Klare å slanke meg når jeg sliter med depresjon?

[Anonym bruker]

Noen som har klart det? Blir mer deprimert av at jeg legger mer og mer på meg, ikke klarer å spise sunt, trene, blir en vond sirkel. Trøstespiser en del. Vil helst ikke vise meg ute blant folk, mye av klærne er blitt for små så jeg går mye i det samme og føler meg elendig.

 

Anonymous poster hash: 6cba0...611

[Anonym bruker]

Har det akkurat som deg. Deprimert og sliten. Burde slanke meg minst 15 kilo, helst mer. Men det er ikke enkelt når man har det vondt.... Måtte i et stort selskap i helgen, og følte at alle så på meg, og så hvor tjukk og feit jeg er blitt....

 

Så ingen gode råd her, bare en stor klem

Anonymous poster hash: 32553...36e

[Anonym bruker]

Jeg har ikke greid det. Men sett små og realistiske mål. 

Anonymous poster hash: 576d1...7c5

[Anonym bruker]

Hm, i retrospekt var det kun -20 kg som var positivt med depresjonen jeg opplevde i en vanskelig tid.

Rådet er vel det samme som til alle andre som vil slanke seg - tell kalorier og slutt med drittmaten.

Så enkelt og så vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 309be...d6f

[Anonym bruker]

Ja leser at det er vanlig å miste appetitten når man er deprimert, her er det omvendt, maten er det eneste jeg ser fram til i løpet av dagen. Får bare prøve videre, ikke lyst å bli større nå. HI

 

Anonymous poster hash: 6cba0...611

[Anonym bruker]

Ja leser at det er vanlig å miste appetitten når man er deprimert, her er det omvendt, maten er det eneste jeg ser fram til i løpet av dagen. Får bare prøve videre, ikke lyst å bli større nå. HI

 

Anonymous poster hash: 6cba0...611

 

Samme her. Har dessverre ikke mistet matlysten....

 

Anonymous poster hash: 32553...36e

[Chupa chups]

Jeg har trent meg gjennom kjærlighetssorg to ganger. Et knust hjerte heles faktisk fortere om man kommer seg på trening/treningssenteret så ofte som mulig og trener seg 'frisk'. Man får et helt annet fokus, og fysisk aktivitet er fantastisk medisin for et slitent hode og hjerte. For meg var det ofte smertefullt å dra meg ut av sofaen og på trening midt i den verste sorgen, men jeg VISSTE at alt ville føles litt bedre etterpå. I tillegg til at jeg kunne trøstespise bittelitt med god samvittighet😊

Vet ikke om dette også kan gjelde depresjon, men kjærlighetssorg føles jaggu som depresjon, spør du meg.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd, det gikk fint så lenge jeg hadde hode over vann. Men nå det ble for mye falt jeg tilbake igjen og klarte ikke å la vær å spise. Skulle ønske at jeg mistet matlysten når ting ble tunge og ikke få lyst til å spise mer.

 

Anonymous poster hash: 22f2d...a91

[Anonym bruker]

Det er faktisk ganske godt dokumentert at trening hjelper mot depresjon.

Kanskje dy heller skal begynne å trene i stedet for å slanke deg?

 

Anonymous poster hash: 47285...3d3

[Anonym bruker]

Jeg lurer også. Mat = meningen med livet nå for tiden. Det eneste jeg gleder meg til er å spise. Helst i senga/på sofaen. Jeg har ikke ork til å planlegge sunn mat, jeg har ikke ork til å trene, jeg har ikke ork til noen ting. Nå begynner det å bli kaldt også, og da blir jeg enda mer apatisk og får vondter i kroppen osv.

 

Anonymous poster hash: 3c436...5d3

[Anonym bruker]

Hvis du går inn i en livsstilsendring med innstillingen om at depresjonen vil ødelegge for deg så vil den mest sannsynlig gjøre nettopp det.

 

Jeg skriver livsstilsendring siden dietter og raske "løsninger" aldri fungerer. Går du inn i det med åpne og realistiske øyne, for å få det bedre, så er jeg sikker på at du vil klare det!

 

Husk å starte fornuftig og forsiktig, ellers risikerer du å miste motet og gå på en smell. Sett deg små delmål og fokuser på at du gjør dette for å få det bedre selv, fysisk og psykisk. Litt er bedre enn ingenting, for mye er verre enn ingenting.

