Klarer ikke å kutte ham ut....

[Anonym bruker]

Og ironisk nok, all form for kjeft virker mot sin hensikt. Har en betrodd venninne som gir meg det glatte lag støtt og stadig.

Jeg har en elsker. Vi innledet vårt forhold da jeg og mannen hadde en dårlig periode. Vi jobbet oss forsåvidt gjennom det men jeg klarer fortsatt ikke å kutte ut elskeren min. Vi har forsåvidt ikke sex lengre, kanskje mest fordi vi ikke har mulighet, men vi sender søte meldinger, treffes, kliner og holder hender. Han sier han er forelsket i meg, og jeg sier også det selv om jeg kanskje tror jeg vel så mye er forelsket i forelskelsen i seg selv.

Han er også gift.

Jeg orker ikke tanken på livet uten ham som på mange måter har blitt min beste venn også. Samtidig som jeg ikke vil skilles fra barnas far.

Hvordan finner jeg balansen..?

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

[Anonym bruker]

Balanse? Du må jo kutte ut en av de Iallefall! Ha litt respekt for mannen du er gift med.

 

Anonymous poster hash: bb743...871

[Anonym bruker]

Hva mener du med at du vil finne balanse?

 

Du må rett og slett bestemme deg for hva du vil ha mest.

Være elskerinnen til en gift mann? Eller mannen din og familien din hvor barna dine har ett hjem?

 

Du VET at selv om du og elskeren ikke har blitt oppdaget så langt, så er det absolutt en risiko for at dere blir oppdaget. Og jo lengre tid du roter med elskeren, jo større blir sjansen for å bli oppdaget.

 

Du og mannen har slitt tidligere - tror du forholdet kunne blitt reddet hvis det ble avslørt at du er utro?

Er du villig til å ta sjansen?

 

Dette går ikke på å "ikke greie", dette går på å ville ha i pose og sekk og ville ha alt. Du tenker egoistisk og driter i at du kommer til å såre barna dine og mannen din.

Om mannen og barna dine er viktige nok for deg, da greier du fint å gjøre det helt slutt med elskeren.

Problemet ditt er at du ikke vil og ikke er villig til å gi fra deg godteposen.

 

Vær ærlig med deg selv. Du er egoistisk og vil ikke gi slipp på elskeren. Du bryr deg ikke om du sårer mannen og barna dine.

 

Anonymous poster hash: 94c95...fb7

[Anonym bruker]

Synes du skal tenke lenge og hardt på hva du hadde følt om du fant ut at mannen din gjorde det samme mot deg.

Anonymous poster hash: 22c55...eb7

[Anonym bruker]

Har det på samme måte! Elsker mannen min, men jeg er så sykt forelsket og vi har noe spesielt sammen!

 

Anonymous poster hash: fd49f...5a6

[Anonym bruker]

Vi er vel egentlig ikke skapt bare for å elske en. Burde vel få elsket så mange man vil ....

 

Anonymous poster hash: 78253...7f8

[Anonym bruker]

Vi er vel egentlig ikke skapt bare for å elske en. Burde vel få elsket så mange man vil ....

 

Anonymous poster hash: 78253...7f8

 

Helt greit det for de som ønsker det, men da må man også finne seg en partner som har samme ønsker og sørge for at begge er enige om premissene for forholdet før det blir alvorlig.

 

Hi og den andre anonyme her bør ta et valg om hvem de ønsker å leve med - eller sjanse på å være ærlige med mennene og håpe på at mennene deres forstår deres behov for å ha en annen mann på si.

 

Å gå bak ryggen på mannen er bare feigt og forferdelig stygt.

 

Anonymous poster hash: 94c95...fb7

[Anonym bruker]

Sett av en time eller to. Så leser du alle trådene her inne som omhandler brudd, samvær etc. 

 

Også bestemmer du deg, hva er viktigst? Familien eller denne mannen? Om det er mannen så ha respekt for deg selv og din mann og fortell og gå. Velger du familien så kutter du han helt ut. Om du så skulle ha behov for å "sprekke" les om igjen trådene her som omhandler samvær, stemødre, stebarn etc.

Anonymous poster hash: efb16...489

[MammantilNurket]

Du kommer ikke til å klare å kutte ham ut.

