16 åring med angst, blir bare verre og verre...

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke mine arme råd lenger... 16 åringen har ikke vært på skolen i hele høst, klarer ikke være med venner eller dra på trening. Ligger bare hjemme i fosterstilling lammet av angst 😭 Får oppfølging av spesialhelsetjenesten og et helt team på skolen likevel blir det verre og verre for hver dag... 16 åringen er ikke syk nok til å legges inn, men fungerer ikke på noen arenaer. jeg er så fortvilet at jeg ikke holder det ut! Det er så vondt og grusomt og jeg er så bekymret at jeg ikke sover om nettene 😭

Noe med erfaringer? 16 åringen skulle nok vært innlagt og fått oppfølging av fagfolk 24/7 men er visst ikke syk nok... dagene går og 16 åringen har ikke vært ute av døren på uker/måneder 😭

 

Anonymous poster hash: 865ef...290

[nasse nøffen]

Hvilken oppfølging får hun?

[Anonym bruker]

Psykolog, BUP, medikamenter fra fastlege, team på skolen med helsesøster, rådgiver, lærerer etc som prøver å få 16 åringen i gang på skolen. Ingenting hjelper! 16 åringen begynte på videregående i høst og har vært i klassen èn gang! 16 åringen svarer rett ut at det ikke er tanker om å ta eget liv, men kommer med utsagn om "å bare ville gi opp" daglig. Er et kjempetalent innenfor sin idrett og har faller helt ut der også.

Hi

 

Anonymous poster hash: 865ef...290

[Fandens Oldemor]

Forstår veldig godt at du blir fortvilt. Du kan i alle fall vite om at dere ikke er alene, dere er dessverre mange i samme situasjon.

 

Hvis jeg var deg, hadde jeg antageligvis mast noe helt vanvittig på den innleggelsen. Det er jo dessverre sånn det er her i Norge; vil man ha noe fra helsevesenet er det kun mas som nytter.

 

Ellers ville jeg pushet det sosiale mer enn skole. Fagene vil være der bestandig, men hun er bare ungdom én gang.

[Anonym bruker]

Jeg har en 13-åring som knapt har vært på skolen på ett år. Det er virkelig vanskelig! Det begynte med utmattelse og magesmerter for et år siden. Da var han nok fysisk syk og fikk mye fravær. Energien kom tilbake, men det var fortsatt mageproblemer. Nå er vi der at jeg ikke aner om mageproblemene er tilknyttet angst eller noe annet. Men endelig skal han få behandling for angst. Ppt og bup har gjort ufattelig lite i denne saken. De vil bare avvente.

 

Sønnen begynte på ungdomsskolen nå i høst, og med ny klasse og veldig mange ulike og nye lærere er det mye usikkerhet for ham. Han trekker seg unna andre barn og har blitt redd for det meste som skjer utenfor hjemmet virker det som. Vil ikke gjøre morsomme ting lenger. Han sier det er pga magen, men virker som det er pga angst og vondt i magen pga det. Han er på skolen maks tre timer om dagen, oftest 1-2. Han har b-timer og han prøver hvertfall å få til og være i dem.

 

Jeg har dessverre ingen råd. Det er først neste uke jeg får vite mer om hva som skal settes igang rundt min sønn.

 

Anonymous poster hash: 2b0e7...9f7

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg er helt fortvilet over at man ikke kan bli innlagt og få intensiv oppfølging 24/7 når man er så syk at man ikke fungerer😢 Ukene og månedene tikker avsted og 16 åringen blir bare dårligere.

Det er så fortvilende å se at barnet har det så vondt, og at det er så vanskelig å få ennå mer hjelp 😢

 

Anonymous poster hash: 865ef...290

[Anonym bruker]

Hvilke medisiner får ungdommen da? Noen angstmedisiner kan gi voldsomme depresjoner også.. Jeg reagerte kraftig på atarax, ble nesten litt suicidal av de..  Og hva sier ungdommen selv ang hva som hjelper? Kan dere gå litt tur? Husk å få i nok næring.

Anonymous poster hash: 7c941...0fb

[Anonym bruker]

Angående innleggelse:

 

Dagens psykiatriske system er ikke lagt opp til noe behandling, slik at døgnopphold på institusjon nesten bare er oppbevaring, brannslukking og ingenting annet. Det kan virke som en god løsning, men for mange er det tvert imot enda en nedtur, og man vil ved utskrivelse begynne å jakte neste innleggelse. Ikke så på innleggelse som noen løsning med mindre hun blir fysisk selvdestruktiv eller selvmordstruet!

 

Ta kontakt med mental helse ungdom? Kanskje de har et likemannstilbud der din datter/sønn kan snakke med noen som har vært i samme situasjon.  Angstringen?

 

Skole blir selvsagt vanskelig, og kanskje noe man for en periode er nøtt til å legge på is. Kanskje bare å slippe å føle at man hver dag svikter og ikke får til det å gå på skole kan gi litt pusterom? Men, selv om hun/han slipper skole, så kanskje finne andre "ansvarsområder", slik at hun/han ikke føler seg ubrukelig? Husarbeid? Noe i forbinnelse med den idretten han/hun bedrev ? Viktig at selv om man ikke mestrer livet her og nå at man føler man mester noe. 

 

Dette er bare noen tanker fra meg. Sender deg mange klemmer. Ingen blir bedre av at du ikke sover, så se om du kan prøve å legge bekymringene dine litt vekk for natta og få deg en god natts søvn.

 

Grunnen til at jeg er så negativ til innleggelse er at jeg har vært mye innlagt sjøl, og veit hvor lite hjelp det er. Det er ofte et halmstrå å tenke på innleggelse, men det gjør sjeldent så stor forskjell... (Var min erfaring).

Anonymous poster hash: f36d1...240