 

Anonymous poster hash: b6c81...f6d

[Mostly Harmless]

Jeg tenker det er viktig at eventuelle mål er så realistiske som mulig ut fra hvor dypt deprimert du er. Er du der at du jobber noe, eller er du der at å komme seg ut av senga er en kjempeutfordring? Hva med å ha fokus på å bedre hverdagen, fremfor direkte å slanke seg? Kanskje er det realistisk å dra på treningssenter noen ganger i uka, kanskje holder det å skulle utenfor døra hver dag. Kanskje klarer du å legge om kostholdet, kanskje holder det å kjøpe inn mindre snacks.

 

Jeg tenker det er greit å gi deg selv oppgaver som presser deg litt og er et steg opp fra der du er nå, men som du bedømmer skal være mulig å lykkes med. Følelse av mislykkethet er dårlige saker for depresjonen, så det viktig at du prøver å tenke gode tanker om deg selv uansett hvordan dagen blir. Det kommer alltid en ny dag da du kan starte igjen.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar! Jeg er i jobb, har to barn også så tvinges opp på morgenen. Har prøvd å ta litt tak nå, spiser sunt ca halve dagen i det minste, blir tyngre utover og mot kveld. Merker jo at jeg får det bedre også psykisk når jeg spiser sunn mat, likevel har jeg hele tiden dette suget etter sjokolade særlig.. Vet at trening hjelper meg mye ang depresjon, men det er akkurat når jeg er nede at jeg ikke klarer å komme meg i vei, jeg er så sliten nå, jobb og unger tar alt jeg har av energi. Når de er i seng trøstespiser jeg pga stress og at jeg er lei meg og så legger meg kjempetidlig fordi jeg er helt utkjørt. Så når jeg skal få trent er et mysterium akkurat nå. Vet det sikkert er unnskyldninger men hele kroppen føles utmattet

 

Anonymous poster hash: 6cba0...611

[Anonym bruker]

Skjønner at det er vanskelig å snu den sirkelen og det er så fælt å føle at man bare blir større og større. Jeg har akkurat startet en snuoperasjon selv etter å ha spist på meg 10kg gjennom lang tids sykdom. Jeg kan ikke jobbe og ikke trene, men jeg går tur så ofte jeg orker. Frisk luft og rolig bevegelse er godt for kropp og sjel.

 

Hvordan jeg klarte å snu min ekstreme sjokoladeavhengighet var at jeg bestemte meg for at jeg ikke ville bli større.

Så jeg avtalte med meg selv at jeg i begynnelsen kunne spise så mye mat jeg ville, så lenge jeg ikke tydde til godteri. De første dagene ble det mye knekkebrød med syltetøy på kvelden, noen never nøtter her og der og te med honning, men etter 3-4 dager gikk det lettere og maten inntaket regulerte seg til mer normalt inntak. Gleder meg fortsatt veldig til måltider, men koser meg med mat i passe mengde i stedet for godteri. Passer på å spise masse grønnsaker sammen med maten og lager enkel mat som jeg liker. Sunn mat er faktisk mye bedre enn alternativet.

 

Ikke tenk at du skal "prøve" å ta tak. Bare ta tak, for hva er egentlig alternativet?

Anonymous poster hash: 089cc...2fc

[Anonym bruker]

Takk for råd, egentlig ganske lurt det med å spise mer mat istedet for godteri for å avvenne seg. Jeg har mange ganger gjort omvendt, dropper måltider for å spise godis..Men livredd jeg skal legge enda mer på meg da, når jeg først fråtser så FRÅTSER jeg, har ikke bunn, kan spise sykt mye til at jeg ikke er såå stor (enda). Er nesten 10 kg over der jeg ønsker å være og har pleid å være, vil stoppe dette nå. Når jeg kjenner meg langt nede så blåser jeg i det, ingenting betyr noe da, jeg vil nesten straffe meg selv, spiser til jeg er kvalm og enda litt til, og føler meg mislykket på nok et punkt, blir enda mer nede.

