Behøver litt råd.. 14 mnd baby vil ikke sovne selv.. :(

[Anonym bruker]

Det begynner å bli et problem at h*n har et så stort behov for nærhet som det har.

Barnet vårt må bæres og bysses i søvn i en alder av 14 mnd. Ikke bare er det svært tungt da barnet er stort og tungt for alderen, men også veldig slitsomt..!

Vi har prøvd og prøvd å legge h*n når h*n er søvnig, men det ender alltid i klikk i vinkel fra barnet, hyling, skriking, stuping ut av senga.. Nærmest umiddelbart etter vi har gått ut.

Vi har forsøkt å sitte ved siden av sengen til det roer seg, men problemet er at h*n ikke roer seg før vi har tatt opp. Det ender som regel i raserianfall fra barnet eller hysterisk gråt fordi det ikke får opp i armene.

 

Bakgrunn her er at barnet har vært svært mye plaget av luftsmerter i magen på kveld og natt. Noe som har gjort at det har måttet bli bært svært mye for å få trøst og for å hjelpe å få ut lufta i magen.

Denne biten er snart over nå heldigvis. Vi og barnet har fått hjelp og det er nå nesten bra.

Men likevel er det som om barnet er livredd for å bli lagt ned alene og da det har opplevd å våkne av smerter er jo dette forståelig.

Men hva i all verden skal vi gjøre?

 

Må legge til at barnet sovnet veldig fint av seg selv om natten frem til 6-7 mnd alder, da det ble introdusert for middagsmat og luftsmertene startet å komme.

 

Takknemlig for råd og håper på ordentlige svar

 

Anonymous poster hash: fde7b...a83

[Anonym bruker]

Hei

Har du sjekket ut en gruppe på Facebook som heter sove uten gråt? De har all verdens råd og mange som har ssmme erfaringer og kan komme med spesifikke råd.

Evt kan du teste ut opp ned metoden:)

Lykke til, er slitsomt for både armer og rygg, og bedre for mor og barn om barnet kan finne roen selv.. eller ved litt hjelp i sengen

 

Anonymous poster hash: d6c6d...f26

[Anonym bruker]

Vi hadde samme problem.

 

Etter en samtale med sovekarin (Beste dama man kan ringe til ved søvnproblemer hos barn), gikk det som en lek.

Vi begynte kl 6, med å skru av tv og annen elektronik, pusset tenner, leste bok og sang på sengekanten, sa godnatt og gikk ut. Barnet skrek, vi gikk tilbake, la barnet ned, smilte og sa "Godnatt", la barnet tilbake, ventet 1 min, gikk inn igjen, gjentok prosedyren, ut, vente 1 minutt, inn legge barnet ned, ut..

 

Etter 3 kvelder var barnet helt inne i rytmen, med tannpuss, sang, og sovne selv. Men, aldri løft barnet opp. Da skyter man seg selv i foten.

 

Anonymous poster hash: 9bce1...a5c

[Anonym bruker]

Følg hjertet ditt. Jeg tenker at det kan bli en drastisk overgang for barnet at du bare legger ned i senga og går, når det er vant med 100% nærhet. Sjekk ut opptreden metoden og test, er ikke verre. Kveldsrutiner er super viktig, så de skjønner at aha,nå skal jeg sove. Her er det varm melk til barnetv, tannpuss,synge 3 sanger og så legge. Hun har aldri sovnet enkelt,bysset i mange månder!vi brukte opptreden metoden og det ordna seg. De må jo også få lov å sutre litt i senga,men du hører jo forskjell på det og gråt. Jeg måtte en stund sitte ved senga og holde litt på henne, så kunne jeg flytte meg mot døra og så ut.

 

Anonymous poster hash: d6c6d...f26

[Chupa chups]

Hysterisk gråt på alle mine 3 barn om jeg gikk ut før de hadde sovnet, fram til 1,5-års alder. (Helt selvforskyldt og ikke et problem for oss, forøvtig, fordi jeg har ammet de i søvn fram til den alderen). Vi har da begynt med legging uten pupp men med oss ved siden av de i senga, for så å gradvis å flytte oss lenger unna senga imens de sovner. Dette har vi gjort over en periode på noen uker. Ikke planer om jeg går fra et gråtende barn i leggesituasjonen. Da får det heller ta litt lenger tid.

Poenget er at du er ikke alene og det blir bedre, fortere enn du aner, med litt tid og mye kos gjør det som føles rettest for dere.

[Anonym bruker]

H*n?!

 

Anonymous poster hash: 61028...7c1

[Appelsinpiken]

Hva om en av dere ligger sammen med han til han sovner? Det har vi gjort med alle våre til de nærmer seg tre år. Rundt den tiden holder det å lese en bok og synge nattasangen.