Fortell meg om livet med en "attpåklatt"

[Anonym bruker]

Jeg har oppdaget at jeg er gravid, veldig uplanlagt. Har alltid sagt at jeg er ferdig med småbarnsperioden og nesten ler av vennene mine som nå har småbarn eller er gravide. Har også sagt om jeg mot formodning noen gang skulle bli gravid, er abort eneste alternativ. Men så sitter jeg her da, veldig kvalm og ca 6 uker på vei, og plutselig usikker på abort. Tror fortsatt at det er riktig valg, men den lille tvilen driver meg til vanvidd. Må også vente tre uker på time til abort og det er fryktelig lenge å vente.. Mannen min er bestemt på at vi skal ta abort. Han er klar for livet med store unger hvor vi bruker mer tid på oss selv som ektepar.

Mine to er 13 og 10 år og jeg er 36. Et nytt barn vil jo nærmest vokse opp som enebarn..

 

Anonymous poster hash: ccb51...5fe

[❤lille stjerne❤]

Ikke så stor forskjell her da, eldste var nesten 7 da lille endelig kom. Helt fantastisk koselig og de har så masse glede av hverandre

[Anonym bruker]

Her venter vi en planlagt attpåklatt. De eldste vil være 9 og 12 år. Jeg vil være 38. Tok litt lenger tid å lage denne enn de andre. Men håper det vil bli fint Føler meg ikke så gammel. Er minst like sprek nå som da jeg fikk de to eldste. Det gjelder far også. Er veldig glad for at det bare er én inni der, da

 

Anonymous poster hash: b645d...83e

[Anonym bruker]

Attpåskatten vår kunne jeg aldri vært foruten.

Han kom 10,13 og 15 år etter de andre, men det har bare vært kos.

Vi gjorde oss mange tanker før vi valgte å beholde,- men har ikke angret en dag!

Han er nå en herlig 7 åring,- som er veldig glad i sine søsken og omvendt <3

 

 

 

Anonymous poster hash: 85b33...202

[Anonym bruker]

Det er så klart en omveltning å få en attpåklatt, men jeg syntes det har vært aller mest fantastisk. Jeg har mye mer ro over meg og mye mer avlappet og tryggere i mammarollen, det er endel hjelp i de to store, får fint tatt en dusj i fred:) Lille er nå 2 år og er med på det meste, har liksom vært med på lasset siden han ble født. Fotballkamper, turneringer, treninger, kjøring og skolearrangement. Det har gått helt fint, og lille er en utrolig gledesspreder og jeg føler virkelig ikke at jeg går glipp av noe eller ikke nyter storbarnslivet selv om vi fikk lille. Om et par år kan de store sitte litt barnevakt, de er 9,5 og 11:) De tar ofte med seg minsten til lekeplassen eller i hagen, helt av fri vilje, de syntes det er utrolig gøy med lillebror.

 

Jeg ville tenkt meg nøye om, det var ikke planlagt her heller, vi var hhv 37 og 39 år da lille kom og virkelig ferdig med barn. Men abort var ikke noe vi i det hele tatt snakket om, og det tok ikke lang tid før vi begynte å glede oss. Men i mitt stille sinn så tenkte jeg på alle de nye årene med småtroll, barnehage, trass, bleier, sykdom osv og kjente at jeg gruet meg litt. Men ja det er tøft i perioder, nå er 2 års trassen her og jeg kjenner jeg blir litt gal innimellom, men jeg ville aldri valgt annerledes, og kan ikke tenkte meg hvordan livet hadde vært uten denne lille krabaten. Og småbarnsperioden er jo kort, allerede fra 3-4 års alder begynner jo ting å lette betraktelig, og enda mer når de begynner på skolen.

 

Jeg ønsker dere lykke til med avgjørelsen:) Og husk det er din kropp og du som har siste ordet, mannen vil etter all sannsynlighet bli glad for denne overraskelsen etterhvert. Husk dere har god tid til å omstille dere:) Livet blir ikke alltid som planlagt, men det trenger ikke være negativt.

Anonymous poster hash: 4e378...23e

[Anonym bruker]

Vi fikk minstemann da jeg var 38, og storesøskene var 10 og 12. Å få ham var det mest fantastiske som har skjedd, er så uendelig glad for ham 😍

Har vært en roligere og mer tålmodig mor nå som jeg er blitt eldre, og blir nå belønnet med en fantastisk 7-åring som er morsom, veldig sosial og ekstra kosete. Han er jo litt som et enebarn, men har mange venner og vi låner gjerne med oss en kompis hvis vi skal noe.

Har i disse årene fokusert på å være tilstede i øyeblikket og nyte de første årene, og det føler jeg vi har klart. Men har vært veldig bevisst på dette...

