Kjærligheten forsvinner

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med min kjæreste i 2 år og vi har nettopp fått en datter sammen.

Kjæresten min er utrolig flink med hun og han er flink til alt hjemme. Han er egentlig drømmemannen, alt jeg er ute etter i en mann. Men jeg er ikke helt sikker på om følelsene er der lengre.. jeg er ikke tiltrukket av han og vi sklir mer og mer fra hverandre(sitter ikke i armkroken å ser film, susser ikke på hverandre så mye og bruker ikke tid til hverandre) ..

Spørsmålet mitt er, hva gjør jeg?

På en måte vil jeg gjøre slutt og på en annen måte kan jeg ikke forestille et liv uten han.. nå har vi jo barn sammen og alt liksom, så vil jo helst holde ut sammen hvis dere skjønner hva jeg mener?

 

Anonymous poster hash: 93450...054

[Anonym bruker]

"Utrolig flink med hun"? 

 

Synes det høres ut som om du bør vokse opp og få et litt mer modent syn på hva et forhold er. Det handler om å bygge et liv sammen, ikke å sitte i sofaen og susse. 

Anonymous poster hash: 649d6...544

[klg,2 boys now:)]

Tror nok bare forelskelsen er over,da kommer kjærligheten.for å oppleve den må man være voksen å forstå at ett forhold er ikke blomster og bier hele tiden

[Anonym bruker]

 

"Utrolig flink med hun"?

 

Synes det høres ut som om du bør vokse opp og få et litt mer modent syn på hva et forhold er. Det handler om å bygge et liv sammen, ikke å sitte i sofaen og susse.

 

Anonymous poster hash: 649d6...544

Signerer denne.

 

Anonymous poster hash: ccaff...c5f

[Anonym bruker]

Er det rart folk skiller seg..? "Han er drømmemannen, men følelsene er ikke helt tilstede"..??! Hør på deg selv da kvinnfolk! Hold på mannen din, gresset er IKKE grønnere noe annet sted.

 

Anonymous poster hash: 98bf0...3c2

[the amazing spidermamma]

Babytida er unntakstilstand. Det er ikke mye rom til overs til å være kjærester. Nå vet jeg ikke hvor lenge dere har hatt dette barnet, men kanskje dere trenger en kveld ute av huset sammen?

[Chr16]

Syns folk er veldig frekk i munnen her.. går an å vise litt forståelse å ikke bare angripe.. giddet litt tid å følg hjertet:)

[Anonym bruker]

Første barnet? Jeg var forelsket i 4 år før barnet kom. Over natta ble jeg overrumplet av morskjærlighet. Eller en ikkeseksuell forelskelse. Følelsene for mannen døde litt den dagen.

Totalt fokus på annet en kjæresteri. Følte jeg ikke trengte det. Og har egentlig ikke trengt det siden. Mannen er en fantastisk far, og verdens snilleste og mest gavmilde. Men det hjelper bare ikke. Får aldri tilbake slike følelser som jeg hadde.

 

Mistenker det er litt normalt

 

Anonymous poster hash: 80d0a...0aa

[Anonym bruker]

En forelskelse varer i 2 - 27 mnd sies det. Så ikke rart det går over .

 

Anonymous poster hash: 6753c...301

[Gjest Muji81]

Beklager, men å gjøre barnet deres til skilsmissebarn fordi du ønsker å oppleve en ny forelskelse er...egoistisk.

 

Lykken i et parforhold går drastisk ned de to første årene med småbarn. Dette burde vært allmennkunnskap, så ville muligens folk hatt mer realistiske forventninger til småbarnslivet.

 

Etter de to første årene så blir det for majoriteten bedre igjen.

[soleia]

Forelskelse er spesielt, og eg kan av og til sakne spenninga med den første forelskelsen.  Men når kvardagen kjem, så er ein slik tanke som "eg kan ikkje sjå for meg eit liv utan han" eit teikn på at det er kjærleik der, sjølv om ein er så oppteken med barn og livet for øvrig at ein ikkje har så mykje tid til kjærasteri lengre.  Men av og til kan det vere godt å ta seg tid til kvarandre og prøve å vere litt kjæraster att.  Kanskje de kan få barnevakt og gå ut og ete saman, eller gå på tur saman el.  Vi drog av og til attende til restauranten der vi hadde ein av våre første "deitar", og mimra litt.  (Heilt til den vart nedlagt)  Berre ein liten kveldstur saman, hand i hand, kan og vere fint.  Så om de har barnevakter tilgjengelege, om så berre for ein liten time, så benytt sjansen. 

Eller så kan ein stelle til ein romantisk middag etter at småtten er i seng.  Set av litt tid innimellom til å vere berre kjæraster.

[Anonym bruker]

Beklager, men å gjøre barnet deres til skilsmissebarn fordi du ønsker å oppleve en ny forelskelse er...egoistisk.

 

Lykken i et parforhold går drastisk ned de to første årene med småbarn. Dette burde vært allmennkunnskap, så ville muligens folk hatt mer realistiske forventninger til småbarnslivet.

 

Etter de to første årene så blir det for majoriteten bedre igjen.

Signerer denne. Det du gjør Hi er at du enten venter en stund og ser om dette bare er babytiden som legger en demper på ting, eller så bretter du opp armene og tar du med deg mannen i terapi eller finner på noe annet for å tenne litt gnister.

 

Og så må du kanskje senke forventningene bittelitt hva angår forhold. Livslange forhold er ikke himmel og skyer og adrenalinkick og sex dag ut og dag inn. Det er en forpliktelse og en dyp affære man ikke kaster på båten fordi "det ikke er så kult lengre".

 

Anonymous poster hash: 7d68d...fa7