Zoloft til 13-åring?

[Anonym bruker]

Jeg har en 13-åring som sliter med angst. Han har nå knapt vært på skolen på ett år. Noe usikkert hva som har vært fysisk sykdom og hva som har vært angst. Nå skal han midlertid i behandling for angst. Legen foreslo også Zoloft. Jeg er selv på aap pga psyken og har hele tiden tenkt at jeg vil holde meg unna medisiner. Da blir det litt feil å godta det for barnet mitt... Men er dette kanskje et tilfelle der jeg bør revurdere litt?

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

[Anonym bruker]

Kanskje du burde prøve det selv.. Tenk hvilken rollemodell du er for din sønn Urealistisk at han skal gå på skole hvis han har angst mens du forblir hjemme pga det samme

 

Anonymous poster hash: 74994...cb8

[Nyttårs barn]

Om en 13 åring ikke går på skoen grunnet angst, tenker jeg du bør prøve nær sagt alt.

[Anonym bruker]

Har selv en 14 åring som nå har begynt på medisiner mot angst og depresjon (som har kommet pga mobbing) Vi har fått løst mobbesituasjonen, og har et støtteapparat rundt oss. Men ble nødvendig å prøve medisiner etter nesten et år uten skole. Som en starthjelp.

Tenker at alt skal være gjort og prøvd for at barnet skal få det bra og få tilbake livet sitt.

Føler m dere og masse lykke til ❤

 

Anonymous poster hash: d4523...3a9

[Anonym bruker]

Kanskje du burde prøve det selv.. Tenk hvilken rollemodell du er for din sønn Urealistisk at han skal gå på skole hvis han har angst mens du forblir hjemme pga det samme

 

Anonymous poster hash: 74994...cb8

Jeg er ikke hjemme pga angst. Jeg skrev pga psyken. Jeg er vel det man kan kalle utbrent. Så jeg sitter ikke hjemme med angst og påvirker barnet mitt. Dessuten, om så hadde vært tilfelle så hadde jeg likevel ønsket å gjøre det jeg kunne for å få barnet mitt på skolen. Skolevegring er utrolig komplekst og det må man nesten forstå for å kunne gi et relevant svar.

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

[Anonym bruker]

Har selv en 14 åring som nå har begynt på medisiner mot angst og depresjon (som har kommet pga mobbing) Vi har fått løst mobbesituasjonen, og har et støtteapparat rundt oss. Men ble nødvendig å prøve medisiner etter nesten et år uten skole. Som en starthjelp.

Tenker at alt skal være gjort og prøvd for at barnet skal få det bra og få tilbake livet sitt.

Føler m dere og masse lykke til ❤

 

Anonymous poster hash: d4523...3a9

Takk for svar 💙 Veldig godt å høre fra noen med erfaring. Masse lykke til videre for dere. Syns forøvrig dere det var et vanskelig valg og har du merket noen bivirkninger eller noe på barnet ditt?

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

[Anonym bruker]

Takk for svar 💙 Veldig godt å høre fra noen med erfaring. Masse lykke til videre for dere. Syns forøvrig dere det var et vanskelig valg og har du merket noen bivirkninger eller noe på barnet ditt?

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

Takk 💙 Ja syns det var skremmende, men fikk god informasjon så valget var ikke så vanskelig. Verre å se sønnen slite i hverdagen.

Ang bivirkninger: han var veldig trøtt i noen dager sov masse. Har gått på medisiner i 3 mnd nå og har det bedre og sier det selv også. Har begynt å komme tilbake til den normale hverdagen igjen sakte men sikkert.

Men husk dette er ingen mirakelkur, det er fortsatt mye jobb som må gjøres, men medisinene kan være med å ta bort de verste toppene av angst. Heier på dere 💙

 

 

Anonymous poster hash: d4523...3a9

[Anonym bruker]

Jeg er ikke hjemme pga angst. Jeg skrev pga psyken. Jeg er vel det man kan kalle utbrent. Så jeg sitter ikke hjemme med angst og påvirker barnet mitt. Dessuten, om så hadde vært tilfelle så hadde jeg likevel ønsket å gjøre det jeg kunne for å få barnet mitt på skolen. Skolevegring er utrolig komplekst og det må man nesten forstå for å kunne gi et relevant svar.

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

Jeg har mye erfaring med skolevegring. Dessverre. Og at foreldre er en stor opprettholdende faktor er udiskutabelt.

 

Du trenger å være hjemme for å bli frisk. Hvorfor skulle ikke han mene at han trenger det samme?