Klart det har har vært slitsomt til tider med kolikk, nattevåk og opp tidlig om morgenen, men det er så verdt det. Etter han begynte på skolen er ting blitt enklere, han klarer mye selv og står ikke like tidlig opp om morgenen.

Det er også veldig greit med store søsken, da har vi stort sett alltid barnevakt hvis vi skal noe en kveld.

 

Lykke til med ditt valg uansett hva det blir! 😊

 

Anonymous poster hash: c78ae...30e

[Anonym bruker]

Jeg har oppdaget at jeg er gravid, veldig uplanlagt. Har alltid sagt at jeg er ferdig med småbarnsperioden og nesten ler av vennene mine som nå har småbarn eller er gravide. Har også sagt om jeg mot formodning noen gang skulle bli gravid, er abort eneste alternativ. Men så sitter jeg her da, veldig kvalm og ca 6 uker på vei, og plutselig usikker på abort. Tror fortsatt at det er riktig valg, men den lille tvilen driver meg til vanvidd. Må også vente tre uker på time til abort og det er fryktelig lenge å vente.. Mannen min er bestemt på at vi skal ta abort. Han er klar for livet med store unger hvor vi bruker mer tid på oss selv som ektepar.

Mine to er 13 og 10 år og jeg er 36. Et nytt barn vil jo nærmest vokse opp som enebarn..

 

Anonymous poster hash: ccb51...5fe

Jeg er på din alder og barna er like store som dine. Jeg er i 11. uke nå og vi gleder oss skikkelig, tror det blir bra! :-) Lykke til med beslutningen.

 

Anonymous poster hash: c1a87...982

[Anonym bruker]

Vi har 15 og 19 års aldersforskjell på mini og syns det er topp med en attpåklatt. Det er klart at han vokser opp som et enebarn siden begge brødrene er flyttet ut, men han syns det er kjempestas når de kommer hjem, og jeg tenker at når de blir voksne spiller ikke aldersforskjellen så stor rolle.

 

Som mor er jeg roligere med denne, jeg vet at ting går seg til eller går over og jeg setter også større pris på småbarnsperioden. Jeg vet hvor kort den er og lengter slett ikke til han blir større.

 

Han er rett og slett en velsignelse som gjør hverdagen lysere.

 

Anonymous poster hash: d96a1...a75

[Anonym bruker]

helt fantastisk hadde 2 gutter på 18 og ei jente på nesten 17, når lillesøsteren kom, da var jeg 40. kjempe stas og de kranglet om og holde henne og passe henne og nå er hun snart 2 og er forsatt like stas,men nå går alle 3 på skoler et stykke vekk,men kommer hjem så ofte de kan. tenker kanskje jeg skal ha en til ,siden hun er så og si er enebarn, og mannen er enig, samme far til alle. gifte oss unge, 19 og 20 år

Anonymous poster hash: 646e0...424

[Anonym bruker]

Jeg var 42 når minste ble født. Da var de to andre 14 og 19. 

Begge to forguder lillesøster og det er så gøy å se hvor mye de betyr for hverandre! 

Vi har hatt stor aldersforskjell på alle barna, og det med vilje. Jeg ville ha god tid til hver og en av dem, spesielt de første årene. 

Guttene, som nå er 16 og 21 har aldri kranglet, de har alltid hatt de samme interessene og nå er de utrolig gode venner. 

 

Jeg kan ikke komme på en eneste negativ ting med å få barn så spredt. Man slipper sjalusi og stress og så er det kjekt at de større mer enn gjerne er barnevakt!

Anonymous poster hash: c7f0c...bc8

[Anonym bruker]

Jeg fikk førstemann tidlig(19 år) nå er hun 12 år og jeg 31 og jeg venter en liten en om noen uker. Blir spennende å begynne helt på nytt igjen. Godt å lese at de fleste bare har gode erfaringer med stor aldersforskjell.

 

Anonymous poster hash: 2addf...a58

[Anonym bruker]

En berikelse i livet vårt, virkelig. Har tre tenåringer fra før. Vi er så uendelig glad for at vi fikk han. Det er noe helt annet å få en liten etter så mange år, man er roligere, vet hva man gjør, har god tid til barnet. Litt hardt 1. året for oss, men det er verdt hver våken natt, det står på så kort tid likevel. Har ingenting negativt å si. Som andre sier, han er med på lasset 😄

Vi var 36 og 38 da vi fikk han, stabilt hjem og økonomi. Vi var unge da vi fikk de tre første på løpende bånd, det gikk bra det også, men kjenner jeg koser meg mer nå, mer tid som sagt.

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c4ee8...e8a