Hvor har jeg feilet? Bortskjemt barn(?)

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn. De tre eldste har alltid vært veldig takknemlig for alt de har fått. Jeg kan fortsatt komme hjem fra en handletur og rope ned f.eks. 14-åringen og gi ham en pakke med nye sokker, noe han trenger, og han gir meg en klem, takker og ser oppriktig glad ut for sokkene. Kan til og med vise dem fram for de andre. Eller jeg har en sjokoladeplate og de får hver sin rad med sjokolade. De takker, stråler opp og er så fornøyde.

 

Vi har alltid vært nøye med å oppdra barna til å være takknemlig for det de får, og huske på at det er tanken bak som teller og at mange slett ikke har det så godt som de har det. Vi har også vektlagt at barna aldri får grine seg til noe i butikker, og at man skal kunne gå i f.eks. en lekebutikk uten at de får noe.

 

Men så har vi minsten. Hun er nå 7 år og er helt ulikt de eldste. Selv om hun ikke har fått noe mer enn dem, aldri får grine seg til noe, ikke er vant til å bli overøst av gaver eller ting, så er hun altså rett og slett litt ufrdragelig på akkurat dette området. Ellers er hun blid, omtenksom, flink til å dele osv, men å få ting? Helt forferdelig. Får hun f.eks. en liten kindersjokolade av meg (uten at hun har spurt), så er det "Hvorfor får jeg bare en?", eller "Hvorfor får jeg bare en liten sjokolade og ikke en stor?". Da vi for eksempel var og bowlet med noen av barna i helgen (det er dyrt, så vi gjør det ikke så ofte) så var det syting og klaging over hvorfor hun ikke kunne så slush og is og prøve den og den og den spilemaskinen i tillegg.

 

Jeg blir rett og slett litt sprø! Det er ikke noe hyggelig å gi henne ting, eller ta henne med på ting, for det er liksom aldri godt nok. Jeg har selvsagt forsøkt å snakke med henne om dette, forklart grundig at det ikke er gøy å gi ting til noen som bare blir sur, og hun nikker og forstår - da, helt til neste gang. Det er bare så rart, for hun er skikkelig omtenksom og god på å dele og alt ellers, men har da overhode ikke evnen til å ta i mot gaver, ting og opplevelser på en hyggelig og god måte. Hva i alle dager kan vi gjøre? Hvor har vi trådt feil?

Anonymous poster hash: 9682a...7c5

[Anonym bruker]

Venter spent på svarene da jeg har en 5-åring som er HELT identisk. Har dessverre ikke snøring om hva det skyldes.

Anonymous poster hash: 78b9d...6b6

[Anonym bruker]

Kanskje dere ikke har feilet. Kanskje det bare er sånn hun er. Noen ganger må vi innse at barna våre har usympatiske trekk som vi ikke skjønner hvor kommer fra, og alt kan jo ikke tilskrives oppdragelse. Tenk hvor utrolig forskjellige søsken kan være. Forhåpentligvis lærer de å oppføre seg når de blir litt eldre.

 

Anonymous poster hash: 80eca...dce

[Mamma til 2 søte]

Har ei på 6 som er lik. Og for vår del har det lite med oppdragelsen å gjøre. Hun har vært sånn i ca 1 år, så håper det går over. Hun "glemmer" å si takk noe Hu aldri gjorde før. Og her er det også litt sånn "Hvorfor får jeg så lite"-mentalitet. Blir sprø! "Jeg får jo aldri ditt og datt" (da har hun spurt om noe kanskje 3 ganger og jeg har svart nei), dette er da for henne aldri. Gir henne også begrunnelse, bla det er snart jul og bursdag osv (noe jeg ikke mener skal være nødvendig, da man må tåle å få nei uten grunn noen ganger, men jeg må jo visstnok prøve å være pedagogisk oppi alt dette, noe som ikke funker🙈).

[Anonym bruker]

Ingen råd her, men følger også med tråden for det er det samme med 10 åringen i huset. De ti mindre søsknene er ikke slik..

 

Anonymous poster hash: 4eb19...4ee

[Anonym bruker]

Ingen råd her, men følger også med tråden for det er det samme med 10 åringen i huset. De ti mindre søsknene er ikke slik..

 

Anonymous poster hash: 4eb19...4ee

 

Trollemor, er det deg?

 

Anonymous poster hash: cb70c...6b6

[Anonym bruker]

Ta tilbake det du gir! Og ikke gi det på nytt for mottakeren fremviser takknemlighet og glede over å få! Pipa får nok straks en annen lyd. Si; jeg gir bare til de som blir glad for å få!

 

Anonymous poster hash: c9871...716

[Anonym bruker]

Vi har litt det samme her i hus. Vi har vel egentlig mindre og mindre av det. Bare fortsett å snakke med henne om det og til slutt så renner det nok inn i topplokket.

 

 

Anonymous poster hash: c6473...670

[Gjest Antarctica]

Hadde en som prøvde seg litt sånn i en meget kort periode (typisk i 6-årsalderen).

 

Vi svarte konsekvent "jaså, hvis sjokoladen ikke passer deg, tar jeg den selv", eller lign. Han ga seg fort.

[Anonym bruker]

Datteren vår på 7 er også slik. Sønnen vår er som dine eldste.

 

Om datteren vår ikke er fornøyd med det hun får, tar vi det tilbake. Får hun f.eks en sjokolade, men er ikke fornøyd med størrelsen, da tar jeg den selv. Og da hjelper det ikke emd grining. Vil ikke du ha den, nei da tar jeg den.

 

Er man på bowling, sier du: dette er det vi skal gjøre. Vis kal bolle og kose oss. Passer det ikke deg, kan du og jeg bli hjemme og kjede oss.

 

Ta tilbake det du gir om hun ikke viser takknemlighet. Og ikke gi det tilbake om hun bråsnur og plutselig er superglad.

Du kan også droppe å gi henne ting i utgangspunktet.

Litt slemt kanskje, men da snur hun i allefall fort.

Kjøp en sjokolade til de andre barna men ikke til henne. Forklar henne at de andre blir alltid så glad for det de får, selv om det bare er en liten ting, mens hun blir sur. Og da gidder du ikke å kjøpe noe til henne.

 

Vi horde det - og det gikk over med en gang!

 

Anonymous poster hash: 44912...9c4

[Anonym bruker]

Jeg svarte i den andre tråden. Beskrev to barn som er totalt forskjellige når det kommer til krav og takknemlighet.

Enig med hun over som sier at barn er forskjellige. At noen har usympatiske trekk de er født med , og som kanskje blir forsterket av plass i søskenflokken. Min lille materialist er tvilling, og har vært opptatt med å gråte til seg ting fra hun ble født, på bekostning av tvillingsøsteren. :/

 

Anonymous poster hash: 5f308...315

[Anonym bruker]

Gråte= gråle

 

Anonymous poster hash: 5f308...315