 

Barn lærer mest av hva vi Gjør, ikke hva vi sier.

 

Så om han skal lære seg nye strategier så må du også gjøre det. Først, vil jeg påstå.

 

 

Anonymous poster hash: 74994...cb8

[Anonym bruker]

Jeg har mye erfaring med skolevegring. Dessverre. Og at foreldre er en stor opprettholdende faktor er udiskutabelt.

 

Du trenger å være hjemme for å bli frisk. Hvorfor skulle ikke han mene at han trenger det samme?

 

Barn lærer mest av hva vi Gjør, ikke hva vi sier.

 

Så om han skal lære seg nye strategier så må du også gjøre det. Først, vil jeg påstå.

 

 

Anonymous poster hash: 74994...cb8

I så tilfelle er vi dømt til et evig liv hjemme begge to. Sønnen hadde ikke vært én eneste time på skolen hvis jeg jobbet nå. Han trenger at jeg følger og henter han. Uansett, angst har han hatt i årevis, men det har gitt seg utslag på ulike måter. Dette er første gangen det går ut over skolen, og det har antakelig blitt slik pga høyt fravær etter fysisk sykdom.

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

[Anonym bruker]

I så tilfelle er vi dømt til et evig liv hjemme begge to. Sønnen hadde ikke vært én eneste time på skolen hvis jeg jobbet nå. Han trenger at jeg følger og henter han. Uansett, angst har han hatt i årevis, men det har gitt seg utslag på ulike måter. Dette er første gangen det går ut over skolen, og det har antakelig blitt slik pga høyt fravær etter fysisk sykdom.

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

Beklager hvis jeg virker krass..men tror det er familiedynamikk her som vil forhindre bedring for han. Alle dine argumenter kan han bruke, og samtidig så er du hans nærmeste rollemodell.

 

Å falle ut av skolen, eller å falle ut av arbeidslivet går definitivt i familier. Sosial arv :/

 

 

Anonymous poster hash: 74994...cb8

[Anonym bruker]

Beklager hvis jeg virker krass..men tror det er familiedynamikk her som vil forhindre bedring for han. Alle dine argumenter kan han bruke, og samtidig så er du hans nærmeste rollemodell.

 

Å falle ut av skolen, eller å falle ut av arbeidslivet går definitivt i familier. Sosial arv :/

 

 

Anonymous poster hash: 74994...cb8

Altså, jeg måtte også være hjemme når mitt barn hadde skolevegring. Jeg måtte tyne han opp om morgenen, og presse. Kom vi 09.30 så hadde han likevel møtt. Jeg måtte kjøre og hente, ordne gymbag, lage mat, ordne med nøkler, ja alt for å hjelpe gutten til en så enkel hverdag som mulig. Begrense depresjonen oppi det hele.

 

Hadde ikke gått med jobb! Pyton situasjon, men sånn var de åra.. Tvangen jeg utsatte han for gjorde at han ikke falt helt utenfor vennegjengen, kjempeviktig!

Han har selv sagt at hvis jeg hadde jobbet og "gitt opp", hadde han ligget mesteparten av ungdomsskolen i sengen. Hadde det vært positivt for ungen??

 

I dag er han en tilnærmet normal sunn ungdom med jobb han trives i og kjæreste.

 

Anonymous poster hash: 81ff2...474

[Anonym bruker]

Altså, jeg måtte også være hjemme når mitt barn hadde skolevegring. Jeg måtte tyne han opp om morgenen, og presse. Kom vi 09.30 så hadde han likevel møtt. Jeg måtte kjøre og hente, ordne gymbag, lage mat, ordne med nøkler, ja alt for å hjelpe gutten til en så enkel hverdag som mulig. Begrense depresjonen oppi det hele.

 

Hadde ikke gått med jobb! Pyton situasjon, men sånn var de åra.. Tvangen jeg utsatte han for gjorde at han ikke falt helt utenfor vennegjengen, kjempeviktig!

Han har selv sagt at hvis jeg hadde jobbet og "gitt opp", hadde han ligget mesteparten av ungdomsskolen i sengen. Hadde det vært positivt for ungen??

 

I dag er han en tilnærmet normal sunn ungdom med jobb han trives i og kjæreste.

 

Anonymous poster hash: 81ff2...474

Dessuten, BUP sa tydelig at de så på den som forventet at foreldre måtte slutte å jobbe i perioder - for å redde barnet sitt. Så jeg gjorde rett. De så dessverre nok av foreldre som ikke tok problemene seriøst og som ikke aksepterte at barnet kom først i en vanskelig periode.

