og det er om mannen din kanskje forskjellsbehandler barna når han er alene med dem. Det er noen foreldre som f.eks. kan slå ett barn, men ikke de andre, som kan misbruke ett barn, men ikke de andre. Så selv om du aldri har observert at det barnet aldri har blitt slått så er det faktisk ikke sikkert det er sannheten. Barnet kan ha blitt slått når far har vært alene med barnet. Jeg sier ikke at det helt sikkert har skjedd, men du må ha det i bakhodet.

 

Hvor gamle er barna?

Har mannen vært slik bestandig?

 

Hva har dere gjort for at mannen skal endre adferd? Hvilke krav har du stilt til mannen og hvorfor har du ev. ikke gjort det?

Anonymous poster hash: 197ba...950

[Anonym bruker]

Noen barn sier ting de tror voksne vil høre, og noen barn liker oppmerksomheten. Noen har god fantasi. 

 

Jeg har faktisk vært gjennom det samme for et par år siden, og siden det gjaldt meg selv vet jeg 100% at jeg ALDRI har lagt hånd på ungene mine. Det som skjedde var at datteren min svarte det hun trodde var riktig svar. Antageligvis blitt stilt ledende spørsmål av en voksen som så har reagert. Noe jeg synes er veldig bra, det er jo godt å vite at de tar slike ting på alvor! Tenk om jeg faktisk slo ungene mine..

Anonymous poster hash: e6e20...d24

[Anonym bruker]

 

Noen barn sier ting de tror voksne vil høre, og noen barn liker oppmerksomheten. Noen har god fantasi.

 

Jeg har faktisk vært gjennom det samme for et par år siden, og siden det gjaldt meg selv vet jeg 100% at jeg ALDRI har lagt hånd på ungene mine. Det som skjedde var at datteren min svarte det hun trodde var riktig svar. Antageligvis blitt stilt ledende spørsmål av en voksen som så har reagert. Noe jeg synes er veldig bra, det er jo godt å vite at de tar slike ting på alvor! Tenk om jeg faktisk slo ungene mine..

 

Anonymous poster hash: e6e20...d24

 

Som jeg kunne skrevet det selv 😮😕

 

 

Anonymous poster hash: bdb4c...961

[nasse nøffen]

Dersom ikke det er sant, er det vel for å få oppmerksomhet. 

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Vi er helt fortvilte, det er ganske ferskt.Vi skal i samtale til uken hver for oss og så blir det hjemmebesøk.

 

Vi har bare sagt at vi selvfølgelig gjør alt de foreslår og vil ta imot den hjelp vi kan få ang min manns sinne. Vi har bedt om hjelp før på helsestasjonen og igjennom kommunen men det har vært ganske blodfattige greier. Antagelig et vanskelig tema.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 03df2...aee

[Anonym bruker]

Barn juger ikke om slik, kjenner en som ikke ble trodd, det barnet døde nesten fordi ingen trodde på det, så bra barnevernet sjekker

Anonymous poster hash: 46357...dda

[Anonym bruker]

 

Barn juger ikke om slik, kjenner en som ikke ble trodd, det barnet døde nesten fordi ingen trodde på det, så bra barnevernet sjekker

 

Anonymous poster hash: 46357...dda

 

 

Gjør de ikke? Siden når??

Jeg hadde med min 3-åring i kirken i barnedåp en gang (første og siste gang hittil!), og han krøp ned fra benken og begynte å leke og krabbe rundt på gulvet. Da jeg prøvde å løfte ham opp igjen på benken hylte han "Au mamma, ikke klyp meg!" Han hadde allerede skjønt at det var en meget effektig måte å få være i fred på gulvet...

 

Anonymous poster hash: 94435...bb5

[Anonym bruker]

Situasjonen viser at du har latt det gå for langt. Mannen tar seg sammen, eller du flytter fra ham. Barna lider!

 

Anonymous poster hash: 8b968...53e

[Evablaum]

Hvor finner dere disse møkkamannfolka?