Du er avhengig. Deres forhold vil fortsette helt til dere blir tatt grundig på sengen (bokstavlig talt). Utroskap blir _alltid_ oppdaget. I tillegg til din forsmådde mann får du hans rasende kone på nakken. Er du riktig uheldig har hun en stor kontaktflate og venner på de riktige stedene. Historien kommer ut og det blir skandale. Du blir stemplet som Jessheims (fyll inn stedet som passer) femme fatale og skjøge, dernest et sosialt utskudd. I løpet av kort tid vil "alle" få vite hva dere har drevet med og det blir veldig ubehagelig. Har du store barn? De kommer på et tidspunkt til å få vite om dine eskapader ... og det blir også sikkert ganske ugreit.

[Anonym bruker]

Du kommer ikke til å klare å kutte ham ut.

Du er avhengig. Deres forhold vil fortsette helt til dere blir tatt grundig på sengen (bokstavlig talt). Utroskap blir _alltid_ oppdaget. I tillegg til din forsmådde mann får du hans rasende kone på nakken. Er du riktig uheldig har hun en stor kontaktflate og venner på de riktige stedene. Historien kommer ut og det blir skandale. Du blir stemplet som Jessheims (fyll inn stedet som passer) femme fatale og skjøge, dernest et sosialt utskudd. I løpet av kort tid vil "alle" få vite hva dere har drevet med og det blir veldig ubehagelig. Har du store barn? De kommer på et tidspunkt til å få vite om dine eskapader ... og det blir også sikkert ganske ugreit.

At utroskap alltid blir oppdaget er svada. Rett og slett svada.

 

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

[Anonym bruker]

At utroskap alltid blir oppdaget er svada. Rett og slett svada.

 

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

Svada nei, min mann tror ikke at jeg vet men det gjør jeg, venter bare på og finne rett tid og måte for og konfrontere han.

Han lever lykkelig uvitende om alt jeg vet, jeg er veldig flink til og smile.

 

Anonymous poster hash: ed280...deb

[Anonym bruker]

Svada nei, min mann tror ikke at jeg vet men det gjør jeg, venter bare på og finne rett tid og måte for og konfrontere han.

Han lever lykkelig uvitende om alt jeg vet, jeg er veldig flink til og smile.

 

Anonymous poster hash: ed280...deb

At du vet men ikke vil konfrontere han er ikke ensbetydende med at det alltid kommer frem.

 

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

[Anonym bruker]

At du vet men ikke vil konfrontere han er ikke ensbetydende med at det alltid kommer frem.

 

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

Det kommet alltid frem, ingen klarer og skule slikt hele livet, noen vill finne det ut og ektefellen vill få vite før eller siden.

 

Anonymous poster hash: ed280...deb

[Superdolly]

At utroskap alltid blir oppdaget er svada. Rett og slett svada.

 

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

Men da er jo ikke dette noe problem for deg? Du kan lyve og bedra så lenge du vil, for DU kommer ikke til å bli oppdaget. Og utroskap, løgn og bedrag er selvsagt helt greit så lenge ingen oppdager det, ikke sant?

[Anonym bruker]

Det kommet alltid frem, ingen klarer og skule slikt hele livet, noen vill finne det ut og ektefellen vill få vite før eller siden.

 

Anonymous poster hash: ed280...deb

Det er faktisk ikke sant. Med tiden svinner tanker og følelser rundt hva man har gjort, og har man i utgangspunktet samvittighet til å være utro så er det ingen grunn til at man 20 år senere skulle få et intenst behov for å betro seg.

Folk klarer å gå i graven med hemmeligheter om drap, så litt pulings på si skulle nok heller ikke være noen utfordring å holde på 😜

 

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

[Anonym bruker]

At utroskap alltid blir oppdaget er svada. Rett og slett svada.

 

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

 

Hva mener du med dette, Hi?

 

Du startet en tråd her inne hvor du forteller at du er utro, at du og mannen din hadde det veldig vanskelig i forholdet, men at dere har jobbet med forholdet og fått det bra igjen nå, men at du likevel ønsker å beholde elskeren din og "finne balansen".

Jeg har også spurt deg tidligere - hva mener du med at du vil finne balansen?

