Er jeg unormal?

[Anonym bruker]

Fødte for 7 uker siden. Har siden da gjort ALT med baby. Mannen tilbyr seg, men jeg sier nei. Han har skiftet 1 eller 2 bleier. Jeg står opp hver 2. time ukedag som helg med baby. Vasker alle flaskene selv fordi jeg har gitt beskjed jeg vil det. Jeg klarer ikke slippe kontrollen.... mannen vil gjerne være mer delaktig. Jeg ønsker bare være med baby hele tiden. Føler andre slipper mannen på tur med baby med en gang Osv. Hva er det med meg 😩

 

Anonymous poster hash: 50276...8fe

[Anonym bruker]

Du er i hormontåka.

Slipp han til likevel. Babyen er også fars avkom...

 

Anonymous poster hash: fd7ea...53b

[Anonym bruker]

Noe av det beste du kan gi barnet ditt er at du og mannen din har ett godt forhold. Ved at du overtar alt ansvar med den lille, fratar du mannen din muligheten til å knytte seg til den lille. Det er nok hormoner som spiller inn her, og det er godt at du er bevisst på at dette ikke er bra og sikkert ønsker å endre på det. Han bør få være delaktig slik at han kan ha mulighet til å få ett godt forhold til barnet sitt. Mor og far tenker ikke alltid like om hvordan ting bør gjøres, og det er bare bra:)

 

Anonymous poster hash: 22b64...bb7

[Anonym bruker]

Slipp han til selv om du ikke vil. Fight your instincts!

 

Anonymous poster hash: 8b50e...333

[Anonym bruker]

Nei jeg tror ikke du er unormal (selv om jeg var helt motsatt selv), men bra er det ikke likevel. Du bør prøve å slippe ham til, både for hans, barnets og din egen del.

 

Det kan komme en tid da du ikke lenger vil/kan være sammen med barnet hele tiden, og da er det fint å vite at faren kjenner barnet og dets behov like godt som deg og kan ta godt vare på det. Så slipper du å gi ørten instruksjoner og f.eks. ligge på sykehuset og bekymre deg for om faren takler dette og om det er noe du har glemt å si, samtidig som du har smerter etter en operasjon eller ligger der med deres nyfødte barn nr 2.

Anonymous poster hash: a4275...754

[Anonym bruker]

Du er faktisk ufyselig mot pappaen!

 

Når skal han bli kjent med ungen?

 

 

OG har du tenkt til å ta absolutt alt arbeidet med barnet til det flytter ut? Hvis ikke, så foreslår jeg at du slipper ham til nå. Menn gjør kanskje ting på sin egen måte (altså ikke lik vår), men så lenge det ikke utsetter barnet for fare, så er det ikke noe problem!

Anonymous poster hash: aa559...f06

[Anonym bruker]

Hvordan hadde du følt det om mannen din fratok deg muligheten til å være med barnet ditt på samme måte? Hadde jeg vært han så hadde jeg aldri tilgitt deg for å ha fratatt meg muligheten for tilknytning.

 

Enten er du en dritt, eller så må du søke hjelp hos profesjonelle.

 

Anonymous poster hash: 16310...fa7

[*Miss Marple*]

Du fratar både barnet og mannen din muligheten til tilknytning i den medt sårbare tiden, så om du ikke er unormal er du ihvertfall korttenkt og egoistisk.

 

Det kan være skummelt å gi fra seg kontrollen, man føler kanskje at det kun er mamma som tolker signalene og som vet best, men det er faktisk veldig viktig at far og barn også får finne sin måte.

 

Hva sier far til dette da?

 

Om du føler det er umulig å gi slipp må du søke hjelp, gjerne fra helsesøster.

[Anonym bruker]

hvis barnefar er inkompetent skjønner jeg instinktene, men hvis ikke bør du vise han og slippe litt til. Ikke alltid like enkelt, men barnet bør knytte bånd til begge.

 

Anonymous poster hash: 65b38...4a3