Hva tenker dere om denne gutten?

[Anonym bruker]

Veldig populær egentlig, men ikke spesielt sosial

 

Liker mye alenetid, spiller som regel på data/Xbox

 

Misforstår ofte ting, og blir kanskje litt fort fornærmet (kun her hjemme, på skole/venner reagere han ikke slik)

 

Veldig(!) flink i enkelte fag, men liker ikke skole. Blir fort ukonsentrert og skravlete

 

Kan tulle og tøyse litt over streken av og til, men ofte mangler han forståelse for andres grenser. Mener aldri å være slem, og i følge læreren får han dårlig samvittighet så fort han skjønner at han har gått over streken. Veldig rask på å beklage seg og ville ordne opp.

 

Har altså problemer med å se hvor grensene går, og til tider må vi/lærer forklare nøyaktig helt klart hva som ble gjort feil, for ikke alltid han skjønner hvor han feilet.

 

Han er 13 år

 

Noen med tanker på om det kanskje kan være noe han trenger litt hjelp med? Tenker da kanskje retning Asperger (mildt?)

 

Anonymous poster hash: dd910...001

[Anonym bruker]

Asperger, eller autisme eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er nok mer alvorlig enn det du beskriver...

 

Kanskje han bare er litt innadvendt. Mangler litt sosial forståelse?

 

Anonymous poster hash: 2c606...66e

[Anonym bruker]

Ja, var moren min som nevnte Asperger. Noe jeg ikke er enig i. Men føler han kanskje heller er litt umoden enda, og ikke helt lært seg det sosiale.

Han har til tider litt symptomer på angst, men benekter å føle seg utrygg. Jeg har selv angst så kjenner meg igjen i oppførselen hans til tider. Vil gjerne hjelpe han, uten å kjøre over han.

 

Bare ta tiden til hjelp?

 

Anonymous poster hash: dd910...001

[Anonym bruker]

Eller langt over snittet intelligent slik at han ikke "passer inn" sammen med sine jevnaldrende.

Google evnerike barn, og gå inn på lykkeligebarn.no.

Anonymous poster hash: 5f4c0...214

[Anonym bruker]

Hvis han selv er fornøyd med livet sitt ville jeg ikke problematisert dette her.

 

Ikke greit å være ung og merke at de nærmeste mener det er noe galt med deg.

 

Han er sikkert bra nok! Be mormor om å slappe av.

 

Anonymous poster hash: 2c606...66e

[Anonym bruker]

Smart gutt i begynnende pubertet. Ikke skaff ham en diagnose han ikke trenger.

 

Anonymous poster hash: 3fe30...43b

[Anonym bruker]

Alt kan sikker diagnostiseres om man gidder lete lenge og grundig nok, men hva er vitsen?

 

Anonymous poster hash: 2c13f...e3e

[Anonym bruker]

Nok verbale lærevansker?

 

Anonymous poster hash: 55af2...4aa

[Anonym bruker]

Gutten min har diagnosen Aspergers, og alt du beskriver er helt likt gutten min.

Vi fikk diagnostisert ham for å få mer forståelse og oppfølging på skolen. Han blir veldig innesluttet med mange mennesker rundt seg. Det kan misforstås som angst (eller sjenanse) men det er altså ikke det. Han klarer bare ikke å bearbeide og tolke så mange inntrykk på en gang, og trekker seg derfor inn i seg selv.

 

Hva om du leser deg grundig opp på Aspergers (anbefaler Asperger experts - de har noen meget gode videoer der de forklarer hva Aspergers er, og hva det IKKE er). Så kan du faktisk hjelpe gutten din med utgangspunkt i dette. Å hjelpe en med Aspergers handler jo mye om å bygge mye tillit, være en ekstremt god lytter på deres premisser, og skape trygge rammer og forventninger slik at de da kan øve seg på det de syns er vanskelig. Altså, noe de aller føeste barn har godt av uansett 😊 Lite vits i å få en diagnose om skolen ikke er problemet.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 041aa...cba

[SeverineSuveren]

Sett begrensninger på spilletid, fremfor å finne en diagnose. Høres ut som en helt normal unge.

[Anonym bruker]

at han er akkurat som veldig mange andre på sin alder men bør få begrenset spilltiden sin. 



ser sånne hver dag.  


Ingenting å rope diagnose for. 

Anonymous poster hash: fd07d...88f

[Anonym bruker]

Evnerik. Punktum.

 

Anonymous poster hash: d9d03...8f5

[Anonym bruker]

 

Eller langt over snittet intelligent slik at han ikke "passer inn" sammen med sine jevnaldrende.

Google evnerike barn, og gå inn på lykkeligebarn.no.

 

Anonymous poster hash: 5f4c0...214

Høres veldig lik ut min høy intelligente gutt.

Mine foreldre nevnte Asberger. Vi fikset utredning, og ingen diagnose bare høy iq.

 

Anonymous poster hash: 86ff3...2e0

[Anonym bruker]

Veldig populær egentlig, men ikke spesielt sosial

 

Liker mye alenetid, spiller som regel på data/Xbox

 

Misforstår ofte ting, og blir kanskje litt fort fornærmet (kun her hjemme, på skole/venner reagere han ikke slik)

 

Veldig(!) flink i enkelte fag, men liker ikke skole. Blir fort ukonsentrert og skravlete

 

Kan tulle og tøyse litt over streken av og til, men ofte mangler han forståelse for andres grenser. Mener aldri å være slem, og i følge læreren får han dårlig samvittighet så fort han skjønner at han har gått over streken. Veldig rask på å beklage seg og ville ordne opp.

 

Har altså problemer med å se hvor grensene går, og til tider må vi/lærer forklare nøyaktig helt klart hva som ble gjort feil, for ikke alltid han skjønner hvor han feilet.

 

Han er 13 år

 

Noen med tanker på om det kanskje kan være noe han trenger litt hjelp med? Tenker da kanskje retning Asperger (mildt?)

 

Anonymous poster hash: dd910...001

 

Tenker ikke aspergers (kun 1 av 400 har dette), det høres ut som han er innenfor normalvariasjonen selv om han ikke alltid har de beste sosiale antennene.

 

Han er populær, intelligent og litt innadvendt. Han vil modnes, og vil nok klare seg greit i livet akkurat slik han er.

Uttrykker han selv bekymring over det sosiale eller noe annet ved seg selv?

 

Anonymous poster hash: 7421f...6eb

[Anonym bruker]

Smart gutt i begynnende pubertet. Ikke skaff ham en diagnose han ikke trenger.

 

Anonymous poster hash: 3fe30...43b

 

Enig.

Barn som har utfordringer av en art som gjør det vanskelig for dem å leve gode liv, behøver hjelp.

For barn som fungerer godt nok totalt sett, vil en diagnose derimot kunne være til langt større hinder i livet, enn til hjelp.

 

Anonymous poster hash: 7421f...6eb