Er det så urimelig av meg? Ang soverom...

[Anonym bruker]

Vi skal flytte inn i et nytt hus om noen uker. Det er tre soverom oppe og et nede. (Er to etg). Eldste har sagt han vil sove nede, men mannen insisterer på at der skal vi foreldre ha vårt soverom. Jeg vil ha rom oppe, fordi yngste kommer inn til oss om natta og nest yngste er veldig ofte redd på kveld/natt og kan plutselig begynne å gråte av redsel midt på natta. Han påstår "alle" gjør det da sånn! Lar barna sove i en etasje og voksne i en annen etasje.

 

Jeg bryr meg fint lite om hva andre gjør, jeg vil ha trygge barn!

 

Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: 16517...1bf

[Anonym bruker]

Er nok enig med deg der!

Anonymous poster hash: decc0...bb7

[Anonym bruker]

Enig med deg. Og jeg ville aldri hatt soverommet i første etasje uansett, soverom "skal" være i andre etasje så sant huset har flere etasjer:p 

Anonymous poster hash: c6278...eb6

[Anonym bruker]

Her sover vi alle oppe, selv om det er et soverom nede. Slik blir det til barna er trygge nok til å sove "alene". 

Anonymous poster hash: f2beb...14f

[Anonym bruker]

Ville sovet i nærheten av de minste. Både fordi de våkner innimellom og fordi jeg vil være nær ved evt brann.

 

Anonymous poster hash: 2bb4e...aa8

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort som mannen jeg da. Kjipt å ha barn i ulike etasjer, og i forhold til lyder, leggetider osv er set greit at foreldrene sover nede når resten sover oppe.

 

Vandring om natten kan dere forsøke å vende minstemann av med. Kanskje det til og med gir seg av seg selv når dere er en etasje under. Hvis nest yngste er redd så må dere vel uansett opp om natten. Spiller det da noen rolle om du må gå bortover gangen eller opp trappen?

 

Anonymous poster hash: bb4f5...aba

[Anonym bruker]

Jeg vil ha barna i samme etasje som oss så lenge som mulig, så vi bygget hus med alle 4 soverom i samme etasje.

Bodde en periode i hus der et av soverommene var i 1. etasje mens de to andre på loftet, bl a det største, så da lå vi og det minste barnet oppe og eldste nede, Det var jeg langt i fra komfortabel med, men eldste kom stort sett opp til oss hver natt, så han løste situasjonen sånn sett. Var lysten på å ha barna på samme rom, men yngste var så urolig på natta at det ikke ville fungert.

Anonymous poster hash: b5752...c3c

[Anonym bruker]

Har samme romplasseriforsom dere og vi har fordelt de som mannen din.

Den som står opp kan fort gå ned et etasje, samtidig så kanskje det blir litt mer ork slik at barnet heller velger å tilbringe hele natta i egen seng.

 

Anonymous poster hash: 8bb92...6f0

[Anonym bruker]

Spør mannen din hva som er viktigst for ham - å gjøre slik "alle" gjør, eller gjøre det som gjør barna deres trygghetsfølelse om natten?

 

Det er bare ett svar han bør gi til akkurat det...

Anonymous poster hash: 67504...baa

[Anonym bruker]

 

Spør mannen din hva som er viktigst for ham - å gjøre slik "alle" gjør, eller gjøre det som gjør barna deres trygghetsfølelse om natten?

 

Det er bare ett svar han bør gi til akkurat det...

 

Anonymous poster hash: 67504...baa

 

 

En ting til. Du kan jo bli enig med mannen og eldste om at når alle barna sover gjennom nettene og er trygge på natten så må eldste flytte opp og dere flytter ned. Da vil dere ha alle barna i en etasje fremover, mens dere de første årene er delt. Kompromiss.

 

Anonymous poster hash: 67504...baa

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Vil presisere at det er ikke fordi det er styr å gå opp trappen om natta når de er redd, dette handler om at barna føler seg tryggere når de vet foreldrene er i rommet ved siden av og ikke en etasje ned. Jeg vil gjerne høre de om natta også.

 

Eldste var veldig kjapt ute med å si han ville sove nede. Han er 12, så det er jeg komfortabel med. Mannen har ikke noen argument for å ta det soverommet engang..

 

Anonymous poster hash: 16517...1bf

[Anonym bruker]

 

En ting til. Du kan jo bli enig med mannen og eldste om at når alle barna sover gjennom nettene og er trygge på natten så må eldste flytte opp og dere flytter ned. Da vil dere ha alle barna i en etasje fremover, mens dere de første årene er delt. Kompromiss.

 

Anonymous poster hash: 67504...baa

Nå kommer det nok flere barn til før den tid, så det kan ta noen år

 

Anonymous poster hash: 16517...1bf

[Anonym bruker]

Nå kommer det nok flere barn til før den tid, så det kan ta noen år

 

Anonymous poster hash: 16517...1bf

 

Likevel et godt "forhandlingskort" overfor mannen

 

Men spør ham det jeg skrev over.

 

Anonymous poster hash: 67504...baa

[Anonym bruker]

Jeg hadde absolutt gjort det slik du ønsker.

 

Anonymous poster hash: 56b9e...064

[nasse nøffen]

Hvis det nede ikke forstyrrer dere den dagen ungene kan stå opp selv, så ville jeg lagt nede. Hvis ikke, så er det veldig dumt å ha soverom i nærheten av stue

[Anonym bruker]

Viktigste kriterie når vi flyttet sist var at huset skulle ha soverom til alle i samme etg.

 

Anonymous poster hash: 113be...950

[Anonym bruker]

La tolvåringen få rom på egen etasje. Det er tid for litt privatliv når man kommer i den alderen.

 

Anonymous poster hash: 36d51...555

[Anonym bruker]

Her er din løsning den beste for alle. Det er jo det alle i familien vil, unntatt mannen din.

 

Anonymous poster hash: d6ad5...911

[Anonym bruker]

Jeg vil ha og har soverom i samme etasje som ungene så klar. Trenger å holde kontakt og kontroll. Minste er seks nå. Helt uaktuelt å sove lenger unna så jeg ikke hører om det er noe. Vi har soverom i samme etasje og døren på gløtt.

Har aldri hørt om noen som fjerner seg fra ungene om natten og sover i egen etasje. Det som er vanlig er at man gir de eldste ungene en etasje for seg selv siden de etterhvert blir store og trenger litt privatliv når de har overnatting og slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: da4b5...bac

[klg,2 boys now:)]

I forhold til brann bør de ungene som ikke greier å komme seg ut selv være lett tilgjengelig.

Hadde vært helt uaktuelt å vært i en annen etasje

[Hjertefru]

Tror ikke mannen din har rett i det nei. Da må i tilfelle barna bære ganske store.

Det vanlige er nok at mindre barn sover i nærheten av foreldrene. Det har med generell trygghetsfølelse å gjøre samt ikke minst hvis noe uforutsett skjer. Brann fex.

Enig med deg, kjekt for eldste med litt privatliv nede. Han ønsker det jo selv også.

Hadde stått på mitt.