Svangerskap og tilknytning.. Er ulykkelig.

[Anonym bruker]

Føler meg helt ulykkelig.. Har så dårlig samvittighet. Venter en liten gutt og vi er veldig glade etter tre år med prøving, men jeg føler meg ikke lykkelig. Alle forventer at jeg er i en lykkelig gravidboble og jeg sliter med å leve opp til forventningene..

 

Jeg er glad og ser frem til å få barn. Men mest av alt ser jeg frem til å bli ferdig med denne graviditeten.. Jeg er over halvveis og formen er elendig enda. Blir kvalm når jeg kjenner spark, men kjenner etter likevel fordi jeg syns det er spennende. Jobber redusert og hatet det, er ikke sosial og hater det. Alt jeg så frem til kjenner jeg ingen glede over..

 

Noen?? Er jeg helt alene om slike følelser? Går det over?

 

Anonymous poster hash: 4e29d...7b3

[Anonym bruker]

Synes du skal snakke med legen din eller noen på helsestasjonen avhengig av hvor du blir fulgt opp i svangerskapet. Hvis det du føler er en type fødselsdepresjon/barseldepresjon så er det viktig å få hjelp. 

Anonymous poster hash: ec6f3...6db

[Anonym bruker]

Dette har jeg kun hørt etter samtaler med langtidsprøvere.

Flere av de sier at de drømte om dette vidunderlige fantastiske barnet og gledet seg så utrolig til å gå gravid og så på det gjennom rosa briller. Så når de ble gravide så var det slett ikke som de trodde, de var kvalme, trøtte og uvel, ja akkurat som alle andre.

De fikk nok litt sjokk og flere ble nesten deprimerte for dette skulle jo være verdens lykkeligste tid og i steden var de bare dårlige.

Helsigvis ble alt bra igjen når babyen kom og det var rett inn i den rosa bobla igjen, hehe

Ikke ha dårlig samvittighet, det er helt normalt å ha negative tanker, å være møkk lei og å ikke like å gå gravid.

 

 

Anonymous poster hash: 094d9...a8b

[Anonym bruker]

Ps: føler du deg veldig nedfor så kontakt jm/lege for samtale

 

Anonymous poster hash: 094d9...a8b

[Anonym bruker]

Tusen takk fine dere ❤️

 

Anonymous poster hash: 4e29d...7b3

[Anonym bruker]

Snakk med noen! Mye hormoner og tull under og etter en graviditet. Jeg hadde nedturen etter at barnet ble født. Det var jo ikke sånn som jeg trodde det skulle være... Gikk heldigvis over da, men har tidvis dårlig samvittighet fordi at jeg var så "fjern" de første månedene...

Anonymous poster hash: 621dc...146

[Fandens Oldemor]

 

Snakk med noen! Mye hormoner og tull under og etter en graviditet. Jeg hadde nedturen etter at barnet ble født. Det var jo ikke sånn som jeg trodde det skulle være... Gikk heldigvis over da, men har tidvis dårlig samvittighet fordi at jeg var så "fjern" de første månedene...

 

Anonymous poster hash: 621dc...146

Enig. Det er mye merkelig man kan føle og mene under og etter graviditet. Man må nesten bare huske på at det ikke nødvendigvis er ekte selv om det kjennes sånn ut. Men snakk med noen, det er kjempetungt å gå alene med slike tanker.

[Anonym bruker]

Føler meg helt ulykkelig.. Har så dårlig samvittighet. Venter en liten gutt og vi er veldig glade etter tre år med prøving, men jeg føler meg ikke lykkelig. Alle forventer at jeg er i en lykkelig gravidboble og jeg sliter med å leve opp til forventningene..

 

Jeg er glad og ser frem til å få barn. Men mest av alt ser jeg frem til å bli ferdig med denne graviditeten.. Jeg er over halvveis og formen er elendig enda. Blir kvalm når jeg kjenner spark, men kjenner etter likevel fordi jeg syns det er spennende. Jobber redusert og hatet det, er ikke sosial og hater det. Alt jeg så frem til kjenner jeg ingen glede over..

 

Noen?? Er jeg helt alene om slike følelser? Går det over?

 

Anonymous poster hash: 4e29d...7b3

Legen min sa at det er mange flere enn man tror som ikke klarer å være lykkelige under svangerskapet, selv om barnet er ønsket og planlagt. Og forventningene fra omverdenen om at man skal være så jævla lykkelig, gjør det bare verre, for da må man fake i tillegg.

 

Anonymous poster hash: f880d...f51

[Anonym bruker]

Om man lengter og gleder seg for mye, så blir fallhøyden stor. De som har trengt assistert befruktning er f.eks. statistisk sett mer utsatt for fødselsdepresjon.

 

Når det er sagt er det store individuelle forskjeller på hva man føler under svangerskapet, og det snur ofte totalt når babyen er ute.

Anonymous poster hash: 95813...a37

[Anonym bruker]

Min første var prøverør. Jeg forventet å være lykkelig. Var nesten bare likegyldig.. :-| Var ingen god følelse. Gikk hele tiden og ventet på at NÅ! NÅ! skal jeg bli lykkelig! Tok et par måneder etter fødsel før lykkefølelsen kom mer og mer. Var fullstendig overveldende å bli mamma. 

 

Min andre var også prøverør. Var likegyldig da også, men da forventet jeg det. Skjønte at dette kom av hormoner. var helt fullstendig flat. Ingenting var gøy. Scoret nesten "høyt" nok på testen hos jordmor til å komme inn til  samtaler for svangerskapsdepresjon. Tok noen måneder etter fødsel før følelsene og hormonene var på plass igjen. Men jeg ble heldigvis ikke så syk at jeg ikke klarte å kose og kosesnakke med guttene mine.

 

Denne tredje graviditeten er også prøverør. Og helt fullstendig uventet så er jeg vanvittig lykkelig!! Koser meg med kvalmen, skikkelig rosa boble som alle snakker om.       Ordentlig bonus. Hadde forventet enda 9 flate måneder.. 

Men snakk med noen. Det hjelper! Jeg snakket masse med jordmor i svangerskap nr 2 og det hjalp. 

Anonymous poster hash: 398e2...dcb