 

Anonymous poster hash: 6cba0...611

[Anonym bruker]

Takk for råd, egentlig ganske lurt det med å spise mer mat istedet for godteri for å avvenne seg. Jeg har mange ganger gjort omvendt, dropper måltider for å spise godis..Men livredd jeg skal legge enda mer på meg da, når jeg først fråtser så FRÅTSER jeg, har ikke bunn, kan spise sykt mye til at jeg ikke er såå stor (enda). Er nesten 10 kg over der jeg ønsker å være og har pleid å være, vil stoppe dette nå. Når jeg kjenner meg langt nede så blåser jeg i det, ingenting betyr noe da, jeg vil nesten straffe meg selv, spiser til jeg er kvalm og enda litt til, og føler meg mislykket på nok et punkt, blir enda mer nede.

 

Anonymous poster hash: 6cba0...611

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, har mange mislykkede forsøk bak meg og vet ikke helt hvorfor akkurat denne gangen ble annerledes. Men jeg bare bestemte meg. Nok er nok, unner jeg ikke meg selv å være fornøyd med meg selv? Alle har bedre humør når de spiser sunn mat som gir næring. Og jeg vil jo ha en sunn kropp som kan leve lenge. Jeg skriver dagbok, skriver om alle følelser rundt mat og kropp osv. Leser det ikke etterpå, bare får det ut ved å sette det på papiret. Og kaster det etter et par dager, men skriver som regel litt hver dag. Kanskje det kan hjelpe deg?

 

Anonymous poster hash: 089cc...2fc

[Anonym bruker]

Jeg tror kampen mot kiloene er veldig vanskelig å ta mens man er deprimert. Jeg slet veldig. Orket ikke trene eller røre på meg. Var så sliten. Jeg overspiste, spesielt sjokolade. Så fikk jeg dårlig samvittighet, og ble mer deprimert. Til slutt ga jeg meg. Jeg tenkte at jeg måtte fokusere på å komme meg ut av depresjonen før jeg tok tak i noe annet, for depresjonen frarøvet meg motivasjon og viljestyrke.

 

Jeg fikk det mye bedre med meg selv når jeg sluttet å ha så dårlig samvittighet hele tiden. Overspisingen ble litt mindre også. Jeg la på meg ja, men det hadde jeg nok gjort uansett. Nå er jeg mye bedre og har greid å ta tak i kosthold og trening. Jeg ser at jeg hadde det vondt nok da jeg var deprimert, og at jeg kjempet en annen kamp da enn nå, som krevde så mye mer.

 

Tenker du skal prøve å bli frisk først. Spis gjerne sunne ting, for det er bra å få i seg sunn mat selv om man skeier ut med dritt etterpå. Og tren hvis du klarer. Men ikke fokuser på vekta. Den er mye lettere å ta tak i etterpå.

 

Anonymous poster hash: 5d5eb...93d

[Anonym bruker]

Takk for råd, egentlig ganske lurt det med å spise mer mat istedet for godteri for å avvenne seg. Jeg har mange ganger gjort omvendt, dropper måltider for å spise godis..Men livredd jeg skal legge enda mer på meg da, når jeg først fråtser så FRÅTSER jeg, har ikke bunn, kan spise sykt mye til at jeg ikke er såå stor (enda). Er nesten 10 kg over der jeg ønsker å være og har pleid å være, vil stoppe dette nå. Når jeg kjenner meg langt nede så blåser jeg i det, ingenting betyr noe da, jeg vil nesten straffe meg selv, spiser til jeg er kvalm og enda litt til, og føler meg mislykket på nok et punkt, blir enda mer nede.

 

Anonymous poster hash: 6cba0...611

 

Jeg tror de rådene nr. 14 kom med er gode. Når du hopper over måltider eller spiser veldig lite til noen måltider, da vil du få et ustabilt blodsukker. Kroppen og hjernen din vil da fortelle deg neste gang du spiser at nå må du sørge for å få i deg NOK - og dermed fråtser du. Så selv om fråtsingen kan være delvis for å døyve følelsene dine, så kan det være like mye helt naturlige fysiologiske prosesser i kroppen din fordi du ikke spiser sunn og nok mat.

Lever man med ustabilt blodsukker så kan man også bli mer deprimert av det.

