Min mann - pappan til mine 3 små fine barn, han har endret atferd mot dem :(

[Anonym bruker]

Kvier meg for å skrive noe slikt... men må spør! 

Min mann, han har i all tid vært verdens beste pappa. Eldste barn er 13 år, så 10 år.... minste er 2 år. Tålmodig, grei og god på alle måter... 

-Men nå de siste 2-3 mnd har han blitt så forferdelig streng og urimelig mot de synes jeg. Jeg går flere ganger inn som en "buffer" mellom barn og far - jeg HATER det! Han forklarer at han synes ungene oppfører seg dårlig, og at han blir provosert over det. De er mest de 2 eldste han er værst mot. 

Dette trigger meg voldsomt! Jeg har hatt en stefar som har oppført seg veldig urimelig mot meg. Hele oppveksten! Jeg har aldri skjønt hvordan mamma kunne stå å se på han behandle meg så dårlig. Det er sårt til dags dato - jeg kommer aldri til å tilgi han for hvordan han var mot meg i oppveksten - og det vet han nok, selv om jeg aldri har sagt det til han direkte. 

Jeg har nå sagt til min mann om han ikke skjerper seg, så orker jeg ikke være kona hans! Jeg mister respekt for han! Jeg HATER at han behandler mine fine barn slik! Barn er ikke perfekte, de må få lov til å prøve og feile litt. Vi kan prate MED dem, ikke TIL dem synes jeg. 

Nei... flere som har det slik? Noen som har råd til hvordan man skal ordne dette? Som sagt, det her trugger meg enormt...begynner se min stefar i min mann - og det er KRISE!

Anonymous poster hash: 28b1a...a68

[Mostly Harmless]

Dere må nesten få klarhet i om det er du som overreagerer pga dine egne dårlige erfaringer, eller om mannen din virkelig behandler barna dårlig.

 

Har dere virkelig pratet sammen om hvordan dere vil håndtere barna nå når de begynner å vokse til, eller bare bruker dere hver deres taktikk mens dere irriterer dere over at den andre ikke følger opp? Både for streng og for ettergivende har sine ulemper.

[Anonym bruker]

 

Kvier meg for å skrive noe slikt... men må spør! 

 

Min mann, han har i all tid vært verdens beste pappa. Eldste barn er 13 år, så 10 år.... minste er 2 år. Tålmodig, grei og god på alle måter... 

 

-Men nå de siste 2-3 mnd har han blitt så forferdelig streng og urimelig mot de synes jeg. Jeg går flere ganger inn som en "buffer" mellom barn og far - jeg HATER det! Han forklarer at han synes ungene oppfører seg dårlig, og at han blir provosert over det. De er mest de 2 eldste han er værst mot. 

 

Dette trigger meg voldsomt! Jeg har hatt en stefar som har oppført seg veldig urimelig mot meg. Hele oppveksten! Jeg har aldri skjønt hvordan mamma kunne stå å se på han behandle meg så dårlig. Det er sårt til dags dato - jeg kommer aldri til å tilgi han for hvordan han var mot meg i oppveksten - og det vet han nok, selv om jeg aldri har sagt det til han direkte. 

 

Jeg har nå sagt til min mann om han ikke skjerper seg, så orker jeg ikke være kona hans! Jeg mister respekt for han! Jeg HATER at han behandler mine fine barn slik! Barn er ikke perfekte, de må få lov til å prøve og feile litt. Vi kan prate MED dem, ikke TIL dem synes jeg. 

 

Nei... flere som har det slik? Noen som har råd til hvordan man skal ordne dette? Som sagt, det her trugger meg enormt...begynner se min stefar i min mann - og det er KRISE!

 

Anonymous poster hash: 28b1a...a68

 

 

Dersom han plutselig skifter helt personlighet ville jeg ærlig talt vært mer bekymret for ham enn sint på ham. Altså, dersom han gjennom 12,5 år har vært en perfekt og tålmodig pappa og så plutselig blir gretten, urimelig osv, så hadde det blinket i en helt haug med varsellamper for meg. Er han annerledes på andre måter også, mot deg, annen familie osv? Eller bare barna? Er det andre ting som er ulikt?

 

Anonymous poster hash: 0fec4...caa

[Anonym bruker]

Høres ut som en mann som er sliten?

 

Anonymous poster hash: 2b26b...2ac

[Anonym bruker]

Hva tror du det er som gjør at han har skiftet personlighet da? Det er jo rart om det bare plutselig skjer over natta. Rus? Anabole steroider? Depresjon? Problemer på jobben? Det kan være mye som spiller inn her, og jeg ville prøvd å tenke over om det er andre aspekter ved livet som også har endret seg.

Anonymous poster hash: 8ac3c...8b7

[Anonym bruker]

Enig med de andre her. Har han skiftet "personlighet", eller kan det være at du trigges av at den eldste er i en alder hvor du minnes på din stefaren behandling?

 

Anonymous poster hash: d530d...6c2

[Gjest Antarctica]

Han har kanskje ikke "skiftet personlighet", men ungene har vokst. Å ha små unger er omtrent som å ha hund: det er stor glede over små ting, kjappe skift og umiddelbar reaksjon som gjelder - men det utfordrer ikke deg selv som forelder og menneske på samme vis. Det holder liksom å trøste og å minne om at det ikke er lov å slå.

 

Noen voksne (ofte menn, dessverre) har ikke flere virkemidler når de skal møte en 10-11-12-13-åring. Det krever mer, både intellektuelt og emosjonelt. For ikke å snakke om hvordan man håndterer en ungdom i puberteten.

 

Hva med et foreldrekurs - sammen?

[Anonym bruker]

HI her: 

Han mistrives på jobb. Er sliten. Han er mer "grei og god" mot meg enn noen gang.... 

 

Kjenner meg litt rådløs.... vi finner vel ut av det. 

Anonymous poster hash: 28b1a...a68

[Heihånåerdetjuligjen]

Ett råd Familievernkontoret!! Der gikk vi, og det angrer vi ikke ett sekund på! Bestill time i dag :-)

[Mostly Harmless]

 

HI her:

 

Han mistrives på jobb. Er sliten. Han er mer "grei og god" mot meg enn noen gang....

 

Kjenner meg litt rådløs.... vi finner vel ut av det.

 

Anonymous poster hash: 28b1a...a68

Han høres jo ut som en flott mann i utgangspunktet. Snakk skikkelig med ham, finn noen strategier dere kan enes om.

 

Vent med ultimatumene til du virkelig føler det er best å gå. Å slenge skilsmisse ut som en trussel hjelper ikke å få ham til å se konstruktivt på situasjonen.

[Anonym bruker]

 

HI her:

 

Han mistrives på jobb. Er sliten. Han er mer "grei og god" mot meg enn noen gang....

 

Kjenner meg litt rådløs.... vi finner vel ut av det.

 

Anonymous poster hash: 28b1a...a68

Problemer på jobb + slitenhet/ nedstemthet kan gjøre han mer irritabel og gi han kortere lunte enn tidligere? Hvordan oppfører barna seg når han kjefter da? De er så store at de tåler å bli snakket TIL altså.... så lenge han ikke er veldig urimelig og slem så tror jeg ikke de tar skade av det. Viktig for barn å føle at foreldre bestemmer også... ikke alltid prater og kommer frem til ting sammen.

 

Anonymous poster hash: 78bd7...442