Verpesyk

[Anonym bruker]

Jeg er en 19 år gammel jente som har vært ekstremt verpesyk de siste månedene. Jeg har en kjæreste på 20 år, men vi har ikke vært sammen i mer enn 4 måneder. Jeg bor foreløpig hjemmefra, men flytter hjem igjen snart grunnet avbrudd i studiet. Jeg flytter derfor tilbake til hjembyen der kjæresten også bor (hor foreldrene). Vi har snakket en del om å flytte sammen, men det blir ikke før tidligst neste år. Han jobber kun deltid og tjener ikke så mye i måneden, og jeg holder på å lete etter en heltidsjobb. Alt dette viser jo til at et barn ikke passer akkurat nå, men jeg klarer enda ikke å overbevise meg selv. Jeg har så utrolig lyst til å få min lille familie, og flytte sammen med kjæresten. Jeg har så vidt sagt til mamma at jeg var verpesyk, og hun ble ganske sjokkert tror jeg. Jeg vet ikke hvordan folk rundt meg hadde reagert om jeg ble gravid; hva ville kjæresten sagt? Hva ville familien sagt? Foreldrene mine er ganske støttende og jeg har et ganske nært forhold med dem, så jeg tror det hadde gått fint. Og jeg tror de også hadde blitt veldig glad for å få et barnebarn selvom de trodde det kom til å skje senere. Det jeg bekymrer meg mest er kjæresten. Jeg tror han forventer at jeg tar abort om jeg ble gravid, men det vet jeg ikke om jeg hadde klart. Og han har sagt at han kom til å være der om jeg ikke gjorde det, men jeg er usikker. Burde jeg prøve å fortelle han at jeg ønsker barn, eller prøve å glemme det?

 

Jeg vil også si at jeg bruker Cerazette, og får derfor veldig!! sjeldent mens. Men forrige uke fikk jeg en liten blødning. Det var ikke noe som havnet i trusa, men det var litt ferskt blod hver gang jeg tørket meg, samt litt klumper og sånt. Det varte i ca 4-5 dager og gikk over. Nå har det kommet tilbake bare at nå er det skikkelig brunt, slimete. Hva kan dette være? Jeg tror det er over et år siden jeg hadde siste menstruasjon og jeg har ikke glemt noen piller som jeg kan huske den siste tiden.

Kom gjerne med tips, råd og erfaringer!!

Anonymous poster hash: cd353...680

[Magia]

Kjære deg, vent noen år med barn! Det er nok ganske normalt at man føler seg litt verpesyk i din alder og situasjon. Du har avbrutt et studie og leter etter jobb, altså har du ikke funnet ut hva du vil med livet ditt. Et barn framstår kanskje som en slags mening med livet?

 

Du har mange år på å bli mamma. Forholdet med kjæresten din er helt ferskt og ikke modent for at dere blir foreldre sammen. Det er sjeldent at folk holder sammen med den de fant da de var 19. For de fleste er 20-åra kjempeviktige for å få opplevelser og vokse som menneske. Kanskje finner du ut at du vil studere romfart i USA eller gå på folkehøgskole et år. Dette blir ikke enkelt med barn. Du går glipp av muligheter som kan være kjempeviktige ved å få barn nå. Venter du, kan du få i pose og sekk: de viktige åra du har nå, hvor alle muligheter er åpne, OG oppleve å bli mamma.

[Anonym bruker]

Det kan godt hende at du blir en god mamma, det tviler jeg ikke så mye på.

 

Men at du og kjæresten vil bli gamle sammen tror jeg ikke.

 

Men hvis du vil være mamma selv om det er alenemamma så kjør på

 

Anonymous poster hash: a9394...241