 

Når du nå sier at ikke all utroskap blir oppdaget, så har du forsåvidt rett i det. Men det er flere som blir oppdaget enn som ikke blir det. Sier du nå at du ønsker å ta sjansen på å ikke bli oppdaget?

I så fall sier du også at du driter i om du splitter familien din, sårer mannen din og barna dine. Du vet risikoen, og likevel så driter du i det, du har bare bestemt deg for at du vil ha i pose og sekk uansett hva det vil koste de du er (?) glad i.

 

Innrøm det, du vil ikke kutte ut elskeren, det er ikke det at du ikke greier å kutte ham ut.

Innrøm at du driter i om du splitter familien din.

Innrøm at du kanskje egentlig ønsker å bli avslørt slik at du slipper å ta valget.

 

Anonymous poster hash: 94c95...fb7

[Anonym bruker]

Og ironisk nok, all form for kjeft virker mot sin hensikt. Har en betrodd venninne som gir meg det glatte lag støtt og stadig.

Jeg har en elsker. Vi innledet vårt forhold da jeg og mannen hadde en dårlig periode. Vi jobbet oss forsåvidt gjennom det men jeg klarer fortsatt ikke å kutte ut elskeren min. Vi har forsåvidt ikke sex lengre, kanskje mest fordi vi ikke har mulighet, men vi sender søte meldinger, treffes, kliner og holder hender. Han sier han er forelsket i meg, og jeg sier også det selv om jeg kanskje tror jeg vel så mye er forelsket i forelskelsen i seg selv.

Han er også gift.

Jeg orker ikke tanken på livet uten ham som på mange måter har blitt min beste venn også. Samtidig som jeg ikke vil skilles fra barnas far.

Hvordan finner jeg balansen..?

 

Anonymous poster hash: 89685...f33

 

Balanse? Det finnes ingen balanse. Ingen kan ha to kjærester, såfremt dere ikke er enig i det. En dag blir også forholdet ditt med elskeren drittkjedelig, ungene dine har to hjem, du har kanskje til og med "stebarn"? Så blir det "mine dine, våre problemer" med sure ekser på kjøpet i tillegg. Forholdet ditt med din nåværende samboer blir kanskje elendig hvis han finner ut av utroskapen, og han kan gjøre seg vanskelig å samarbeide med, ift barna og samvær. Ja.. Kos deg. Håper alt det der er verdt for litt pulings og klining. 

 

Anonymous poster hash: 3490c...7e0

[Anonym bruker]

Vet du hva...denne mannen er IKKE din beste venn, han er en kjæreste. Deres forhold er full av betingelser som ligger utenfor vennskapsdefinisjonen. Det kommer tydelig frem at dere ikke har et platonisk forhold på tross av fravær av sex.Du har nå i pose og sekk..et ekte dobbeltliv...og i lengden går det ikke, fordi du ender opp med å være fraværende i begge livssituasjonene dine. Ta et valg selv NÅ, og ikke la det at den ene finner ut om den andre bestemme hva og hvordan du skal leve. Du har en unik mulighet til å kunne velge, den muligheten vil du ikke ha for alltid. Bestem deg. Lykke til!

Anonymous poster hash: 35c63...793

[Anonym bruker]

Det er fælt å være forelsket og 'avhengig' av han. Det er en fantastisk boble og veldig spesielt å ha sånne treff der man er alene og fokusert på hverandre. Jeg vet hvor godt det føles, og jeg unner alle å ha det så bra. Men til rett tid.

Dere har ingen fremtid, tro meg. Jeg gikk fra mannen for elskeren, og det varte ikke lenge. Jeg klarte ikke leve med mine valg. Jeg så heller ikke noen fremtid med et så komplisert liv som jeg hadde skapt. Vi var like forelsket, men etter hvert dukket samvittigheten opp. Brudd av feil grunn slår tilbake på deg; du skjønner at man drar ikke fra en mann fordi man elsker en annen. Det dreper deg innvendig.

Beklager, men du MÅ kutte han ut. Så finner du ut av forholdet med mannen din. Så, om dere går fra hversndre, vil du finne din sanne kjærlighet etterpå, enten det er elskeren din eller noen sndre. Jeg lover deg.

Lykke til, og klem. Du må nok knuse både ditt og hans hjerte, men i det lange løp er det best for alle.

 

Anonymous poster hash: 4cf02...24a