 

Anonymous poster hash: 81ff2...474

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har en datter med selektiv mutisme. En slags angstlidelse. Vi fanget det heldigvis opp tidlig, ved 2 års alder, så medisiner har aldri vært et tema her, og håper selvsagt at vi slipper unna i tiden som kommer. Jeg er medlem i en gruppe på facebook med barn som lider av det samme, og hos alt for mange har dette aldri har blitt fanget opp/tatt på alvor. Flere av (barna til) medlemmene i gruppen har fått et nytt liv (eller rett og slett fått et liv) etter å ha startet opp på denne medisinen du nevner. Enkelte av dem er yngre enn 13 år. 

Når angsten er så ødeleggende og mye er prøvd uten varig bedring, må man nesten forsøke medisiner også. Det er jo ikke verre enn å bare slutte med dem hvis de ikke har ønsket virkning.

 

Anonymous poster hash: aed50...a88

[Anonym bruker]

 

Hei

Jeg har en datter med selektiv mutisme. En slags angstlidelse. Vi fanget det heldigvis opp tidlig, ved 2 års alder, så medisiner har aldri vært et tema her, og håper selvsagt at vi slipper unna i tiden som kommer. Jeg er medlem i en gruppe på facebook med barn som lider av det samme, og hos alt for mange har dette aldri har blitt fanget opp/tatt på alvor. Flere av (barna til) medlemmene i gruppen har fått et nytt liv (eller rett og slett fått et liv) etter å ha startet opp på denne medisinen du nevner. Enkelte av dem er yngre enn 13 år.

Når angsten er så ødeleggende og mye er prøvd uten varig bedring, må man nesten forsøke medisiner også. Det er jo ikke verre enn å bare slutte med dem hvis de ikke har ønsket virkning.

 

 

Anonymous poster hash: aed50...a88

Takk for svar! Så godt å høre slike erfaringer 😊 Jeg merker at sønnen sliter veldig når medelever snakker med han. Han vet aldri hva han skal svare og det blir bare korte ord som svar.

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

[Anonym bruker]

Beklager hvis jeg virker krass..men tror det er familiedynamikk her som vil forhindre bedring for han. Alle dine argumenter kan han bruke, og samtidig så er du hans nærmeste rollemodell.

 

Å falle ut av skolen, eller å falle ut av arbeidslivet går definitivt i familier. Sosial arv :/

 

 

Anonymous poster hash: 74994...cb8

Ikke krass, snarere ensporet. Naturligvis har du rett i at slikt går i arv i enkelte familier, men jeg må nok skuffe deg når vi ikke er en av dem. Alle i vår familie arbeider, og jeg selv både jobbet og gikk på skole inntil for 1,5 år siden. Empiri viser antakelig også at jeg burde skrevet betydelig dårligere grammatisk for å tilhøre en familie med sosiale vansker i generasjoner.

 

Både jeg og skolen ser på det som en veldig bra tilfeldighet at jeg er hjemme akkurat nå, slik at jeg kan følge opp barnet fullstendig. Det aller beste hadde selvsagt vært at jeg var helt frisk og dermed kunne gjort en enda litt bedre innsats, men da igjen hadde jeg jo vært bundet til jobben og barnet mitt hadde vært fullstendig tapt. Så det er hell i uhell at jeg ble sykemeldt da jeg ble det. Årsaken til at jeg skrev noe som helst om min tilstand var for å få frem mine grunnleggende holdninger til medisiner når det gjelder meg selv. Jeg tar knapt en paracet. Medisiner til barna har jeg aldri trengt å fundere over.

 

Anonymous poster hash: be76e...79c

[Anonym bruker]

Hvorfor har gutten utviklet denne angsten, er det mobbing inne i bildet?

Synes jeg hører om så mange ungdommer som sliter psykisk, det er skremmende.

Anonymous poster hash: 35067...587

[Anonym bruker]

 

Hvorfor har gutten utviklet denne angsten, er det mobbing inne i bildet?

Synes jeg hører om så mange ungdommer som sliter psykisk, det er skremmende.

 

Anonymous poster hash: 35067...587

Ikke mobbing. Men han har autisme. Han har det bra, men sliter selvsagt litt med tilleggsvansker som angst,blir fort sliten. Og skolearbeidet er vanskelig.

 

Anonymous poster hash: be76e...79c