Søsken som krangler hele tiden!

[Anonym bruker]

Hver ledige stund vi har vært sammen i helgen blir det krangling mellom ungene. Holder på å bli sprø av konstant gnåling og sutring om hvem som sa hva og hvem sin skyld ditt og datt. Stemningen blir så dårlig! Føler jeg har prøvd alle metoder, la de løse det selv, være megler og hjelpe til å løse konfliktene og også bare blitt sint selv og sagt rett ut at jeg orker ikke den j..... kranglingen! Ingenting hjelper, de er 9 og 11.

 

Hva funker hjemme hos deg?

Anonymous poster hash: 606da...b07

[Anonym bruker]

 

Hver ledige stund vi har vært sammen i helgen blir det krangling mellom ungene. Holder på å bli sprø av konstant gnåling og sutring om hvem som sa hva og hvem sin skyld ditt og datt. Stemningen blir så dårlig! Føler jeg har prøvd alle metoder, la de løse det selv, være megler og hjelpe til å løse konfliktene og også bare blitt sint selv og sagt rett ut at jeg orker ikke den j..... kranglingen! Ingenting hjelper, de er 9 og 11.

 

Hva funker hjemme hos deg?

 

Anonymous poster hash: 606da...b07

Velkommen i klubben....har ingen konkrete råd, bare masse forståelse. Her er barna 6 og 9 år.

 

Det som hjelper litt her er å gå ut, dra på tur sammen - gjøre noe fysisk. De blir spesielt kranglete av å være inne. Jeg har født 2 ute-barn.

 

Men for all del....de kan godt krige om en og samme kongle i skogen også de😯😯

 

 

Anonymous poster hash: 48d40...02e

[Anonym bruker]

Trøster meg med noe jeg leste en gang for lenge siden. Søsken som krangler er søsken som er trygge på hverandre.   De vet hvor de har den andre og de vet at de ikke mister den andre samme hvor "ille" det blir..

 

Mine er 13 og 9, og det er så ille at jeg stikker av noen gang. Rett og slett. Jogger meg en tur uten å si mer enn " ha det" slik at de får med seg at jeg drar ut.....

 

Himmelrik når den ene er på overnatting til venner og vi har bare en....

 

Blir bedre med alderen sier de, men før begge er sånn 20ish, så ser jeg ikke at det kan skje...7år til første og 11 år til minste er der...... Håper huset står til da

Anonymous poster hash: 3ec1b...a80

[Anonym bruker]

 

Trøster meg med noe jeg leste en gang for lenge siden. Søsken som krangler er søsken som er trygge på hverandre. De vet hvor de har den andre og de vet at de ikke mister den andre samme hvor "ille" det blir..

 

Mine er 13 og 9, og det er så ille at jeg stikker av noen gang. Rett og slett. Jogger meg en tur uten å si mer enn " ha det" slik at de får med seg at jeg drar ut.....

 

Himmelrik når den ene er på overnatting til venner og vi har bare en....

 

Blir bedre med alderen sier de, men før begge er sånn 20ish, så ser jeg ikke at det kan skje...7år til første og 11 år til minste er der...... Håper huset står til da

 

Anonymous poster hash: 3ec1b...a80

Det trøster jeg meg med også når det blåser hardt vær her😞

 

 

 

Anonymous poster hash: 48d40...02e

[Anonym bruker]

Jeg sluttet å krangle (sloss) med søsteren min da jeg var 12 år... Så var det et par år med silent treatment når jeg var sint, og først da jeg flyttet ut som 16-åring ble vi venner ;-)

Det fantes dager det vi kunne være sammen også, så klart.

 

Har selv to med to år mellom. De krangler så busta fyker, og det er lillesøster som er verst 😂 Ingen gode råd, bare masse forståelse her i fra.

 

Anonymous poster hash: 337ab...653

[Anonym bruker]

Har to slike her i hus også. De er som to ustabile tikkende bomber som eksploderer støtt og stadig, det hjelper heller ikke at eldste akkurat har kommet midt i fjortisalderen.

 

Men, jeg vet at når de er hjemme alene så er de perlevenner. De hjelper hverandre, finner på ting sammen eller er i hvert sitt rom, lager mat sammen eller til hverandre. Er det uenigheter ringer de meg for å diskutere over tlf istede for å krangle, er ikke jeg tilgjengelig på tlf ringer de mormor. Problemet løst og de er venner igjen. Det er ikke den kranglingen som er når vi er hjemme. Jeg kan stå på utside av huset og høre ungene har det gøy sammen, såfort jeg går inn døra eksploderer bomba igjen. Så det er nok ett tegn på at de er veldig trygge på hverandre og her i huset.

Noen ganger kan jeg stønne oppgitt og si jeg er så sliten i hodet av den kranglingen at nå må de stoppe litt om ikke eksploderer hodet mitt. Da ler de litt og stopper. Det virker, men jeg kan ikke bruke det for mye.

 

Min mor sa til meg og min søster når vi var mindre: såfremt jeg ikke må ringe sykebilen skal jeg ikke høre noen klaging eller syting når dere sloss.

Vi sloss nemlig så busta føyk, igrunn konstant når foreldrene våre var hjemme. Mamm kunne skreve over oss om vi sloss midt på stuegulvet. Hun kom nok til ett pungt der hun bare gav opp, og når vi aldri ble skadet mer enn noen blåmerker og alltid var venner igjen etter slossingen var ferdig så fikk hun bare lukke pyne og ører for oss. Vi sloss bare for å sloss, samme hvem som vant eller om noen vant.

Så jeg har begynt å bli litt lik som min mor. Overse kranlingen dere og kun gripe inn om det blri for mye. Jeg vet de er gode venner og de ikke oppfører seg slik når det er andre p besøk eller utnfor huset. Det er nok muligens noe de trenger for å vokse opp. De trenger nok å herdes litt.

 

Min manns to barn var litt slik før, men så begynte mine og de sluttet. De har klaget over at de to andre krangler så mye, men det morsomme er at de er akkurat like hos moren. Der flyr de på hverrandre så fort de komme innenfor dørene. Her kan det virke som det holder å se og høre på de andre. Mulig de ser hvor teit det er, men glemmer hvor teit det er når de kommer til morn.

 

Anonymous poster hash: 42c3f...c06

[Anonym bruker]

Følger tråden for å ta i mot tips, her prøver jeg å la dem ordne opp mye selv men problemet er at minste ofte lugger og slår og da må jeg jo gripe inn. De er bare 3 og 5 år. Så lei av den slåingen hans håper det gir seg snart. Som regel må han ta seg en pause på rommet hvis han slår, fjerner han fra oss andre, mulig det er feil metode...Han sier unnskyld etterpå og at han ikke skal gjøre det mer men det varer bare til neste krangel med storesøster.... uansett dem evige sutringen og kranglingen: han gjorde det, hun sa det, jeg hadde den først osv..blir gal mange ganger.

 

Anonymous poster hash: a5d8d...e85

[Anonym bruker]

Her i huset er de enten sultne,eller de kjeder seg når de krangler,eller de mangler utfordringer. Løsninger er å spise eller så de blir splittet. Den ene blir sendt til besteforeldre eller går tur alene med en av foreldrene. Eller så blir det lego.

 

Anonymous poster hash: 05cfa...98c

[Anonym bruker]

HI her. Takk for mye forståelse, skjønner at dette er et mer vanlig problem enn jeg trodde!

Anonymous poster hash: 606da...b07