Kjære damer som har vært igjennom samlivsbrudd:

[Anonym bruker]

Lurer bare på.. Er det vanlig at man tenker etter et brudd, eller rett før det skjer: "Hvem er jeg uten han"? 

Hva vil fremtiden bringe, vil jeg noensinne finne noen andre som vil ha meg?

Etter snart 4 år sammen har vi funnet ut at vi er veldig forskjellige. Forholdet er på hell.. Vi har bestilt time til parterapi grunnet et felles barn, men er redd det er for sent. Jeg bryr meg om han, men tenker helt ærlig vi fungerer best som venner, og familie. Som familie fungerer vi bra, men tror ikke det er nok for han. Har et barn fra før også, som også vil bli berørt og trodde som alenemor jeg hadde skutt gullfuglen og kunne gi barnet mitt evig stabilitet og trygghet, det er i ferd med å rakne. De siste dagene har føltes som et vakkum, vanskelig og rart å være i samme hus. I morgen har vi barnefri, og han velger å dra på byen - han som egentlig "aldri" drar ut. Når jeg spurte han om vi skal gå i terapi for å FAKTISK finne hverandre igjen, eller om vi "bare" holder sammen for barnas skyld kunne han ikke svare meg - jeg føler derfor han allerede har bestemt seg og håper terapien gjør underverker. Han foreslo til og med vi skal feire jul hver for oss, men det går ikke siden jeg har jobb i julen.....Jeg er 27 år, og trodde jeg faktisk hadde funnet en jeg ville bli gift med en gang i fremtiden - men av og til tar livet uante vendinger. Vi krangler ikke, men kommuniserer heller ikke mere, og der ligger problemet først og fremst. Han har også sagt: "Uansett hva som skjer vil du alltid være xxx sin mamma, og håper vi kan samarbeide". Jeg føler at han med hans utsagn at det på en måte allerede er slutt, før vi har prøvd terapi.  

 

Blir glad for svar. Jeg har vært gjennom samlivsbrudd før, men da har det alltid vært meg som har blitt lei og gått først, hvor enn kynisk det høres ut. 

Anonymous poster hash: 1ee1d...dde

[Anonym bruker]

Nei, jeg har aldri trengt en kjæreste for å definere meg selv.

 

Anonymous poster hash: c8f37...b76

[Anonym bruker]

Nei, jeg har aldri trengt en kjæreste for å definere meg selv.

 

Anonymous poster hash: c8f37...b76

 

Vel, takk for ditt fantastiske svar. Regner med du ikke hadde barn med noen av dem da? 

 

Anonymous poster hash: 1ee1d...dde

[Anonym bruker]

Vel, takk for ditt fantastiske svar. Regner med du ikke hadde barn med noen av dem da?  Anonymous poster hash: 1ee1d...dde

Denne tåden dreper du med ditt sure vesen.

 

Anonymous poster hash: c8f37...b76

[Anonym bruker]

Om man blir dumpet får jo selvtilliten en massiv knekk. Da tenker man jo at man aldri vil møte noen igjen, at man ikke er verdt stort.

Vet ikke hvordan det er når man selv velger og gå. Vil jo tro man tenker på om man vil møte noen, eller om man faktisk tenker at man bare vil være alene en stund

Anonymous poster hash: 6666f...c88

[Anonym bruker]

Denne tåden dreper du med ditt sure vesen.

 

Anonymous poster hash: c8f37...b76

 

Whatever..  

 

Anonymous poster hash: 1ee1d...dde

[Anonym bruker]

Denne tåden dreper du med ditt sure vesen.

 

Anonymous poster hash: c8f37...b76

Ærlig talt...

Når du svarer sånn må du regne med å få litt futt tilbake. 

Og nei jeg er ikke HI. Bare blir så oppgitt av hva folk får til å lire av seg på nettet

 

Anonymous poster hash: 6666f...c88

[Anonym bruker]

Ja, jeg tenkte det. Jeg oppdaget faktisk at jeg er redd og usikker uten han. Men da var det jeg som valgte å gå, og jeg måtte bare bli tøffere. Ikke sånn iskald tøff, men litt mer selvstendig.

 

Vi fant tilbake til hverandre etter ei stund, faktisk. Savnet mye ved hverandre. Det finnes håp.

 

Men i første omgang må du fokusere på dine gode egenskaper, utvikle det du liker ved deg selv, og komme sterkere ut av bruddet.

 

Anonymous poster hash: 13be4...955

[Gjest Antarctica]

Han vil feire jul hver for seg, han går ut (som han ellers aldri gjør) for å slippe å bli alene med deg... Vær realistisk, HI. Inni hodet hans er dette forholdet alt slutt.

[Anonym bruker]

Han vil feire jul hver for seg, han går ut (som han ellers aldri gjør) for å slippe å bli alene med deg... Vær realistisk, HI. Inni hodet hans er dette forholdet alt slutt.

 

Det er jo det jeg skriver... At jeg oppfatter det slik. Men nå har han gått med på terapi, vet ikke om det hjelper en pøkk. Synes allikevel ikke man skal gjøre det slutt fordi man er lei trynet på hverandre uten å ha prøvd terapi. Vi krangler som sagt ikke. 

 

Anonymous poster hash: 1ee1d...dde