Og når kroppens "overlevelsesmekanisme" forteller deg å fråtse fordi du har droppet mat, da får du trolig dårlig samvittighet og tror det bare er dårlig selvkontroll og dermed får dårligere selvbilde - mens det egentlig er kroppen din som prøver å fortelle deg at du må spise riktig resten av dagen. Dvs. hvis du begynner å spise riktig for kroppen din, så tror jeg at du vil oppdage at den selvkontrollen din ikke er så dårlig som du tror nå.  For meg var i hvert fall akkurat dette en kjempeoppdagelse. Det var ikke jeg som hadde dårlig selvkontroll, jeg spiste bare så feil at kroppen og hjernen min brukte alle virkemidler til å gi meg sug for å spise nok, selv om det var aldri så usunt og bare fikk meg til å føle meg verre på alle måter (bebreidet meg selv, fikk dårligere selvtillit/-bilde, mindre og mindre tro på meg selv).

Så bestem deg for at du fra nå av skal spise riktigere og sunnere. Du kan spise god mat som også er sunn, og en del kan også stagge søtsuget.

 

Pass på at du får i deg nok omega3 hver eneste dag (gjennom mat og ev. også tilskudd), det kan hjelpe både mot depresjon og virke positivt på vekten. Har du fått sjekket D-vitaminnivåene dine hos legen? Hvis ikke få det sjekket neste gang du er hos legen. Uansett bør du ta tilskudd daglig for å passe på at du får i deg nok gjennom vinterhalvåret. Lave nivåer av D-vitaminer kan også gi depresjon og overvekt og lite energi.

 

Når barna dine har lagt seg om kvelden, bestem deg for at du hver dag skal gjøre én treningsøvelse før du setter deg ned.

F.eks. knebøy 2 x 10 på mandag, planken så lenge du greier tirsdag, firstående diagonalstrekk på onsdag 2 x 10, bekkenhev 2 x 10 torsdag, push-up så mange du greier fredag. Antallet er egentlig ikke så viktig, om du gjør bare noen få repetisjoner så er det mange flere enn ingen Og får du ikke gjort det en dag, ikke snakk stygt til deg selv, bare avtal med deg selv at du gjør det dagen etterpå.

Og prøv å få litt dagslys ute hver dag. Ut på tur i helgene med ungene. Lek ute med barna om mulig ellers.

 

Som en over sa, tenk livsstilsendring, da vil du gå ned på sikt, og du legger også av deg presset om å måtte prestere.

 

 

Anonymous poster hash: e8de0...b19

[Anonym bruker]

Tuuusen takk for gode råd, tar det til meg. Har siste uka begynt å ta omega3 kapsler pluss D vitamin, vet jeg hadde mangel på dette sist jeg var hos legen så har det sikkert nå også. Hadde også litt lite folat tror jeg det var? Men ikke sikkert det har noe særlig stor innvirkning, mer grønne grønnsaker sa hun da. Skal prøve å lage en plan og enkle løsninger for meg selv, merker at det er enklere å spise riktig hvis jeg vet hva jeg bør spise og at det er lett tilgjengelig. Jeg har egentlig en del kunnskap om mat og hva som er bra, bare at det ofte blir for tidkrevende som gjør at jeg faller av når depresjonen blir for inntredende. Skal virkelig gjøre et forsøk nå, tenke livsstil, sunne valg og ikke straffe meg selv om jeg skeier litt ut. Og trening, det med en øvelse eller en gåtur er jo mulig om jeg ikke klarer mer, jeg har lett for å tenke alt eller ingenting, i gode perioder trener jeg nemlig mye og "skikkelig" hvis jeg kan si det slik.

 

Sukk så lei av å leve med tilbakevendende depresjon, for prøve å snu om og tenke at jeg lever med tilbakevendende gode perioder også..

 

Igjen takk for at dere tok dere tid til å skrive til meg <3

 

Anonymous poster hash: 6cba0...611

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det kan jo faktisk være en vei ut. Da blir fokuset på noe du kan mestre. Nemlig det å gå ned i vekt. Hvis du i tillegg til å legge om kostholdet, da også kommer deg ut i skogen (som har beviselig effekt for deprimerte), så kan det hende at du ender opp med resultatet:

 

Slank OG ikke deprimert lengre!

 

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 64e11...1ec